Blikstad-kniv uten skåret dekor
Antagelig fra Ingvar
Jeg har lagt ut en hel del tekst om Blikstad'ene, men bare noen få bilder. Dette er et enormt tema å gape over, og jeg utsetter det stadig. Dere finner tre andre Blikstad-saker i innholdsfortegnelsen til høyre. Her viser jeg bare en ganske enkel sak som skiller seg litt ut, og som jeg regner som ganske sikkert at det er Ingvar og ikke Hakon Blikstad som har laget.
"Er denne kniven fra Hakon eller fra Ingvar?" er et spørsmål jeg ikke sjelden hører. Noen ganger blir vi reddet av et inngravert årstall som avgjør om det er far eller sønn Blikstad som er ansvarlig for kniven, og noen ganger er det satt inn en J for Ingvar i stempelet, men svært mange andre ganger blir det bare mer eller mindre velfunderte antagelser.
Når noen spør, håper de nok at jeg skal si Hakon. Faren Hakon (1827-1890) er mest berømt, og alle knivene hans er fra før 1890, mens knivene fra Ingvar (1864-1934) kan være fra når som helst etter 1890, og neppe noen fra tidligere år. Ingvar-kniver flest er nok fra 1890-årene, og antagelig alle Ingvar-kniver som det står TRONDHJEM på.
Her viser jeg en dolk av et slag jeg regner som en sikker Ingvar, selv uten årstall eller J i stempelet.
Den er uten Blikstad'enes velkjente, skårne dekor. Likevel er dette en som jeg ofte tar fram fra skuffen og studerer, og som jeg liker å vise fram.
Skaft og slire er laget av begge hoggtenner på en ung hvalross. Knivmakeren tenkte nok en hel del før han fant ut hvordan han skulle få brukt dem til noe bra. Skulle det blitt en normal slire til en normal kniv ut av venstre tann, hadde ikke knivskaftet blitt rare flisa, for tykkelsen på tennene er bare 12 mm. Resultatet ble en dolk med slire der bare bladet går nedi.Høyre tann ble skaft, venstre tann slire.
Total lengde når den sitter i slira: 22 cm. Bladlengde: 11,7 cm.
Tennenes overflate er beholdt helt som da de satt i overkjeven på første eier. Dekorativt og fint, og det ble ikke sjelden gjort på denne måten når dimensjonene passet. Hvalrosstenner har på utsiden en langsgående forhøyning, og på innsiden en fordypning, og dette gjør seg veldig godt i denne dolken.
Øvre skaftholk måtte lages asymetrisk for å passe med sidenes forhøyning og fordypning. Den er festet med en skrue i hver ende i tillegg til mutteren på tangen.
Parerplaten, om vi vil kalle den det når den er såpass beskjeden, er asymmetrisk og gir litt sabel-assosiasjoner. Den har lærinnlegg for at kniven skal klikke mykt på plass i slira.
Typisk Blikstad-lås, slik den i diverse varianter ble brukt av både far og sønn.
Slireholken er løs og litt bevegelig, men blir holdt på plass av låsen. Jeg ser ingen spor av at den var limt fast i sin ungdom.
Bladet er 11,7 cm langt, 15,8 mm bredt og 4,6 mm tykt. Noen typisk Blikstad-fasong har det ikke.Bladet skiller seg fra Blikstad-blader flest på diverse punkter:
Bladfasongen er uvanlig sabelaktig, og bidrar til at dette kan kalles en dolk og ikke en kniv.
Det mest iøynefallende er at det mangler den smelloppen på både over- og undersiden som nesten alle eldre Blikstad-blader har, men som ikke sjelden mangler fra Ingvar.
Bladet er blankpusset, som vanlig, og som vanlig er både slipefas og bladsider hulslipt. Men slipefasene, både den ordinære og den på ryggsiden ut mot spissen, er slipt med langt grovere korning enn på blader fra Hakons tid. Typiske Ingvar-takter, dette. Mange av bladene hans er sånn (men ikke alle). På ryggsiden er den slipt bare nesten skarp, nok til at den lett kan brynes om man vil.
TRONDHJEM er ikke i bue. Stempel med to rette linjer, som her, brukte Ingvar også når han stemplet J. BLIKSTAD. Dette er sjeldnere å se i kniver som regnes som Hakons.
Vi kan jo kalle den en jaktdolk, men egentlig er den vel laget mest som en pynteting. Akkurat som Blikstad-kniver flest.
Vel. Her burde det vært bilder av noen av Hakons blader til sammenligning, med diverse forklaring. Det kommer nok.
En lås av enda høyere kvalitet kan du se på Blikstad-kniven her. Ikke så rart, for på den kniven er alt av høyere kvalitet.
En hvalross til
Jeg tar med enda en kniv i hvalrosstann. Denne går mer normalt ned i slira, men blir holdt på plass av samme type lås som dolken over.
På slireholken står det THRONDHJEM 1879. Ikke overraskende at den er herfra. Men hvem knivmakeren var, er en annen sak. Jeg tror ikke det var Blikstad.
En fin kniv, og hyggelig med sted og år, særlig når året er så langt tilbake som 1879.Men ikke den helt store elegansen her, og ingen oppsiktsvekkende detaljer som tuppen på den forrige slira.
Jeg er som vanlig skeptisk til at usignerte kniver er fra Blikstad. Like gjerne Ludvig Hansen eller Edvard Sommerschield eller I. N. Bruun som jeg har nevnt i Blikstad-historien del 2. Eller en annen.
Låsen har en bolt som går gjennom hvalrosstannen i slira og inn i et hakk i skaftet.
Bladet er av nesten Blikstad-type.
