Stekesett fra Halvor Slålien
Halvor Olsen Slålien (1873-1957) fra Bøverdalen laget slirekniver med utskåret skaft, mest i reinshorn, men også andre typer kniver. Jeg hadde ikke sett noen av disse andre typene før det nylig ble lagt ut et stekesett på eBay, i Tyskland. Det kom i postboksen min i går. Stor stas.
Slålien er en av Gudbrandsdalens kjente knivmakere, med ettertraktede saker som vanligvis er lett å kjenne igjen, selv om de som her er usignert.
Harald Kolstad har en fin artikkel om ham i Knivbladet 1999 nr 1, side 4-11. Han forteller om Slåliens liv og kniver, og viser en del fine eksempler på knivene hans.
Forskjærkniven og gaffelen har som vanlig skaft skåret i reinshorn. Kniven er 33 cm lang, gaffelen 27 cm.
Knivbladet er 20,5 cm langt (usikker på hvordan det skal måles når det er laget på denne måten, men har målt det helt inn), og 28 mm bredt. Tykkelse inne ved skaftet 3,8 mm, men det smalner raskt ned til 1,8 mm.
I utførelse og finish ligner bladet på andre Slålien-blader, og jeg går ut fra at han har smidd det selv. Gaffelen er fint smidd, men har noen spor av verktøy og partier med litt grov pussing. Jeg gjetter at han har smidd den også selv.
Forskjærkniven har et vanlig Slålien-knivskaft, med form og utførelse helt som på mange av slireknivene. Dimensjonene er også slik at skaftet godt kunne ha sittet på en av hans vanlige kniver.
Dyp og kraftfull gudbrandsdalsakantus. Som vanlig er både skjæring og utførelse av detaljer vesentlig grovere enn på kniver fra perfeksjonistene på Lillehammer nederst i dalen, og slirene er gjerne enda grovere enn knivene, men det er likevel skikkelig sus over en fin Slålien-kniv.
Typiske holker med typisk gravering.
Sammenlign denne akantusen med den som Arve Amundsen har skåret. Her er mye likt. Gudbrandsdalens klassiske mønster hos begge to.
Gaffelskaftet er av en annen type. Denne delen av hornet ville ikke vært brukbar til et vanlig knivskaft.
Holken er uten gravering, bortsett fra linjen øverst ved hornet.
Men:
Samler vi på stekesett? Det kommer an på. Antagelig ikke hvis vi ikke aner hvem som har laget det og det ikke er gammelt nok. Men selv blant slireknivsamlere er et stekesett fra Hakon eller Ingvar Blikstad ettertraktet og dyrt, akkurat som et lommeur gravert av Gunnar Omdal. I begge tilfeller kan de glatt plasseres i knivsamlingen og på en måte regnes som kniver, også lommeuret. Så spørs det hvor høyt du vil rangere Halvor Slålien som knivmaker. Det er tydelig at han har høy stjerne nå, og et utskåret stekesett fra Gudbrandsdalen må passe fint inn i mange knivsamlinger.
Stekesettet var forøvrig ikke særlig korrekt beskrevet på eBay. Det sto at her har vi en jaktkniv og en jaktgaffel, og at de antas å være fra midten av 1700-tallet.
Vel. Husk å ta med jaktgaffel neste gang du skal på jakt!
En mer typisk Slålien-kniv
Jeg tar med tre slirekniver også. Først dette fine eksemplaret som var på vårmarkedet 2008 i Vikingskipet:
Omtrent samme skaft som på forskjærkniven, med samme slags holker.
Typisk grov Slålien-lærslire med sliretrykk. Bedre enn gjennomsnittet, og med fin kule i spissen.
Harald Kolstad forteller i sin artikkel at Slålien også skar skaft i elfenben. Jeg studerte ikke dette eksemplaret nøye nok da jeg hadde sjansen (jeg tenkte ikke over hvilket materiale det var), og det går knapt an å si noe sikkert ut fra bildene. Det har annen farge enn de andre her, som sikkert er i reinshorn. Fargen på reinshorn varierer en hel del, men det er ikke umulig at dette er elfenben.
Svært karakteristisk, trambulert toppholk. Alle holker på bildene her er i nysølv, men han brukte også messing og kobber.
Minne fra Bøverdalen
Denne tok jeg også bilde av på vårmarkedet 2008. En pent skåret kniv i reinshorn, uten slire. Skaftet er nesten helt som på forskjærkniven.
Grunnen til at jeg tok bilde av den, var det som sto på bladet:
"Minde fra Bøverdal"
En påminnelse om at turister var viktige kunder. Han graverte av og til også eiernavn i bladene.
Treskaft
Bare for å vise at ikke alle Slålien-skaft er krumme og utskåret:
Her er en i beiset risknute på bjørk, med gravert nysølvplate langs den ene siden av det rette skaftet. Øyo-blad.
Denne også er fra Vikingskipet, fra høstmarkedet 2007. Nå etterpå ser jeg at det er samme kniv som den på side 67 i Øystein Kostveits Norsk knivbok.
Andre av Slåliens knivskaft er i kombinasjoner av tre og reinshorn, så en Slålien-samling blir ikke en rad like kniver. Harald Kolstad forteller at han laget foldekniver også.
