26. desember 2008



Ikke-svenske tønnekniver




Jeg har skrevet om tønnekniver i artikkelen Barrel knives. Der er teksten uten bilder, bortsett fra noen i starten, og den er bare på engelsk. Før eller siden må jeg få gjort mye mer ut av dette, men det blir ikke nå.

Her viser jeg bare noen som iallfall for det meste ikke er fra Eskilstuna.


De aller fleste foldekniver av det slaget vi kaller tønnekniver, er laget i Eskilstuna i Sverige, og svært mange av dem er hundre år eller mer.

Bildet viser to sjeldne eksemplarer derfra, med tønnelengde på 2,45 cm og 25,6 cm. Den digre er fra Alfred Halling (vekt 760 gram!), den knøttlille fra Hellstedt & Co, som er en sjelden produsent, eller i verste fall bare en amerikansk importør.





Norske tønnekniver


Siden dette er morsomme kniver, er det ikke rart at de også ble laget andre steder, for eksempel her i Norge, for det meste etter nokså direkte svenske forbilder. De har vært laget i alle år, og en og annen blir det ennå, men noen norsk tønneknivmaker med stor produksjon har vi aldri hatt.

I mange tilfeller har knivmakeren laget bare én eller noen få, så de er nærmest som forsøk å regne. Dette synes godt på mange av knivene. Enkelte er svært velgjort og viser at selv om knivmakeren var fersk som tønneknivmaker, var han ikke fersk som mekaniker. Kanskje en og annen børsemakere laget en slik kniv til seg selv, men at dette ene forsøket viste dem at det umulig kunne lønne seg å starte noen produksjon.

Den som laget en tønnekniv, laget nok vanligvis også bladet. Jeg vet ikke om noen som har produsert løse tønneknivblader for salg.

Nå kan jeg angre på at jeg ikke har tatt bilder av mange av de fine norske jeg har sett: for eksempel to som Gustav Vigeland har skåret ut, og to til som ser ut til å være fra andre i Louen-kretsen, og en med korketrekker og annet verktøy. Jeg skal putte dem inn her etter hvert som jeg kommer over norske tønnekniver.





Identifiserte knivmakere





Haakon O. Lae, Østre Toten


Haakon Olsen Lae er en av de store knivmakere fra Toten, enda det omtrent ikke finnes kniver som sikkert er laget av ham. Det vi vet, er at han var svært dyktig og at han skal ha lært den litt yngre Nils Pedersen Talebakke knivarbeid. Når en avansert Toten-kniv er både gammel og utsøkt, er Lae en aktuell knivmaker å ha i tankene.


I artikkelen om kniver på Knivtorget 2008 har jeg vist denne Toten-kniven, som er både gammel nok (merket 1872) og utsøkt, og som vi ikke vet sikkert hvem som har laget, selv om Talebakke alltid er det første man tenker når en slik kniv ligger på bordet. Jeg skrev at en sannsynlig knivmaker er Haakon O. Lae, født i 1837 og død i 1892 eller 1905.

Man må ikke lage noe så bra som dette og la være å signere.

Men tønnekniven hans er signert.












Laget på Toten, men ikke akkurat hva vi tenker på når vi hører betegnelsen Toten-kniv. Den ser på alle måter ut som en svensk tønnekniv, iallfall ved første blikk, men ved nærmere ettersyn er den hele veien bare nesten som dem.

Tønnelengde 9,6 cm, bladtykkelse 3,4 mm.


Med dette bladstempelet er det vel ingen tvil om produsenten? Dette må da være Haakon Olsen Lae?







Nesten som på de svenske, men bare nesten. Se på den bøyde platen til sideskinner. Det er ikke slik de gjorde det i Eskilstuna.

Jeg har ikke sett noen svensk tønnekniv med hull i bakkant av bladet, som på bildet over. Jeg lurer på hva det var tenkt til. Det går ikke an å sette noen ring i hullet, for da ville kniven hverken kunne trekkes ut av tønna eller foldes ut.

Endeknotten er uten hull til ring, men slik er det gjort på en hel del av de svenske også.


Tønne i beiset flammetre. Har ikke bestemt meg for hvilken tresort jeg skal gjette på.

Holker i nysølv. Svenske tønnekniver har vanligvis jernholker, med et og annet unntak i messing eller aluminium.




Helstålbladet er helt som de svenske, mer svensk enn man kunne ha ventet. Norskproduserte tønnekniver ellers pleier å ha blad med et annet preg, liksom mer håndlaget, av og til også laminert, og iallfall sjelden så strøkent som dette. Her er det stor presisjon, og høyglanspolering, og det ser ut som et blad fra en som har laget slike i haugevis. I motsetning til resten av kniven, som heller ser ut som et tidlig forsøk på tønnekniv fra en dyktig håndverker.

Lae kan ha kopiert et svensk blad helt nøyaktig. Eller han kan ha kjøpt det fra Sverige.

Hvis han kjøpte bladet fra Sverige, må han ha bestilt det med dette stempelet. Ellers måtte stempelet ha vært slått inn kaldt, noe som er temmelig uaktuelt å gjøre i de harde sidene på et herdet helstålblad. Men det finnes jo flere muligheter å gruble over, med den betydelige forbindelsen det var mellom Toten og Eskilstuna (og var det ikke noe med at det var noen svenske smeder på Toten?).

Når er kniven laget? I artikkelen Barrel knives skriver jeg at 1874 finnes på et amerikansk tønneknivpatent, og at 1876 er en sannsynlig start for tønnekniver i Sverige. Fullt så langt tilbake skal vi neppe med denne. Heller siste par tiår av 1880-tallet.





Eskil Langland, Lundamo


Tønnekniver fra Eskil Langland (død i 1985) fra Ler i Sør-Trøndelag er usignert, så her er det nødvendig å ha et sikkert eksemplar å sammenligne med. Denne er sikker. Venstre holk er uoriginal og laget av Knut Fjeldsø nå i høst.

Langlands tønner er i bjørkerisknute og med jernholker. Jeg målte ikke lengden på denne, men den var rundt 10 cm eller litt mindre.









Jeg har sett tre tønnekniver etter Eskil Langland, og mange flere kunne det blitt. Han var smed, og hadde planer om å trappe opp produksjonen av tønnekniver når han ble pensjonist. Men i 1985 døde han i en ulykke. Da hadde han fem nesten ferdige kniver liggende. De ble gjort ferdig av Petter Flåøien, Ler.





Far og sønn Noddeland, Mandal


En riktig pen sak. Akantus skåret av Tore Noddeland, resten er fra hans sønn Lars Harry Noddeland.

Stempel på sideskinne: L.H.NODDELAND

Bladstempel: L.H.Noddeland

Jeg tok ikke bilde av den andre siden, der fjæra sitter. Sorry.



Tore Noddeland er ellers berømt for sine utskårne kniver i Lindesnes-tradisjonen etter Tarald Louen. Denne tønnekniven er skåret i kristtorn i samme stil som disse.










Harald Sellevold, Bergen


Et ganske tidlig arbeid fra Harald Sellevold. Han laget den i 1985. Den er uten de vanlige tønneknivenes utstikkende metalldeler, og mens omtrent alle andre tønnekniver er tykkest på midten, er denne tykkest i endene.




Ingen tvil om hvem som laget den:

HANDMADE Harald Sellevold
5015 Dreggen Norge 1985







Låst i utfoldet stilling.







Mange som prøver seg på tønnekniver, finner på sin egen løsning på låsen. Ofte er nok en idé til ny lås selve grunnen til at de gikk i gang med å lage kniven.

Her også er mekanismen uvanlig. Utløseren sitter i tønna, og trekker tilbake to stifter fra messingskinnene.



Da jeg tok dette bildet, hadde jeg ennå ikke helt funnet ut av hvordan den fungerte. Jeg trodde den skulle foldes ut slik som her, som tønnekniver flest. Det var ganske fiklete. Det virket nesten som om Harald hadde tatt ut til fingrene i feil ende av messingplaten, og dessuten glemt den tverrgående stoppestiften som holder tønnekniver rett i utfoldet stilling.

Men det var feil. Bladet skal trykkes ned den andre veien, altså omvendt av på bildet. Og stoppestift trengs ikke, for tønna er lengre enn messingen, og holder dermed bladet fast i riktig stilling.





Einar Sperre, Sauherad


Den kjente knivsmeden Einar Sperre (1916-1999) laget to slags tønnekniver, en med graverte holker støpt etter modell fra Torstein Groven, og en med glatte sølvholker som Sperre laget selv.

Denne laget han på slutten av 1980-tallet. Han fortalte da at han hadde laget 15-16 stykker, og det kan ikke ha blitt mange etterpå.

Helstålblad stemplet E. Sperre.



Tønne av ibenholt. Lengde 83 mm.








Gunnar Berg, Tønsberg








Gunnar Bergs første og hittil eneste tønnekniv, laget høsten 2008.

Den har lås på begge sider.






Jean Mette, Oslo


Til slutt blant de identifiserte tar jeg denne, selv om det i dette tilfellet ikke er knivmakeren som er identifisert, og selv om kniven nok er laget i Eskilstuna. Men den er stemplet JEAN METTE og er altså laget for kirurgisk instrumentmaker Jean Mette for salg i hans forretning i Oslo. Klart jeg tar den med.

Kniven har ikke produsentstempel, men jeg gjetter at den er laget av C. G. Larsson, som laget kniver fra ca 1890 til 1894. Det er litt rart at Jean Mette skulle velge en slik liten produsent, men dette eksemplaret har nå iallfall hva jeg tror er typiske Larsson-detaljer. Eller kanskje det bare er noe jeg tror fordi jeg har sett for få kniver, og at på prikken like detaljer finnes også hos andre fra samme tid.












Fjæra stikker ikke opp av et hull i endeplaten som på tønnekniver flest, i stedet er det skåret ut et stykke i siden av platen. Det er gjort slik på en del Eskilstuna-tønnekniver.


Tønne i valbjørk, slik det er vanligst fra Eskilstuna. Lengde 80 mm.









Uidentifiserte knivmakere


Siden jeg ikke vet hvem som laget de neste tre knivene, er det vel litt dristig å si at de alle er norske. Men jeg tror det. Jeg skal flytte dem bort herfra hvis noen kan sannsynliggjøre at de ikke er det.




Typisk representant


Når en dyktig mekaniker ville lage sin første tønnekniv, ble det ikke sjelden noe i stil med denne.

Bladet gikk greit å få til, sideskinner og endeplate og endekule også, men så hadde han litt mer plunder med tønna, der holkene var en så uvant jobb at de bare fikk bli som de ble.

Han var sikkert glad han slapp å lage slire.


I dette tilfellet har knivmakeren jukset på et hovedpunkt: Han har utelatt fjær og klikk. Nå går kniven ganske stramt i tønna, så resultatet er likevel brukbart, men uansett, en tønnekniv skal ha ordentlig klikk.


Tønne av eik, med et par stygge sprekker. Tønna er ganske skarp langs buken, som skaftet på mange trønderkniver. Uten at jeg vet at kniven er laget her.

Tønnelengde 96 mm. Bladtykkelse 3,7 mm. Tykkelse på sideskinnene 1,9 mm, som er uvanlig mye, og mye kraftigere enn nødvendig.














I likhet med tønnekniven fra Haakon Lae øverst i denne artikkelen, mangler denne her hull i endeknotten til ring, og har det samme hullet i bladenden.

Bladet er laminert. Nesten alle Eskilstuna-blader er i helstål, og så vidt jeg vet alle blader som sitter i tønnekniver derfra. Når bladet er laminert, går jeg ut fra at kniven er norsk. Eller fra en svensk knivsmed utenfor Eskilstuna, for det er klart at en del forsøkte seg også der borte. Er bladet laminert, regner jeg også med at det er en knivsmed som har laget kniven, ikke en annen slags smed eller metallarbeider som fikk lyst til å lage seg en tønnekniv.





Skåret og gravert


Særlig råere enn dette blir det ikke. Hadde vært veldig hyggelig å få vite hvem som har laget den.













Det uvanlige med låsen er at knotten på toppen er festet til fjæra. Det er altså ikke slik at en fri ende av fjæra stikker opp gjennom et hull i endeplaten. Må huske å ta et bilde som viser dette ordentlig, neste gang jeg ser den.









Svære greier. Denne kniven feiler ikke noe annet enn at den er usignert og at det ikke er jeg som har den.














"Unge gjenbyrds liv i Norden"



Ikke akkurat tønneform på skaftet, men tønnekniv er det nå likevel. Det er ikke alle svenske heller som har tønneform.










Utskåret bein med nysølvbeslag. Mekanismen er uvanlig. Den fungerer faktisk fint.

Tønnelengde 91 mm.






Eiernavn A. K. Dahl. er innlagt i messing i det laminerte bladet. Som du ser på bildet, har smeden bommet litt på sveisen, og så har han lagt inn messing i veilen også.

Inngravert i nysølvet på tønna: "Unge gjenbyrds liv i Norden", som er tittelen på en sang fra midten av 1800-tallet, skrevet av danske Carl Ploug. I Norge var den en veldig populær korsang i masse år etterpå.

Knivmaker ukjent. Jeg regner med at han er norsk.

Og eieren? Alltid hyggelig med navn på en kniv, enten det er eier eller knivmaker, men navnet Dahl uten fullstendig fornavn er for vanlig til å identifisere ham.

En som for eksempel kunne passe bra, er Adolf Kristian Dahl (født 1874), gårdbruker i Idd i Østfold, og stortingsrepresentant for Høyre i 1919-21.

Eller en annen!






Tønnekniver fra andre land


Tønnekniver ble laget mange steder, og de er av og til å se på internett-auksjon. Jeg har for det meste latt dem være, så jeg har ikke så mange å vise her.




Anderson


Ofte er det vanskelig å si hvilket land kniven er fra. Denne har bladstempel Anderson. Og da er den vel svensk?

Kanskje. Men i så fall tror jeg at den ikke er fra Eskilstuna. Heller fra en uregistrert knivmaker et annet sted i Sverige, men like gjerne fra England eller USA. "Anderson" sier ikke stort. Hadde han enda tatt med fornavn i stempelet.

Tønna er i ibenholt med noen triste sprekker på baksiden. Ibenholt er hardt og tåler mye slitasje, men er samtidig et treslag som liker å sprekke, så det er likevel ikke det mest solide materialet til knivskaft. Særlig ikke til et hult skaft av dette slaget. Det var nok juks når en del knivmakere i gamle dager imiterte ibenholt med svartlakkert bjørk, men det var i det minste mindre risiko for sprekker.

Tønnelengde 9,7 cm, bladtykkelse 4,2 mm.









Veldig pent utført. Fine profiler i bladet, fint formet fjær og endekule. Uvanlig skrue i enden av fjæra.





F. Aldis, London













Bladstempel: F. ALDIS PIMLICO

Pimlico er en bydel i London. Jeg har også sett dette stempelet på et termometer og en klokkekasse. Kanskje Aldis hadde instrumentmakerforretning. Jeg har ikke lett etter ham.

Flekkene er ikke mønster i treet, men bare noe søl som er kommet på senere.

Tønnelengde 9,7 cm, bladtykkelse 3,9 mm.

Kniven er litt annerledes enn de svenske, med flat "kule" og med mye tykkere endeplate enn vanlig.











G.W., London


Her er utgangspunktet en helt vanlig Johan Engström, men den har vært i London og blitt kraftig staset opp.

Tønna er kledd med sølvplate, messingskinnene er forsølvet, og noen detaljer er skiftet ut med tilsvarende i sølv.

Tønnelengde 6,7 cm, bladtykkelse 2,3 mm.


Pene Johan Engström-stempler i blad og sideskinne.

Forsølvingen er temmelig nedslitt.






Nede til høyre på bilde ser du en stopper for bladet, slik at det ikke skal være mulig å folde det ut feil vei.

Riflene øverst på fjæra er en påloddet sølvplate. Endeplaten og ringen er i massivt sølv.
















Masse sølvstempler, slik det gjerne er på engelske gullsmedkniver. Hvis stemplene bare er noenlunde tydelige, kan de fortelle en hel del. Jeg tar dem fra venstre i den rekkefølgen de er slått inn i tønna:

G.W. er en London-gullsmed. Der er det flere muligheter, og forsåvidt betyr det mindre for meg hvem av dem dette er. Kanskje Gervase Wheeler, eller kanskje George Whiting, og kanskje jeg en dag setter meg ned og blar på ordentlig.

Løven viser at sølvet er 925 S.

Deretter kommer et utydelig stempel som nok skal forestille leopardhodet som betyr London.

Bokstaven L betyr året 1886.

Hodet lengst til høyre er dronning Victoria, og viser at sølvavgift til staten er betalt.

Dette kunne vært bare for kuriositeter å regne, om det ikke hadde vært for at sølvstemplene gir en interessant informasjon om Johan Engströms kniver:

Johan Engströms tønneknivpatent er fra 1882, men Jakob W. Engström skal ha laget dem så tidlig som i 1876, og da kan vel også Johan ha vært i gang før 1882. Denne kniven er laget i 1886 eller tidligere, og viser at Johan hadde tatt i bruk sin berømte 1874/pil-logo så tidlig som i 1886. Når logoen mangler, som den av og til gjør, går jeg ut fra at kniven er fra en tid før han fikk logoen, og det vil altså si en gang før 1886.

Eller?

En annen mulighet, som jeg ikke liker å tenke på, er at den ene messingskinnen også kunne leveres ustemplet for at en forhandler skulle kunne sette på sin egen merking. Og da kan jo kniven være nyere enn 1886.





J. Middleton


Etter den forrige, fine kniven, kan vi ta denne ganske fæle.

Tønnelengde 9,2 cm, bladtykkelse 3,3 mm. Tresorten kan til nød kalles valbjørk.













Her er det gjort diverse forsøk på å stemple J. MIDDLETON, med trist resultat. Han som forsøkte, manglet nok øvelse.

Kniven er velbrukt og nedslipt, så eieren har hatt god nytte av den.





Tyskland


Det finnes tyskproduserte tønnekniver som er laget mer eller mindre helt som de svenske, med tønne i valbjørk.


Herder, Solingen

Noen er stemplet F. HERDER og er altså fra knivprodusenten Friedrich Herder i Solingen. Jeg har ingen sånne, men har sett flere av dem. Med lange mellomrom dukker de opp på eBay. Knivene er solid og fint laget, i mange størrelser.


Böker, Solingen

Heinrich Böker i Solingen laget også noen. Jeg har bare sett bilde av en. Den var merket HENRY BÖKER på den ene messingskinnen, og GERMANY på den andre. Den hadde størrelsesnummer 1, så det ble altså laget flere størrelser. Kniven var i Australia, og ifølge Bernard Levine er dette et stempel Böker brukte på kniver som skulle eksporteres til Australia. Men tydeligvis ikke bare dit, for jeg har sett andre kniver med slik stempling på eBay, både i USA og Canada.


Gbr. Krusius, Solingen

Jeg har også sett en tønnekniv med blad stemplet på tverst innerst ved tønna: KRUSIUS GERMANY, med firmanavnet på den ene siden og landet på den andre. Gebrüder Krusius stemplet også KRUSIUS BROTHERS på produkter laget for eksport. Firmaet eksisterte fra 1886 til 1983.


Og så har jeg sett et par tønnekniver med bare GERMANY-stempel.



Edwards Sons & Co

Her har vi en tønnekniv av tysk opprinnelse. Jeg kjøpte den fra Australia. Den kan godt være laget av Herder eller Böker, men det kan jo ha vært flere i Solingen eller Tyskland ellers som laget slikt.













Jeg tenkte at Edwards Sons et Co var et australsk firma som hadde importert kniven fra Tyskland, og da ville jo Böker ha passet bra siden de altså eksporterte mye til Australia. Men senere fikk jeg en fra USA med samme Edwards-stempel, uten GERMANY, så da spørs det. Herder og andre eksporterte vel også så godt de kunne.

Tønnelengde 6,4 cm, bladtykkelse 2,5 mm. Fin valbjørk i tønna.

Det finnes ellers både foldekniver og andre kniver med bladstempel Edwards Sons & Co.






India, sannsynligvis


Det er stadig noen av dette slaget på eBay. En gang imellom blir de påstått å være tyske, men det kommer nok av at det finnes tyskproduserte, nyere kniver som kan ligne.

Jeg regner med at kniver som denne er fra fjernere strøk, nokså sikkert India. De beste har tønne med pene utskjæringer eller annen bra dekor. Materialer, mønster og utførelse er helt som på de mer kjente indiske stekesettene med treslire med føtter, til å sette på bordet, og som i mange år har vært et stort turistprodukt. Stekesettene har vært laget i lang tid og blir det vel ennå, så det er vanskelig å si noen alder på denne.

Tønnelengde 9,2 cm, bladtykkelse 2,6 mm.


Typisk skjæring, men den kan variere mye. På denne her, som hører til de bedre, er holkene fint tilpasset og følger tønneformen svært bra.

Det er tydelig at det var flere produsenter der nede, med kniver av varierende kvalitet.














USA


Med den store eksporten til USA, og siden det etter hvert ble tatt ut flere lignenede patenter der borte, er det rimelig å anta at ganske mange ble laget der, både standardversjonen og slektninger av den, men foreløpig har jeg ikke sett noen som med sikkerhet er USA-produsert.

Det har vært et par stykker på eBay merket J.T. TORRY WORCHESTER MASS. De er fra The Torry Razor Company, men er kanskje bare laget for dette firmaet. Tønna er av valbjørk, og de er nok fra Sverige. Endekula er uten hull, og knivene gir ikke inntrykk av å være fra en av de store produsentene.





Finland


På Internett finnes en stadig gjentatt opplysning om at tønnekniver var svært populære i Sibir, der de ble kalt "finske kniver". Dermed står det at tønnekniver er finske. Jeg regnet først med at dette var en misforståelse og at russerne hadde kalt knivene finske fordi de var kommet via Finland, men at de var laget i Sverige.

Men så fikk jeg se dette bildet i 1897-katalogen fra den finske produsenten Fiskars. Den viser at Fiskars på den tiden laget tønnekniver i tre størrelser; 3", 3 1/2" og 4", alle med tønne i ibenholt. Kniven i midten, i størrelse 4", er en helt standard tønneknivmodell sammen med to slirekniver. Dessverre er den vist bare i utslått stilling. På tvers av bladet, inne ved tønna, er den merket: FISKARS




Blad laget av fil


En usignert kniv av litt uvanlig slag. Ikke så rart at den er uvanlig, for denne løsningen er ikke noe å ta etter.
Tønnelengde 7,9 cm, bladtykkelse 2,3 mm. Tresort ukjent.


Det spesielle med denne kniven er at endekule mangler. Dermed er det ikke noe å holde i når du skal trekke kniven ut av tønna. Det går helt greit når kniven er foldet sammen, for da bare dytter du i motsatt ende. Men når kniven er utslått, må du dytte inn spissen for å få kniven ut. Ikke noe særlig. Igjen et eksempel på at svært mange tønnekniver er knivmakerens første forsøk på å lage slike.
Se på den påloddede og velformede platen til klikken.

Bladet er laget av en nedslitt fil, der filtennene ennå er synlige. Antagelig er svært mange helstålblader slipt ut av filer, siden det gir et brukbart resultat. Men fordi de er pusset ned, ser vi det ikke.
Sideplater av bronse eller noe sånt.





Ikke peiling

En rar, tynn liten fisle av en tønnekniv. Jeg har sett dem flere ganger på internett-auksjon, og jeg vet om flere samlere som har dem, så det må ha vært produsert en del av disse. Spørsmålet er hvor og når, og der er jeg altså uten forslag.

Tønna er 61 mm og er laget av et eller annet eksotisk, mørkebrunt treslag.

Bladtykkelse 1,5 mm. Det kan forsåvidt kalles laminert, men dette ser mer ut til å være gjort for å få brukt opp små stålbiter enn for å oppnå bestemte egenskaper.


Stempelet har jeg ikke greid å finne ut av. Jeg vet ikke engang hvilken vei det skal "leses".

Noen som vet noe?













Hverken det ene eller det andre












Her er en som slett ikke passer inn her. Ikke er den tønnekniv, og ikke er den ikke-svensk heller. Den hadde bare havnet i samme haugen.

Bjørkeskaft i vedtrekvalitet.

Jeg har den liggende sammen med tønneknivene, for den ser ut som en utfoldet Eskilstuna-tønnekniv. Men så oppdager du jo at den ikke har noen utløser. Den er en tollekniv i tønneknivfasong. Fra Westersson, som laget mange av de fineste tønneknivene. Hvis jeg en dag viser svenske tønnekniver, flytter jeg den dit, selv om den ikke riktig passer inn der heller.