14. oktober 2007 (endret litt 28. september 2011)



Kniver fra Setesdal


Kniver fra Setesdal vet jeg fint lite om. Men hvem er det nå egentlig som kan ramse opp fem knivmakere derfra? Eller tre? Det stopper gjerne med Olaus Bakken, eller iallfall med Olav Vesto.

På Elverum i 2007 var det to svært interessante kniver fra Setesdal. De var til salgs, og mange vil ha dem, men prisen? Hvem vet hva man skal gi for slike kniver? Det eneste sikre er at de ikke blir billige. Det endte med at de ikke ble solgt.

Men først viser jeg denne som ble med hjem fra Kongsbergmarken 2007:




Olaus Bakken


En ganske enkel kniv laget av Olaus Bakken (1894-1969), fra Iveland i nedre Setesdal.


















Karakteristisk slirefasong for Bakken, og for Setesdal forøvrig, med bredere blad-del enn skaftdel. Og med rette sider i nedre slireholk, som her. Skaftet på de kanter har en tendens til å være kraftigere mot enden enn mot bladet.

Bakken er en ganske populær knivmaker som man gjerne vil ha et eksemplar fra i samlingen. Og denne ene Bakken-kniven man skal ha, bør helst være gravert. Men kniven på bildene er bare så velgjort at jeg ville foretrekke den i stedet. Alle tilpasninger nydelig utført, sideskinnene pent felt inn. Tydelig og bra stempel. Lakkert, flammet tre, jeg har ikke helt bestemt meg for hva slags. Og billigere enn en tilsvarende kniv med gravering. Altså min ene fra Olaus Bakken.

Dette flammetreet. Det er jo ofte brukt flammelønn eller flammebjørk, men her gjetter jeg at det er noe annet. Både osp og kastanje kan ha flammer som dette, og det kan også mer eller mindre kjente parktrær og hagetrær av mange slag. En gang jeg var hjemme hos Mads Marcussen (1908-1992) i Gjeving i Aust-Agder, viste han meg et helt lager av flammeosp. Flammeask er lett å kjenne igjen fordi den har den vanlige askestrukturen på tvers av flammene, men de andre kan være vriene.

Dette skal ikke bli enklere for dem som vil studere knivene fra våre dagers knivmakere, nå som vi får inn alle slags rare eksotiske treslag, også en del med flammer.




Treslire fra 1882


Her er en treslire med nysølvholker. Jeg tok bilder av den på et pinsetreff på Eidsfoss for mange år siden.










Mye artig dekor her. Hvem våger å lage noe sånt nå?

Eierinitialer: OOSD

Når det er bare tre bokstaver, pleier en D på slutten å bety datter. Med fire bokstaver som her, står S for sønn og D for gårdsnavnet.










Klokka på baksiden er morsom, men slira er jo også ellers en interessant sak.

Klokkeslettet viser vel antagelig tidspunktet da eieren ble født: tre minutter over syv. Men sånt noe står da bare på dåpsgaver? Var det vanlig å få kniv til dåpen?

Uansett, en interessant slire er det. Jeg vet ikke noe om den, men det er iallfall slikt jeg oppfatter som noe fra Setesdal.




Lærslire


Denne kraftige slira er nok også fra Setesdal. Sammenlign den med den forrige. De er av samme ulla, selv om det her er brukt lær og messing.

De solide holkene er klinket fast med messingstifter, men bare én av disse er igjen nå.









Spillings kniv fra 1917


Så over til to kniver jeg tok bilder av på Elverum i 2007. Først en med eiernavn.

En staselig sak i setesdalsfasong. Om det da ikke var flere fasonger i Setesdal, og flere steder denne fasongen ble laget.

Flammet tre (lønn?). Gravering i en kombinasjon av rene linjer og trambulering.

Sølvstempel: O. 830S

Og knivmakeren? Aner ikke. Jeg så igjen kniven på Dyrsku'n, og der ble det sagt at den er laget av ovenfor nevnte Olav Vesto (1854-1913), men det passer jo elendig med årstallet på skaftet: 1917.

Når man kjenner navn på bare én knivmaker fra et distrikt, blir det lett til at det er han man gjetter på. Men alle steder har det vært flere.


Bladet er kanskje ikke originalt? Smed ukjent, og hva står det egentlig?



















Kniven har eiernavn: P. P. Spilling

Det gjør at den sannsynligvis har hørt hjemme i Vigmostad i Nord-Audnedal, der det var to gårdbrukere og stortingsmenn (far og sønn) ved navn Peder Pedersen Spilling.

Nord-Audnedal er ikke Setesdal, men ikke langt unna.

Årstallet 1917 (med fantasifullt 7-tall) er jo greit, men hva i all verden betyr Kr. 50?

Jeg så i Digitalarkivet, og fant Peder Pedersen Spilling (1840-1914), som var førsterepresentant på Stortinget for Lista og Mandal for 1877-79 (den mye mer kjente Søren Jaabæk var nummer to).

Sønnen, Peder Einar Pedersen Spilling, født 1870, var stortingsmann i årene 1916-1918 og 1919-1921.

Men også Peder Einar hadde en sønn: Per Pedersen Spilling, født 1900. Jeg tok en titt i kirkebøkene for Vigmostad, i håp om at han ble konfirmert litt sent. Men nei: konfirmert 1914.

Noen andre "P. P. Spilling" finner jeg ikke. Knivens årstall 1917 er for sent for den eldste av disse tre, og passer ikke noe særlig for noen av dem. Dere får velge hvilken av de andre to dere synes skal ha eid kniven. Nummer to ville vel ha blitt kalt "P. E. P. Spilling"? Så kanskje den yngste, som i så fall fikk kniven da han var 17 år?

























Velformede holker, pen gravering av uvanlig slag, og sliretrykk.




Valle 1896


Og så den andre av de to på Elverum. Denne også var å se igjen på Dyrsku'n:


En kniv med lang tekst på øvre slireholk:

Valle i Sæterdalen, April 1896

En morsom sak, full av elementer å studere. Flammetre i skaftet igjen, kanskje lønn. Usignert blad. Slire med endekule av tatertype, som vi ofte (kanskje litt for ofte) kaller det når den ikke er laget av en massiv metallbit, men av sammenrullet plate.

Sliretrykk.

Jeg husker ikke bladet, men ut fra bildene ser det da ut som et byblad i helstål?


























Særlig denne siste kniven gir grunn til å spekulere over hvilken påvirkning taterknivmakere har hatt på dem som laget disse knivene. Kanskje det ikke er bare påvirkning heller, men at de (iallfall denne siste) er laget av tatere.

Jeg vet om en kniv som jeg må få tatt bilder av. Eieren har kjøpt den direkte av Lars Fredriksen, og den passer supert inn akkurat her, selv om denne er laget før Fredriksens knivmakerliv.

Bare se på alt dette metallet i denne kniven fra Valle. Se på de to ringene rundt slira øverst, som er akkurat slike som vi ofte ser som magebelte på taterslirer. Og så all trambuleringen. Og altså taterkula nede i spissen, som de andre knivene her ikke har. Noe som bryter stilen, er rosemaling-graveringen nederst på slira.

Og så kan vi kikke litt tilbake på de forrige knivene, og se hvordan elementene går igjen. Og altså tenke på at mange av disse elementene ikke er ulikt det Lars Fredriksen laget. Avstanden i mil er ikke stor. Området der sydpå har mye som kan studeres.

Jeg hørte ikke noen teorier omkring disse knivene på Elverum eller Dyrsku'n (bortsett fra det med Vesto). Men noen vet nok noe om dem. Jeg blir glad for å få tips.




En fra 1857


Denne tok jeg bilder av på Dyrsku'n 2011.

Gamle, komplette Setesdal-knivstell i fin stand er det lite å se av på knivtreffene, men en løs slire kan også være hyggelig.

Mange eiere ønsker seg kniv i slira, og det er et vanlig oppdrag for knivmakere å lage en. Da er det sjelden å se nye kniver som stemmer ordentlig med den gamle slira. Den må lages av en som lager kniver i samme stil, med samme teknikker, og dem er det ikke mange av.















Enkel dekor, initialene mer kraftfullt gravert enn resten. Hva står det? OPJS?













Fint årstall: 1857

I dette tilfellet trenger vi ikke nøye oss med bare gjetting, for her har vi jo til en forandring navnet på knivmakeren i sliretrykket! Sløvt: Jeg skulle ha studert slira ordentlig og notert hva det står. Jeg greier ikke å tyde navnet ut fra bildet. Kan noen (eieren?) fortelle meg det?