14. oktober 2008
Brusletto Trollegg
Jeg har lenge plukket med meg en og annen Brusletto Trollegg jeg har kommet over, og mange er det blitt. Denne her fant jeg nå nylig på en brukthandlers internettsider. Tilsynelatende en vanlig Trollegg av den tidlige typen med fiberslire. Men bare tilsynelatende, for da jeg hadde den i hånden, oppdaget jeg at dette eksemplaret kunne lære meg noe nytt om denne knivmodellen, som vi skal se. Så nå har jeg kikket over dem jeg hadde fra før. Det som står her, må likevel fremdeles bare betraktes som en foreløpig oversikt over denne modellen.
Trollegg er en av Bruslettos tidlige modeller, og det er den første serien som fikk lang levetid. Den ble laget i stort antall fra 1944 til ca 1990, altså i ca 46 år. I løpet av så lang tid er det ikke til å unngå at det blir noen ulike kniver av det. Du kan finne store og små varianter, og en rekke av Bruslettos bladstempler er brukt på disse knivene.
Noen knivsamlere er så heldige å ha en hel rad staskniver fra for eksempel brødrene Bjørn og Olav Kleppo. De kan legge dem utover bordet i kronologisk rekkefølge og gruble seg fram til hvilken av brødrene det var som laget hver enkelt kniv og hvor de ellers passer inn i systemet. De kan se på hvordan de to knivmakerne skiller seg fra hverandre, og hvordan hver av dem utviklet seg. Og så kan de sammenligne knivene deres med andre fra Vest-Telemark, som de også har på veggen, og studere likheter og forskjeller.
Sånt er gøy. Og det tar aldri slutt, for det er alltid nye momenter å legge merke til. Og når sjansen byr seg og de får kapret enda et eksemplar, kan de glede seg til å sammenligne det med de andre de har hjemme, og finne ut hvor det skal plasseres i sammenhengen.
Haken ved dette er at du må ha en del kroner for at det skal bli noe av.
Selv gjør jeg noe lignende på et mye rimeligere nivå. Jeg legger en bråte billige fabrikkproduserte kniver på bordet, og prøver å finne ut av dem. Det er ikke så mange å spørre, men akkurat som for de lekre stasknivene går det an å finne ut en hel del ved å studere knivene selv. Jeg kan legge knivene i det jeg tror må være kronologisk orden, ut fra detaljer som røper hvor de hører hjemme. Dette er både vanskelig og morsomt.
Det er særlig knivene fra Bergans jeg har lekt med på denne måten (og norskproduserte fiskesneller).
Et problem er at det ofte ikke er sikkert at kniv og slire har hørt sammen fra starten. Det kan ødelegge noen resonnementer og er noe man hele tiden må ha i tankene. Men det gjelder jo også for dyre, håndlagede kniver.
Advarsel: Hvis man forteller i nærmiljøet at man driver med sånt, kan reaksjonen lett bli at enkelte tydeligvis har for mye fritid. Har det vist seg. Filatelister opplever noe lignende hvis de glemmer seg og forteller feil personer om 20 mm posthorn.
Patent 68805
Trollegg er en av få norske knivmodeller som er patentert: norsk patent 68805. Patentet gjelder slira, dette at sømmen går langs bladryggen i stedet for langs eggen, for å unngå at sømmen kan bli skåret over.
Patent ble søkt 21. april 1944 og gitt 22. januar 1945. Vi kan dermed gå ut fra at ingen slike slirer ble produsert for salg tidligere enn april 1944. Man viser ikke fram noe nytt før patentsøknaden er formelt registrert. Patentet står i disponent Lars R. Bruslettos navn. Det er mulig at slira ble utviklet av ham, men det kan like gjerne hende at han har sitt navn på den bare fordi han var disponent.
Tegningen er ikke bare en prinsippskisse, men viser ganske nøyaktig hvordan både kniv og slire ser ut. Den er nok tegnet etter "levende" modell.
Med fiberslire
Trollegg-01
De første Trollegg hadde slire laget av fiberplate. Fiberslirer var vanlig og velegnet til morakniver, og var med på å gjøre disse til klassikere. Men til kniver som dem jeg viser her, var fiberslire en nødløsning, laget under krigen da lær var mangelvare og produsentene på Geilo og andre steder måtte eksperimentere med andre og dårligere materialer.
Før jeg fikk denne siste kniven på det øverste bildet her, trodde jeg at når fiberslirer av Brusletto-type er ustemplet, er de laget av en av de andre produsentene på Geilo. Særlig mistenkte jeg Erling Brusletto Knivfabrikk. Men denne nye slira viste at de nok er fra Brusletto likevel, som vi skal se.
De to slirene på bildene her er ikke sydd, men naglet. Det ble nok grublet mye på Geilo over hvordan man best skulle få til noenlunde pene og solide slirer ut av de hersens fiberplatene. Med til dels svært mye verre resultater enn disse to.
Den med nagler langs eggsiden er ingen Trollegg, men antagelig ikke så mye eldre. Kanskje 1943, for eksempel. Sliredekoren er annerledes enn på Trollegg fiberslirer, men av omtrent samme type.
Derimot er den til høyre en Trollegg, selv om det her er brukt nagler i stedet for lintråd. Dekoren er den samme som på de neste slirene. Jeg venter med prøve å lage katalog over alle Trollegg, for jeg har for få eksemplarer til å gjøre det, men det er likevel praktisk å gi dem en foreløpig nummerering. Denne her er da Trollegg-01.
Jeg mangler kniv til Trollegg-01-slire. De nyere knivene mine er for lange til sikringsstroppen på den, så det er mulig at det her satt en litt kortere og kanskje noe annerledes kniv. Men det er dette som er mye av vitsen med å holde på med sånt: Før eller siden dukker det opp kniv og slire som hører sammen, og som forteller hvordan de så ut. Og denne historien forteller de uansett hvilken tilstand de er i. Det gjør at jeg kan komme til å bli glad for å finne en kniv til en femtilapp.
En speiderkniv
Denne lille kniven har ikke noe med Trollegg å gjøre, og den er nyere enn Trollegg-01. Jeg tar den med bare for å vise at Brusletto fortsatte å bruke nagler i fiberslirene på enkelte kniver. Kanskje under hele krigen. Også andre modeller hadde sånn slire.
Den har Brusletto-merking, og naglene er ikke lenger så klumpete på baksiden. Noen av disse slirene ble rosemalt.
Trollegg-02 og Trollegg-03
Så tilbake til den jeg begynte med, Trollegg fra ca 1944, som jeg kaller Trollegg-02.
Den viktige forskjellen fra en senere Trollegg er at den har slire uten innpresset Brusletto-stempel. Men i det rette lyset viser det seg at den ikke mangler stempel likevel, og det gjorde at mye forandret seg her.
Skaftlengde medregnet kule: 12 cm.
Bladet er 11,9 cm langt og 2,4 cm bredt.
Det er lett å overse stempelet, og det er ikke engang Brusletto det står her, men bare Norsk patent nr. 68805. Men den er altså laget av Brusletto, for ingen andre ville satt på deres patentnummer.
Stempelet er knapt leselig, og den minste slitasje kunne fjernet alle spor av det. Siden stempelet på de tidligste slirene ikke var en del av formen slira ble presset i, kunne de lett bli utelatt, og det antar jeg må ha hendt med noen av dem jeg tidligere ikke trodde var fra Brusletto.
Det er en kniv og slire av dette slaget som er tegnet i patentet, med unntak av at den på tegningen har en nagle nederst (og mangler sikringsstropp?). Nederste nagle ble altså sett på som unødvendig, men den finnes nok på de aller tidligste, iallfall på den som lå på bordet da bildet i patentbeskrivelsen ble tegnet.
Her er Trollegg-02 ved siden av den neste i serien: Trollegg-03.
Begge slirer har utstansede huller til sømmen, og er altså håndsydd.
Trollegg-02 har bare en bøyd stift øverst i sømmen. Trollegg-03 har den naglen som også senere slirer fikk, og Brusletto-stempel bak på slira.
Beltestroppen på dette eksemplaret er senere kuttet av og erstattet med en lærrem.
Malingen på slira er ikke av de proffeste, men det er mye elendig malt dekor på gamle fabrikkslirer, og det er ikke umulig at denne er original.
Legg merke til at sømmen er skåret i stykker i spissen av slira. Nettopp hva patentet skulle forhindre.
Trollegg-03 har det som i mange år skulle bli Bruslettos vanlige merking av slirer, og som jeg viser et par eksempler på lengre ned her.
En annen forskjell fra Trollegg-02 er bladet. Til venstre det brede bladet på Trollegg-02 (maken til det i patenttegningen). Til høyre det noe smalere bladet i Trollegg-03, som ble brukt fram til knivene ble gjort litt mindre og fiberslira ble erstattet av lærslire.
Bladet i Trollegg-03 er 11,9 cm langt og 2,1 cm bredt. Det har altså samme lengde som på Trollegg-02, men er 3 mm smalere, og det er nok til at får et ganske annet preg.
Skaftholken i Trollegg kan være av messing, eller blikk, eller bronsert blikk, eller forniklet messing. Jeg har ikke pirket mye borti dette, med ett viktig unntak:
Ofte er holken på disse og andre Geilo-kniver bare en messingring som er åpen i enden ved bladet. På hver side av bladet er det er satt inn en kile. Nesten som på en trønderkniv!
Trollegg-04
Trollegg-04 har slire sydd på maskin, uten utstansing av huller på forhånd.
De to eksemplarene her har skaft av ulik utforming. Begge skaftene er liksom litt feil i fasongen, selv om begge passer bra til sikringsstroppen, og jeg mistenker dem for ikke å høre til i slira. I tillegg liker jeg ikke det lengste bladet. Det er ustemplet og med en fasong og retning som mer hører hjemme hos et par andre Geilo-produsenter. Det korteste bladet har Bruslettos B&C-stempel (i bruk etter 1941). Det kan nok sitte på tidlige Trollegg-blader, selv om jeg ikke har sett det. Her må jeg få se noen flere kniver.
Baksiden av slire til Trollegg-04, med maskinsøm og pen merking.
Med lærslire
Trollegg-05
Da det igjen ble mulig etter krigen, ble slirene laget i lær. Fiberslirer gikk ut av produksjon så snart det lot seg gjøre. Jeg antar at denne her er laget ikke altfor lenge etter krigen.
Lærslirene ble dekorert med innpresset and (?) og hjort (?), og ofte med svibrent dekor i tillegg. Også skaftene fikk ofte svibrent dekor.
Samtidig med at lærslire ble innført, ble kniven gjort mindre. Skaftet er nå 11,5 cm. Bladet på den nye, mindre modellen er 9,8 cm langt og 2 cm bredt.
Stempel på dette eksemplaret: to rette linjer, 16 mm (samme som på speiderkniven jeg viste ovenfor).
Det ser ut til at bladstempler ble brukt litt om hverandre, slik at et bestemt stempel ikke tilhører en bestemt knivvariant. Stempelet på bildet er på en kniv helt maken til Trollegg-05. Det er også nesten maken til det i Trollegg-02 og Trollegg-03, men ikke helt. Bokstavene her er litt lavere, og det har en annen stjerne. Og så er det altså plassert på venstre side.Her har vi en ganske utypisk slire:
Uten Brusletto-merking på baksiden, og uten and og hjort på forsiden. Bare dekorert med svipenn. Rart.Kanskje en ansatt på fabrikken laget den til eget bruk, eller for å selge på si. Kanskje dette til og med var godtatt av fabrikken. Ragnvald H. Brusletto fortalte at han på kveldstid på fabrikken laget massevis av enkle, umerkede blader til små souvenirkniver. Kanskje noen også fikk lage hele kniver så lenge de ikke merket dem?
Den store naglen i beltestroppen kan også brukes til å skille variantene.Til venstre: Pent avrundet nagle, brukt på de forrige, rettere lærslirene.
Til høyre: Nagle med tydelige hammermerker, brukt på de nye med mer sving i rygglinjen.
Trollegg-07
Ny merking.
Her er det skjedd noe mer stemplingen. Slira er merket PATENT uten patentnummer, og produsent og sted er forenklet.
Dette eksemplaret har bladstempel av typen til venstre. Jeg hentet det fra en annen kniv, for det var knapt synlig på kniven som satt i denne slira.
Skaftet
Etter noen år med bare treskaft fulgte en lang periode der det samtidig ble laget treskaft og sammensatte lærskaft med støpte aluminiumsholker. Jeg vet ikke når de første av dem kom.I starten var det bare lærskiver mellom holkene, som på bildet over. Dette eksemplaret har samme stempel som Trollegg-02, men den nye bladfasongen, så vi ser at det gamle stempelet hang med lenge.Aluminiumsholkene kom først fra Holmestrand Aluminium, siden fra andre steder. De ble aldri laget på fabrikken.
De sammensatte skaftene skulle blant annet være en bra måte å få brukt avfallslæret på. Disse skaftene ble likevel mye dyrere å lage enn treskaft, for det var så mye mer håndarbeid på dem.
Ragnvald H. Brusletto fortalte at kniver med sammensatt skaft egentlig var ment å ha slire uten svibrenning, men at dette ikke ble gjennomført konsekvent. Knivene med treskaft fikk ofte slire og/eller skaft dekorert med svipenn, men slett ikke alltid. Dermed ligger det an til mye rot her, og dessuten har kniver og slirer nå hatt god tid på å bli stokket om etterpå.
Senere ble det satt inn pynteskiver, først av det slaget som er vist på bildet til venstre, senere slik de er vist lengre nede.Sammensatte skaft ble etterhvert for dyre å produsere, og ble tatt bort i begynnelsen av 1980-årene, mens de med enkle treskaft ble laget helt fram til ca 1990.Trollegg-08
Slire uten stempel bak.
Etter hvert forsvant produsentnavnet fra slirene. Jeg går ut fra at alle slike er laget av Hållsta, men ser ikke bort fra at noen eldre også kan være derfra.Beltestroppen er nå en stor, flat nagle (vist lengre ned).
Trollegg-09
Ekstra nagle.
De nyeste slirene kan kjennes på den ekstra naglen nede i slira.Sliredekoren er som før, men i akkurat dette eksemplaret mangler hjorten.
Bladstempelet er av eksporttype, fra 1950-tallet. Til å begynne med ble det slått inn i bladet, og siden etset inn. Siden dette er etset, er det nok fra nærmere 1960, eller nyere.
Trollegg-10
De sammensatte skaftene har nå en annen type pynteskiver enn de eldre (se neste bilde). Her er et par typiske kniver fra den nyeste produksjonen. Kniven til høyre er uten gjennomgående tange med endekule og sikringsstropp. Noen ble laget slik også tidligere. Jeg vet ikke hvor tidlig.
Bladstempelet i de nyeste knivene, brukt fram til slutten omkring 1990.
Beltestroppen på nyere, umerkede slirer. Fra venstre til høyre:Flat nagle. Eldst av de umerkede.
Konveks nagle. Litt nyere.
Uten dekorlinjer langs kanten av beltestroppen, og søm med tynn, mørkebrun tråd. Den aller nyeste varianten.
Det står noen tall på en del beltstropper. Jeg vet ikke hva de står for. De angir iallfall ikke størrelse.
Ved første blikk ser den ut som de andre, men denne slira er en sjelden sak fra Vinter-OL i Oslo i februar 1952. Dekoren er utydelig og vrang å få pent bilde av, men her er det både OL-ringer, årstall og skiløper.
Når jeg skriver at dette er en sjelden sak, er det fordi det er det eneste eksemplar jeg har sett. Men det ligger vel et strøkent eksemplar et sted der ute og venter på meg. Med tilhørende kniv, også i strøken stand.Eller kanskje ikke.
Ekte OL-ringer, i motsetning til dem som bare er nesten ekte, som du kan se i artikkelen om Bruslettos OL-kniver fra 1952.
Skiløper i blad-delen av slira, dekket av et lag oppsprukken lakk.
Bare hode og skuldre er helt tydelige.
Jeg vet ikke hvordan den tilhørende kniven ser ut. Kanskje den er av dette slaget, med lærskaft, pynteskiver av den tidlige typen (bare litt gulere, kanskje), og aluminiumsholker.Og kanskje står det "Olympiakniven" på bladet.
Hållsta Läderindustri
De senere slirene er umerket, og ikke lenger laget av Brusletto selv, men av Hållsta Läderindustri (det står litt om dette firmaet i artikkel om Brusletto OL 1952). Hållsta overtok Bruslettos slireproduksjon antagelig i 1952.Skillet mellom Brusletto-produserte og Hållsta-produserte slirer går altså et stykke ut i serien av kniver med lærslire. Men nøyaktig hvor skillet går, har jeg ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal mene om.
Jeg går ut fra at en slire med Brusletto-merking er laget på Geilo. Så spørs det om noen av disse likevel kan være fra Hållsta.
Men her er det et problem med Hållsta
Nå har jeg altså skrevet som om det er sikkert at det var Hållsta som laget alle disse slirene fra ca 1952. Men det er det ikke.
Problemet her er at Trollegg-slirenes detaljer og utførelse ligner mer enn jeg liker på slirer fra Nils J. Furuseth (noe ligner på en prikk). Og så er det dette at Ragnvald H. Brusletto og Magnus Haugen fortalte at Brusletto engang ville ha en dobbeltkniv i utvalget sitt, men at det var for komplisert å lage slire til den på fabrikken. Det endte med at Furuseth laget slirene i bytte mot knivblader. Jeg lurer på om han også kan ha hatt noe med Trollegg-slirene å gjøre.
Knivproduksjonen på Geilo er noe herk å finne ut av. Det var så mange involvert, de hadde så bra samarbeid, og de brukte hverandres verktøy. Dermed blir det få endelige sannheter i historien om Geilo og Hols knivproduksjon.
Det kan altså godt hende at dette viktige punktet i denne artikkelen må skrives om.
Samling
Knivfabrikkene er undervurdert som samleområde. Jeg mener det er mye morsomt å finne her. Hvis jeg skulle velge meg bare én serie å samle på fra Brusletto, måtte det bli denne. Akkurat som det måtte bli Fjellkniven hvis jeg skulle velge en serie fra Helle. Dette er kniver som ble laget i svært mange år, med mange varianter, og med alle stempler som fabrikkene brukte i disse årene.
Nye fabrikkproduserte kniver tar jeg ikke med. Jeg regner at grensen for samleverdige Brusletto-kniver går rett før modellen Hunter, som kom i 1961. Modeller som Trollegg, som ble laget før 1961 og som fortsatte enda noen år, vil jeg likevel følge til endes. Senere modeller får framtidige generasjoner ta seg av.
For Helle knivfabrikks vedkommende vil jeg sette streken lengre fram i tid, rett før Tor Indergaard designet Helle Nying som kom i 1974.
