20. november 2008



Hærens sanitet og annet vrient


Gamle norske morakniver med fiberslire ("pappslire") er et stort og interessant og vrient - og billig! - samleområde. Jeg har en hel del av dem, både av dem som er laget her og av de svenske som er laget for norske firmaer. Av og til lurer jeg på om jeg skal gå over til bare å samle på sånne, men det går jo fort over. Her ser jeg på noen førkrigs eksemplarer der det ennå er mye å gruble over og finne ut.
















Jeg har to kniver fra Hærens Sanitet. Den ene er tidligere, fra den gang det het Armeens Sanitet. Begge er av Mora-type med fiberslire, og i begge tilfeller er både kniv og slire i topp stand. Knivene er behørig merket, men likevel: Hvem laget dem?




Jean Mette


Den eldste av disse to knivene kom i postboksen her om dagen, fra Tyskland. Den har blad med tre stempler:

O.J.S., JEAN METTE og ARMEE. Skaftet er svimerket ARMEENS SANITET.

Per Tenge har vist en maken kniv i Knivbladet 1990 nr 4, side 32. Han opplyser at Armeen var navnet på Hæren fram til ca 1910.



Stemplene er slått inn i varmt blad, så det er smeden selv som har gjort det. Han har brukt tre separate bladstempler, og på min kniv har to av dem byttet plass sammenlignet med dem på Per Tenges kniv.

Bladspissen er litt rar, men ser ut til å ha vært sånn fra starten.


I artikkelen i Knivbladet er det oppgitt at smeden er Olaus Johansen Sveum (1853-1904) på Toten.

Armeens Sanitet har altså bestilt et parti kniver fra Jean Mette i Oslo, og så har Jean Mette kjøpt blader fra Toten, skaft fra et annet sted, og fiberslirer fra Mora.

Nå er det bare det at Sveum døde før fiberslirer ble tatt i bruk. Det må altså i så fall ha vært et lager gamle blader.

En annen mulig smed er Ole Jakob Skjellerud (1844-1931), også fra Toten.



Når er den laget?

Slira er knivens opprinnelige, som vi skal se. 1910, og kanskje enda litt før, er tidlig for fiberslirer. Hvis den er så gammel, er den laget av Anders Ström i Mora, som arbeidet hos Erik Frost. Han var først ute med slike, i 1907 eller 1908.


De svært få fiberslirene jeg har sett med akkurat dette mønsteret, har alle hatt en norgestilknytning. Nå er vel ikke det så rart, siden det jo er her jeg går og samler kniver, men jeg har likevel tenkt på muligheten for at de er laget av B. Knudsen i Trondheim.

Med den nære kontakten det var mellom Frost og Knudsen, må det ha gått raskt å overføre fra Mora til Trondheim kunnskapen om hvordan den nye typen slire kunne produseres. Jeg skal gruble mer over dette, og studere flere gamle svenske slirer.

Navnet Armee, med ekstra e på slutten, var en gammeldags skrivemåte allerede før Ströms første fiberslire ble laget. Styrker dette den tanke at bladene kan være laget mens den ekstra e'en ennå var der?

Til en sikker datering er jeg redd disse skriveformene er er like lite å stole på som overgangene Christiania-Kristiania-Oslo. Selv formen Christiania hang med lenge etter at navnet var skiftet til Oslo i 1925, også i enkelte offentlige dokumenter.

Navnet Arme ble brukt i diverse sammenhenger lenge etter at navnet var endret til Hæren. Jeg ser for eksempel at Etappereglement for den norske arme siste gang ble utgitt så sent som i 1922.




Coward & Thowsen


Noen år tidligere enn forrige kniv kjøpte jeg fra USA et eksemplar som må være litt nyere. Det er litt annerledes enn det ovenfor, men av akkurat samme type.


Identisk slire, med samme sliretrykk.

Skaftet er dypt stemplet HÆRENS SANITET, og bladet er stemplet ARME (der E’en er ødelagt) og COWARD & THOWSEN.

Her har vi en blanding av gammelt og nytt navn, med "Hærens" og "Arme" på samme kniv.

Når slirene er identiske på denne og forrige kniv, bekrefter de hverandre gjensidig som originale.

Jeg regner med at denne kniven er laget kort etter den forrige.

Firmaet Coward & Thowsen hadde jernvareforretninger i Oslo, Skien, Notodden og Rjukan, og var jernvaregrossist. De hadde ikke egen produksjon av kniver.


Bladet er av elendig kvalitet. Mens heller ikke bladet i forrige kniv er av førsteklasses kvalitet, er dette her bare skrap. Det er dårlig sveiset og har en stygg, langsgående sprekk i selve eggstålet. Stygt slipt er det også, hvis denne slipefasen er den opprinnelige, som jeg tror den er. Så da regner jeg med at bladet er norskprodusert, fra en av våre små fabrikker som gjorde forsøk på å lage morakniver. (At jeg ikke ser bort fra at denne fabrikken lå i Trondheim, får jeg komme tilbake til siden.)

Bladstemplene er slått inn kaldt, så det er altså ikke nødvendigvis smeden som har gjort det. Smedstempel mangler.




T. Plesner

Oslo-firmaet T. Plesner & Søn A/S leverte også morakniver med sitt navn på bladet. Jeg tar med en derfra fordi den har nesten samme slire som de to ovenfor.


Plesners versjon er enda mer klassisk morakniv enn de andre, antagelig fordi den er litt senere. Rødt skaft, og slire med svartfarge øverst og nederst, altså der slireholkene ville ha sittet om det hadde vært noen. Skaftet er topptungt som på eldre kniver fra Mora (og fra B. Knudsen, Trondheim). Laminert blad som ser ut til å være i vanlig bra kvalitet.

Mønsteret i slira er nesten som på de to forrige. Men bare nesten, så det er ikke samme sliretrykk som er brukt.

Sammenlign med den gamle kniven fra B. Knudsen. Både skaft og slire gir meg følelse av at det er slektskap ut over bare dette at de begge er av Mora-type.













Og når jeg er i gang, tar jeg med enda en kniv fra Plesner. Laminert blad i svært fin utførelse. Kniven er av Mora-modell, og denne gangen regner jeg det som sikkert at den er laget i Mora.

Bladet har merking i samme design som det forrige, men bokstavene her er ørlite annerledes, så det er ikke brukt samme stempel.

Lærslire i fæl stand. Kan godt være den originale.