30. juli 2008


Noen små knivfabrikker
 
fra Oslo og et par andre steder

Her er noen småfabrikker som jeg knapt vet noe om. Jeg skriver ned litt i tilfelle noen andre vil finne ut mer.

Det er foldekniver og bordkniver dette handler om. Jeg begynner med foldeknivene.



Mandril, Oslo


Mandril hadde neppe egen produksjon av kniver, men leverte i det minste foldekniver og ikke bare bordkniver. Hvem Mandril var, vet jeg ikke. Kanskje en grossist i Oslo.

Noen Mandril slirekniv har jeg ikke sett eller hørt om.







Mandril-foldeknivene på bildene her har sideplater i sølv fra Ludvig Sæther i Oslo (tekanne-logo). Sæther laget store mengder slike for flere forhandlere før krigen, ikke bare for Mandril. De ser ut som gullsmedkniver flest, som dem det er bilder av her, men det finnes også en og annen som skiller seg ut.







Kniv med samemotiv:













Masse gravering i sølvet, som viser at den har tilhørt en David Hetta, og at den er "Fra Frikirkens Hornmusik Sborg".



Rostfrei:

Hovedbladet på denne er merket MANDRIL på den ene siden og ROSTFREI på den andre. Sånt er aldri bra, siden det betyr at kniven er laget i Tyskland og ikke i Norge. Det hadde uansett vært usannsynlig at den var norsk.















Neste kniv har svært dårlige tilpasninger. Det lille bladet har aldri gått ordentlig inntil.














Fruktkniver:

Mandril hadde en hel del fruktkniver i flere fasonger og skaftfarger. Noen har stempel med bilde av en mandrill, andre har bare navnet. Sånne kniver koster nær null på bruktmarkeder. Jeg ga fem kroner stykket for mine to, og skal ikke ha noen flere.





















Christiania Staal & Jernvarefabrik A/S

Til tross for oslonavnet lå denne fabrikken i Moss. Den var etablert i 1905.





Jeg har bare denne bordkniven derfra, som de har laget helt maken til vanlige bordkniver fra Eskilstuna, eller for eksempel fra Norsk Knivfabrik i Trondheim. Den er senere slipt om litt i spissen.
Navnet tyder på at fabrikken ble etablert i Oslo og så ble flyttet til Moss i 1905.
Det er noen fine bilder fra produksjonen derfra i E. Diesens bok 1200 norske mekaniske verksteder (utgitt i 1918).


Den Norske Knivfabrikk A/S

I Handelskalenderen er det oppført Den Norske Knivfabrikk A/S, Oslo, grunnlagt i 1935. Disponent: Max. N. Rihal. De laget bordkniver og forskjærkniver.


A/S Den Norske Knivfabrikk, Arendal

Og her har vi en fabrikk til med samme navn. Begge laget bordkniver og forskjærkniver. Kanskje det er samme fabrikk, som ble flyttet fra Oslo til Arendal?
Arendalsfirmaet er oppført i Handelskalenderen for 1940. Allerede i 1942 ble det oppkjøpt av Aanonsen Kniv- og Filfabrikk, så kniver fra fabrikken i Arendal er nok sjeldne. Men det står vel ikke Arendal på dem.

De to øverste knivene er stemplet DNK RUSTFRI, den nederste er stemplet OSLO i tillegg. Bokstavene bør bety at de er fra Den Norske Knivfabrikk. Den nederste er tydeligvis fra Oslo-fabrikken, og kanskje de andre to er fra Arendal?













Norsk Pletfabrik, Arendal

På Internett fant jeg denne, under "Historiesidene til Arendal Jern- og Metallarbeiderforening". Theodor Vilshammer forteller. Han var født og oppvokst på Havstad, og flyttet til Danmark i 1946. Noe av stoffet har tidligere vært trykt i årsskriftet til Arendal Historielag.
”KOMFURER, KAKKELOVNE OG VARMEOVNE
Produktion af komfurer og varmeovne (kakkelovne) i Arendal varede i ca. 100 år. Det startede med Havstad Støperi og Støperiet på Pusnes. På Havstad Støperi ophørte produktionen i ca. 1930. Da var salget af brændekomfurer (vedkomfyrer) og brændeovne faldet så meget, at der ikke længere var basis for de små støberier. På Pusnes var produktionen af komfurer og ovne sluttet før min tid.
På Havstad Støperi prøvede man med alternative produktioner, men uden held. Bygningerne og anlæggene blev overtaget af ingeniør Dahl. Efter branden ophørte jernstøbningen, og Dahl prøvede forskellige produktioner: knivfabrik og metalstøberi.
Ca. 1965 lukkede støberiet på Pusnes.”
(Havstad Jernstøberi i Arendal ble etablert i 1856.)
Norsk Pletfabrik skal visstnok ikke ha noe gjøre med Den Norske Knivfabrikk i samme by. Ingeniør Dahl drev plettfabrikken og laget altså kniver. Men bare bordkniver, antar jeg.




Aanonsen Kniv- og Filfabrikk

Litt Aanonsen-skrammel.







Aanonsen ga ut et jubileumsskrift:
’Aanonsen Jernvarefabrikk A/S; 100 år 1881-1981’. Oslo 1981.

På side 11 står det:
’I 1942 kjøpte Aanonsen den Norske Knivfabrikk i Arendal. Denne bedriften ble flyttet til Oslo og slått sammen med de Forenede Filhuggere’s filfabrikk, som ble erhvervet i 1944. Etter forholdsvis kort tid ble disse bedriftene flyttet til Notodden hvor tilgangen på arbeidskraft var bedre enn i Oslo. Aanonsen Kniv- og Filfabrikk på Notodden beskjeftiget på det meste 30 mann. I 1955 ble knivfabrikken flyttet til Kongsberg, hvor bedriften allerede i 1952 hadde etablert seg med sin verktøyproduksjon. Filfabrikken viste seg imidlertid å bli ulønnsom på grunn av hård utenlandsk konkurranse, og den ble nedlagt i 1952, mens knivfabrikken ble solgt til Brødrene Øyo A/S i 1967.’


Aanonsens blader er stemplet firmanavnet, eller med denne kråke/saks-skapningen.

Knivsmeden Leif H. Jakobsen i Gransherad forteller at han arbeidet på fabrikken da den var på Notodden. Det ble laget to modeller bordkniver, og en forskjærkniv. Noen slirekniv derfra hadde han ikke hørt om.



Nedregate 5, Oslo


Sigurd Senjes bok Akerselva. Veiviser til Miljøparken (Oslo 1990) nevner så vidt en knivfabrikk på strekningen Grünerbrua - Vaterland:
”På denne strekningen gjør elva en kraftig sving vestover og dreier så mot sør og øst. Denne elvesvingen har inspirert en arkitekt til å konstruere det helt spesielle huset i Nedre gate 5. Fasaden er lagt i en bue som følger elveløpet. Den nye turveien gjør det samme. Dette samspillet er et påfunn som gir vandreren en egen opplevelse.
Det buede industribygget sto ferdig i 1899. I dette fabrikkomplekset (også med en verkstedbygning i en etasje med shedtak) har det vært drevet tekstilindustri med fargeri og blekeri foruten en mengde annen virksomhet, som gipsmakeri, glassmester, knivfabrikk, rammemaker og atelier for kunstnere. I 1930-åra kom det karosseriverksted og bilverksted her.
Denne fabrikkbygningen står i dag som et særskilt verneverdig industriminne. Store midler er satt inn av Miljøparken for å rehabilitere huset. Norges Naturvernforbund har flyttet inn i lokalene.”
Slik det er formulert her, ser det ut til at knivproduksjonen var i gang allerede på 1920-tallet, før karosseriverkstedet og bilverkstedet kom på 1930-tallet. I så fall er det ikke Den Norske Knivfabrikk som lå her.
Jeg vet ikke noe som helst om disse knivene. Jeg gjetter at det var bare bordkniver.



GHB, Oslo

For mange år sidene fikk jeg brev fra en i Sverige som hadde en gammel foldekniv med to blader og norsk sølvstempel. Det store bladet var merket GHB OSLO, og LS. Da jeg noen år senere tok opp brevet igjen og spurte ham hvilket sølvstempel det var, hadde han ikke lenger kniven.
Det er ikke usannsynlig at ’LS’ angir at kniven har et lite og et stort blad. Og om dette stemmer: Siden det ikke ville vært noe poeng å merke kniven slik hvis det ble laget bare én modell, burde det bety at det finnes minst en til, med en annen bladkombinasjon.



O.F.H., Oslo








Denne er laget for et eller annet Oslo-firma, neppe av firmaet selv. Jeg vet ikke noe annet om den enn at den er stemplet O.F.H. OSLO og at den sannsynligvis (siden den har inngravert 7-1-1939) er laget i 1938 eller kanskje tidligere.