2. april 2008



En peiskniv


og noen Brusletto-stempler


En sværing. Jeg vet ikke hvem som laget denne kniven, men det skulle ikke overraske meg om peispustere var et av hans vanlige produkter. Den er 32,5 cm lang, og 35 cm i slira. Totalvekt 445 gram. Dermed hører den til slikt som knivsamlere flest klassifiserer som ikke-kniv, og som de går rett forbi. Hvis de da ikke har peis?

På en håndverksmesse viste jeg kniven til en treskjærer som blant annet hadde et par utskårne peispustere å selge. Kanskje noe for ham å lage? Men nei, han hadde ikke mer sans for kniver enn jeg har for peispustere. Jammen, den ville da gå perfekt sammen med en av pusterne, som et sett? Til å flise opp kubber med? Fremdeles nei. Så da så.

Den kan vel være fra krigen eller rett etter. Treslirer ble populære under krigen da det var lærmangel, og det ble laget ganske mange også i de første årene etterpå. Her hadde det vært god plass til både knivmakernavn, stedsnavn og årstall, men den er altså anonym.



Velformet nedre slireholk, festet med en skrue.







Bladet

Bladet er en kraftig sak: 20 cm langt, 36 mm bredt og 4 mm tykt. Det er Bruslettos store blad til samiske storkniver, fangstkniver, og andre store kniver som mer er til å hogge med enn til å skjære med.

I likhet med kniven ovenfor er dette blader vi går lett forbi, fabrikklaget som de er. Det er det ikke sikkert vi burde gjøre. Fabrikkblader fra krigen og tidligere er ofte like håndsmidd som blader fra en smed med velutstyrt smie. De ble gjerne smidd på samme type maskinhammer som mange lokale smeder brukte i smia hjemme, og de er gjort ferdig på ambolten for hånd.

Problemet er at vi ikke vet hvem som gjorde det. Selv når vi vet hvilke smeder en fabrikk hadde ansatt, kan vi ikke knytte hvert enkelt blad til én bestemt smed. Synd, for noen av disse smedene må ha hørt til de beste vi har hatt.

Akkurat som sliperne! Fabrikkblader ble ofte slipt på frihånd, uten å bli spent fast (for det var det ikke tid til). Siden en del slipere ikke gjorde stort annet, kunne resultatet bli strålende. Først slipe helt ferdig på den ene siden, så snu bladet og slipe helt ferdig på den andre.




Tidlige Brusletto-stempler

Jeg tar med litt om det bladstempelet som er brukt her, og noen tidligere. Å lage oversikt over Brusletto-stemplene fra før 1960 er noe jeg har på blokka. Før eller senere kommer jeg nok til å vise dem her. Her er bare noen eksempler:


Da Rognald Brusletto etablerte sin virksomhet i 1896, var det ljåer som var hovedproduktet, men knivbladene kom nok også ganske tidlig. Dette negative ljåstempelet, Brusletto i håndskrift, brukte han også på knivblader. Det er vel ikke umulig at enda tidligere ljåstempler kan ha bli brukt, men jeg regner stempelet på dette bildet som Brusletto nr 1.

At stempelet er "negativt", vil si at det er rammen rundt bokstavene som er slått ned i bladet, slik at bokstavene står opp. I "positive" stempler er det bare bokstavene som er slått inn i bladet. Nesten alle smeder nå bruker positivt stempel, mens et negativt er enklere å få til for en som skal gravere sitt stempel selv.

Dette bladet er fra før fabrikken begynte å produsere hele kniver, og vi kan gå ut fra at håndskrift-stempelet finnes bare på løse blader og ikke i noen hel kniv laget av Brusletto.

Stempelet kan ha bli brukt fram til ca 1917.


Det finnes flere senere stempler med bare BRUSLETTO, men dette på 22,5 mm sitter dypt innslått i et håndsmidd blad som virker svært tidlig. Jeg har ikke noe slikt blad selv, og har bare et sotavtrykk å vise.

Jeg går ut fra at det er et av firmaets positive ljåstempler som ble brukt på knivblader, og at dette også er fra før ca 1917.

Så spørs det hvor det befinner seg kronologisk i forhold til det forrige. Jeg gjetter at det er nyere, og regner det foreløpig som Brusletto nr 2.


Deretter er vi over på Bruslettos berømte RB&S, som finnes i negativ og positiv versjon, med og uten punktumer, og i den positive versjonen er det med og uten stjerne under:


Her et av de tidlige i negativt stempel (punktum etter S'en også). Jeg kaller dette, med varianter, Brusletto nr 3.

Stempelet kan ha bli brukt fra ca 1917 og noen få år framover, la oss for eksempel si til tidlig på 1920-tallet?

Jeg har ikke sett varianter av det, men skal begynne å se nøyere etter nå.




Og så er vi over på det stempelet som sitter i peisknivbladet: positivt RB&S med stjerne. Jeg regner dette som Brusletto nr 5 (positiv RB&S uten stjerne kaller jeg nr 4).

Stempelet kan ha bli brukt fra ca 1917, men antagelig er startåret en del senere, kanskje en gang ut på 1920-tallet? Det ble brukt til ca 1941. Nr 5 finnes i flere størrelser og mange varianter.

Jeg liker bladene med nr 5-stempel best av Bruslettos blader. De har dette fine stempelet, og de er håndsmidd og i høy kvalitet. Bladene ble smidd i store mengder, og de var å få i jernvareforretninger lenge etter at stempelet ikke lenger ble brukt på fabrikken. En kniv med slikt bladstempel kan altså godt være etterkrigs.


Til slutt et morsomt Brusletto-stempel i et blad på 15,7 cm:







I utgangspunktet er stempelet et vanlig stempel nr 5 (i en annen variant enn det forrige), men så er det slått inn noen hakk i bokstavene etterpå for å gjøre dem uleselige. Slik gjorde de med frasorterte blader. Bladene var å få kjøpt billig på fabrikken, men uten at Brusletto ville vedkjenne seg dem.

På bildet til høyre ser vi hvorfor bladet ble "avskiltet": Det har en stygg sveisefeil som du ser i slipefasen noen cm innenfor spissen. Gå'kke an å selge til full pris.