.
31. juli 2007
Hvaltann/hvalross over landegrensene
En eBay-selger i Florida mistet motet i dag. Jeg hadde bydd på en enkel Hakon Blikstad-kniv med skaft i hvalrosstann, og med litt scrimshaw: bilde av en grønlandshval på den ene siden og en spermhval på den andre. Og med lærslire. Ikke det helt store, men iallfall en kniv til noen få tusen.
Men så var det dette med landegrenser, CITES, og ulovlig handel med fredede dyr.
Dessuten har Florida et eget forbud mot eksport av hvaltenner, gamle eller nye. Men dette er jo hvalross og ikke hval? Og dessuten: Kniven er jo fra 1800-tallet?
Florida, som jo ikke akkurat er hvalrossens hjemland, har ikke forbud mot eksport av hvalrosstann, bare av hvaltann. Og siden denne kniven er laget omkring 1880 (med "Throndhjem" på bladet), har den ikke truet noe dyr siden dengang det var tillatt å true dem. Men da må man kunne dokumentere at det er hvalross og ikke hval, og det er ikke engang sikkert at det hjelper. Man kan ikke regne med at en toller i Florida kan se forskjellen, og kanskje han vil argumentere med at hvalross i slike tilfeller skal regnes som hval.
Når en kniv er laget av tann fra spermhval (den hvalen som hvaltennene i knivene våre kommer fra) i stedet for hvalross, er det et annet moment: Det kan knapt tenkes at noen spermhval i historien er blitt drept for tennenes skyld, i motsetning til hvalross og elefant. Hvis reglene er laget for å beskytte bestanden av spermhval, kan man se bort fra tennene. Men når reglene ikke ser bort fra dette, kan heller ikke vi gjøre det.
Uansett: Selgeren tok ikke sjansen på å bli rotet borti noe, og kniven blir i Florida.
Noen av dagens knivmakere bruker fossil hvalrosstann, som er tillatt. Problemet er at du kan komme opp i en ubehagelig krangel om tannen virkelig er fossil og ikke fra et nyere dyr.
Kniver av bein, tann eller gevir har i Norge alltid hatt fellesbetegnelsen "beinkniv". Det er et bra ord i denne sammenhengen, for jeg har ennå ikke hørt om noen som har fått problemer i tollen med en gammel "bone knife". Skulle det bli noe problem, løser det seg til slutt når det kan dokumenteres at kniven er gammel, som de jo alltid er når vi kjøper hjem igjen norske kniver fra utlandet. Men dette "til slutt" kan riktignok bli lenge å vente på.
Elefant, som var hovedleverandøren av elfenben, gir det samme problemet som andre dyr med brukbare tenner. Forbudt å sende over grenser, og håndhevet strengere enn noe. Ligg unna.
Mammut, derimot, er et supert dyr. Tann derfra er ikke vanlig i gamle kniver, men for nåtidige knivmakere er dette et materiale som egner seg godt. Fin overflate, ofte fin farge, ganske stabilt, og bra å skjære i. Men det som først og fremst gjør mammut så super (bortsett fra at du kanskje må dokumentere at det virkelig er mammut eller et annet utdødd, elefantlignende dyr), er at den er lov å sende over hele verden:
For mammut er ikke en truet dyreart!
