En rotete historie

En fortsettelse av historien om kniver fra Geilo/Hol.

Her er noen kniver fra Geilo og Hol, fra produsentene Nils Oleivsgard, Olav Sletto, og litt Erling Brusletto. De er av det slaget knivsamlere flest går rett forbi. Ofte tenker jeg at det gjør de rett i, men av en eller annen grunn fortsetter jeg selv likevel å ta med meg hjem slike kniver.

Vel hjemme legger jeg dem utover bordet og sammenligner med det jeg har av dette slaget fra før, og legger dem i det jeg antar er kronologisk orden, og ser på hvem som kan ha laget dem. En ganske nerdete form for knivologi, må jeg innrømme.

Blant knivene jeg skal leke med her, er det ingen praktstykker, og de var heller ikke praktstykker da de var nye. De er praktisk talt for fabrikk-kniver å regne, og ingen av dem har noen verdi å snakke om. Det fine med dem er at de er vriene å finne ut av. De illustrerer fint de typiske problemene med å finne ut hvem som laget hva i dette området.

På Geilo og i Hol finnes det nok folk som vet svar på noen av spørsmålene her, eller kan fortelle hva som er feil. Hvis de leser dette, er jeg glad for å høre fra dem. Her har jeg for det meste forsøkt å finne ut av det ved å studere knivene.





Nils O. Oleivsgard


Jeg begynner med noen fra Nils Oleivsgard fra Geilo, som laget kniver på slutten av 1930-tallet og i begynnelsen av krigen.

Knivene hans tilhører hovedtypen fra distriktet, men slirene skiller seg ut og er lett å kjenne igjen.


















Her er et par tidlige eksemplarer. Den eldste slira, til venstre, har andre konturer enn de senere, og er satt sammen med splittnagler. Denne her har mistet opphenget.

Oleivsgards blader kom ofte fra Brusletto. Av og til er de umerket, og da kan de like gjerne være fra ØYO. Her er det venstre stemplet BRUSLETTO GEILO i rette linjer, og det høyre BRUSLETTO i bue med stjerne under. Begge stempler er fra årene like før 1941, og disse knivene kan godt være førkrigs. Stempler med "& Co" kan ikke ha vært brukt tidligere enn firmaets navneskifte i 1941, men dessverre fortsatte noen tidligere stempler å være i bruk også etterpå.

Skaftene er sammensatt av lærskiver og fiberskiver, og med reinshorn og messing i endene. De jeg har sett, er uten plate på toppen, men det kan vel hende at han noen ganger brukte plate.

Nils Oleivsgards slirer er sydd sammen av to lærstykker, og har konturer som gjør at de finske ut. Det mest uvanlige er at forstykket er lavere enn bakstykket. Første gang jeg så en sånn en, trodde jeg at noen siden hadde kuttet av en bit og ødelagt slira. Han ville nok at skaftene skulle vært godt synlige.

















Disse tre er nyere, og jeg tror de her ligger i den rekkefølgen de er laget.

Oleivsgard gikk etter hvert over til aluminiumsholker. Samtidig droppet han fiberskiver innimellom lærskivene.













Eldre og nyere holker. De nyere holkene i aluminium var tydeligvis ikke noe han har kjøpt fra Brusletto, for de har annen form. Han bestilte dem nok ut fra egen modell. De ligner på skaftene til Johan Strand på Geilo, som vi får komme tilbake til en annen gang.

Øverste blad har BRUSLETTO GEILO i rette linjer. Det nederste har BR&CO og er altså fra etter 1941.

Det eldste skaftet her, det med reinshorn i skaftenden, har skaft av treskiver. Det ser ut til å være kryssfinér.


De nyeste har endekule støpt i ett stykke med resten av holken.










Slirene er signert på baksiden på denne måten. Men, siden han altså er fra dette distriktet: Han lot noen ganger være å stemple, både tidlig og senere i produksjonen.
























Slirene hans er dekorert med svipenn. Knivmakeren Nils J. Dahle fortalte at Oleivsgard i tillegg til å dekorere sine egne kniver og slirer, dekorerte mye for andre.

Legg merke til hvordan bokstavene i "Norge" er skrevet, særlig høyresvingen i g. Lengre nede skal vi sammenligne med noen andre.
















Den slira jeg antar er den nyeste fra Oleivsgard på disse bildene, har innpresset kongemonogram i tillegg til svibrent dekor.

Den har også et annet opphengsfeste, med to nagler i stedet for én.


De nyere slirene, til høyre, har knivens konturer skarpt merket opp på baksiden. Denne er forøvrig usignert.


Nils Oleivsgard laget også andre modeller. Nils Dahle trodde at det var Oleivsgard som først laget modellen Slukhals (den lille fiskeformede slira med oppoverbøyd hale). Jeg har visst ikke liggende noe eksemplar å ta bilde av.


Noe jeg lurer på: Flere fortalte meg at Oleivsgard laget kniver bare noen år før og noen år i begynnelsen av krigen. Mitt nyeste eksemplar er altså laget for eksempel i 1943 eller så. Men i likhet med et par av de andre her er dette en kniv jeg kjøpte på eBay fra USA. Hvordan kom den seg til USA? Det var dårlig med turister i Norge under krigen, amerikanske eller andre, og H7-monogram var vel ikke noe særlig å tilby tyskerne vi dengang hadde på besøk. Betyr dette at han likevel laget kniver så sent som 1945 eller enda senere?

Antagelig ikke. Jeg antar at de har ligget på lager og ikke blitt solgt før etter krigen. I en forretning i Oslo kjøpte jeg på 1980-tallet flere kniver laget på Geilo under krigen, og de hadde ligget på lageret i alle de årene. Og det er jo mye rarere enn at amerikanske turister kan ha kjøpt noen i Bergen på slutten av 1940-tallet.



En til fra Oleivsgard?

Så langt er denne historien ikke særlig rotete. Men det blir den nå.


Nå som vi har sett på noen Oleivsgard-kniver og ikke skulle ha problemer med å kjenne dem igjen på de egenartede slirene, er det vel ingen tvil om at også denne lille kniven er fra ham? Den har slire i typisk fasong, riktignok med en annen dekor enn de andre, med forsøk på landskapsmotiv. Skaftet er heller ikke altfor langt unna, særlig når vi tar i betraktning at dette er en mye mindre kniv og dermed ikke direkte sammenlignbar.

Men jeg tror ikke den er fra Nils Oleivsgard på Geilo. Det er nok i stedet Knut Sletto i Hol som har laget den. Slira er muligens fra Oleivsgard, men dekorert av Sletto. Vanskelig å si: Naglene er bare nesten lik dem på de andre Oleivsgard-slirene mine, og det var jo ingen sak å lage en slire som denne.

Rustent ØYO-blad på 7,5 cm.


Legg merke til hvor annerledes bokstaven g i "Norge" er på denne lille Sletto-slira (til venstre) sammenlignet med dem fra Nils Oleivsgard (til høyre).












Hva så med denne?

Samme kniv som er vist tidligere i denne artikkelen. Den er fra Nils Oleivsgard. Men slira?

Slira er umerket og av annen type en hans vanlige, men den har Oleivsgard-dekor og hans "Norge". Dette er en slire som Oleivsgard har kjøpt eller byttet til seg fra Erling Brusletto.









Da kan vi gå over til kniver fra nestemann: Knut Sletto. Og så er det litt om Erling Brusletto etterpå.






Knut O. Sletto


Knut Sletto i Hol laget en hel del kniver. Skaftene hans har karakteristisk form, og ofte en egen sammensetning av dekorskiver. Men siden flere på disse kanter etterlignet hverandre, må man som vanlig passe på.


Jeg har en del kniver fra Sletto, men få slirer, og bare én der han nesten har laget begge deler.

Skaftene er mer krumme enn de andres. Særlig det nederste på dette bildet har en form som knapt kunne ha vært laget av noen av de andre.

Øverste kniv har blad fra Johannessen & Solhaug, stemplet J&S GEILO, de to andre er fra Knut Sletto med hans vanlige stempel (se nedenfor).


To har endeplate sikret med skrue, mens den høyre mangler skrue og sitter ganske løst.








Denne slira har Slettos eget stempel, men saken er likevel ikke så enkel. Kniven er fra Sletto, men selv om slira har hans stempel, er den ikke laget av ham, men av Erling Brusletto på Geilo. Vi skal se mer på det lengre nede.

Bladet er stemplet BRUSLETTO i bue med stjerne under.








Sletto brukte samme stempel på blad og slire: SLETTO HOL

Selv med hans stempel er de altså ikke nødvendigvis laget av ham.

Mer overraskende er det at bladene som er stemplet SLETTO HOL kanskje heller ikke er smidd av ham. Jeg fikk høre at Sletto neppe smidde blader selv, men at han kjøpte fra andre og stemplet dem. Men jeg tviler på at det foregikk på den måten. De er ikke stemplet kaldt, slik etterstemplede blader må bli. Så hvis det ikke er han som smidde dem, må han ha fått smeden eller smedene til å slå inn Sletto-stempel. Det kan godt hende. Han er i tilfelle ikke den eneste som har fått gjort det sånn, hverken dengang eller i nyere tid.








To med skaft i reinshorn. Jeg antar at begge er fra Sletto. Den store har J&S-blad. Den lille på bildet over (skaft/slire 18,5 cm) har BRUSLETTO i bue med stjerne under. Eiernavn Ingri Løvås.

Slirene er laget av andre, og umerket. De passer godt og kan godt være de originale. Som tidligere nevnt er det skummelt å identifisere dem på dekoren.



Jeg har to slirer som er identiske bortsett fra dekoren (som tydeligvis er utført av Nils Oleivsgard), der den ene er stemplet SLETTO HOL, og den andre ERLING BRUSLETTO. En av disse tre laget tydeligvis slirer for seg selv og de to andre, og kanskje for flere. En tredje slire av samme slag er ustemplet.

Vi kan ta en rask titt på noe fra Erling Brusletto.





Erling Brusletto


Denne kniven og slira er fra Erling Brusletto Knivfabrikk på Geilo.

Erling Brusletto må få mye større plass her en annen gang. Ved siden av hovedmodellene laget han mye spennende og til dels merkelig. Mye av det i små serier.

Han var barnebarn av Brusletto-grunnlegger Rognald Brusletto. I 1943 sluttet han i familiebedriften og startet enmannsbedrift i kjelleren hjemme. Etter noen uker ansatte han broren Arnfinn Brusletto, og så vokste det etter hvert. Massevis av knivmodeller.





1943: De første knivene har slirer signert ERLING BRUSLETTO eller ERLING BRUSLETTO KNIVFABRIKK. Bladene kom fra storebror Brusletto, enten med stempelet på bildet her, eller med BRUSLETTO GEILO i rette linjer. Selv om den store fabrikken Brusletto nå altså hadde fått stempler med "& Co".

1945: Navneskifte til Geilo Knivfabrikk, som på slira på bildet. Først Brusletto-blader, så egne blader med ny logo.

1951: Fabrikken laget sin første skrutrekker, som etter hvert skulle bli et hovedprodukt.

1962: Navneskifte til Geilo Verktøy og Knivfabrikk.

1989: Navneskifte til Geilo Verktøy.



Erling Bruslettos stempler













Dette er Geilo Knivfabrikks mest kjente merking av blader, en G, en K, og et sverd. Erling Brusletto tegnet denne logoen selv, men dette skjedde først lenge etter at firmaet hadde fått nytt navn, og logoen ble ikke registrert før 7. juni 1951.

I starten brukte han blader fra store Brusletto, med vanlige Brusletto-stempler, både stempelet på forrige bilde, med BRUSLETTO i bue og stjerne under, og stemplene med BRUSLETTO GEILO i rette linjer.

Ganske snart ble det smidd egne blader i kjelleren hans. Dermed skulle det ikke eksistere så mange kniver fra ham med de gamle Brusletto-stemplene som det faktisk gjør. Egentlig skulle det ikke vært noen, siden Brusletto på den tiden het Brusletto & Co og brukte bladstempler med BR&CO og B&C og andre slike varianter.

Kanskje Brusletto-fabrikken fortsatte å bruke det gamle stempelet på blader til Erling Brusletto? Tvilsomt. Jeg tror heller at Erling kjøpte opp restlageret av blader da Brusletto-fabrikken skiftet navn.



De tre slirene


Her har vi de tre omtalte slirene som alle er fra Erling Brusletto. De har svært like detaljer, for eksempel den innpressede borden helt øverst på de to minste, og alle tre mangler lærinnlegg i sømmen. De er sydd på prikken likt.

Alle har svibrent dekor. Vann, sol og hytte går igjen på slirer herfra, og her har vi det på to av dem.

Venstre slire er umerket og har Nils Oleivsgards dekor. Oleivsgard brukte altså slire kjøpt fra Erling Brusletto. Eller kanskje han fikk udekorerte slirer i bytte mot å dekorere for fabrikken. Jeg tror at denne kniven er fra ham.

Slira i midten er stemplet SLETTO HOL på baksiden, og har også dekor fra Knut Sletto, med litt landskap, sol over vannet, og hytte. Kniven er fra ham. Det er tydelig at Sletto kjøpte slirer fra Erling Brusletto til knivene sine.

Høyre slire er stemplet GEILO KNIVFABRIKK GEILO, og har kniv fra denne fabrikken. Skaft og slire er dekorert av Oleivsgard som altså har gjort en jobb for Erling Brusletto. Kombinasjon av hans vanlige, ganske ryddige sliredekor, og sol på vei opp eller ned. Jeg er redd figuren nede til venstre skal forestille et vikingskip som titter fram.



Hvorfor ikke rote det til enda mer?


Jeg har dette eksemplaret i super stand:

En Erling Brusletto med samme type slire som de tre over. Blad fra store Brusletto (bue og stjerne).

Det som roter det til, er igjen dekoren. Den er av samme type som på slirene over. Men se på "Norge". Og slyngene. Jeg tror ikke det er hverken Oleivsgard eller Sletto som har utført den, men vet ikke hvem. En eller annen på Geilo. Hvis man sammenligner en del sånne slirer, med omtrent denne dekoren, er det bare å bli forvirret. Det blir å bestemme seg og ombestemme seg etter hvert som man synes de er så like at de må være fra samme person, eller så ulike at de må være fra forskjellige. Akkurat som med kniver ellers, altså.














Rar skaftende, men sånn var nå altså denne modellen.

Slira er stemplet ERLING BRUSLETTO KNIVFABRIKK GEILO, så dette er altså en sak laget i årene 1943-1945.




Og så er det denne:

Se på "Norge" her også. Landskapet er som på slirer ovenfor, men på Geilo var dette en vanlig måte å lage landskap på, så det sier ikke stort. Heller ikke her vet jeg hvem som har dekorert den.

Nå er navnet GEILO KNIVFABRIKK, så den er laget etter krigen.





Det hadde vært interessant å se bladstempelet, men den har ikke noe blad. Det sitter et utskåret skaft i den, der det ikke er boret hull for bladet. Skillet mellom den lyse delen nede i slira og den som har fått lys på seg og blitt mørkere, passer perfekt med slirekanten, så dette skaftet har nok sittet der siden rett etter krigen.

Beltestroppen er skiftet. Det står ARTHUR FOSS Ingeniør på begge sider av den. Folketellingen for 1910 har en bygningsingeniør Arthur Foss i Oslo, født i Kristiansand i 1885.


Erling Brusletto-slirene over følger sånn noenlunde malen for slirer herfra. De neste som ble laget, har fjernet seg et godt stykke. Det er ikke stort annet enn lærstrimmelen i sømmen igjen som gjør at de kanskje kan regnes som etterkommere:


Speiderkniven var en av fabrikkens storselgere. I tillegg til disse to størrelsene var det en ulvunge-versjon. Her er de to til venstre Speiderkniv nr. 1, og den til høyre Speiderkniv nr. 2.

Nå har slirene mistet de fine konturene, kanskje fordi de skulle ha en mer moderne design. Og så sitter stingene tettere, og det er ny type beltestropp. Det kunne godt vært sikringsstropp også, for knivene sitter ikke særlig godt i disse slirene. Inni tuppen er det et innlegg som skal hindre kniven i å stikke hull.

Selve kniven er helt forandret, og har ikke lenger noe til felles med de tidligere herfra. Bladene er i rustfritt helstål. På kniven til venstre er bladet merket Geilo Knivfabrikk i håndskrift (og er dermed laget etter krigen, men før 1951), på de andre er det GK/sverd-logo. Skaftene ser mer ut som noe finsk noe, men dette hører til sånt vi får se på siden engang, når jeg viser annet fra Erling Brusletto.


Men jeg tar med et detaljbilde av slira i midten.


Her er det ikke bare den faste speider-merkingen, men dette:

NSF LANDSLEIR VERDAL 1952

Pluss en viking.

Jeg kjenner ingen som samler norske speiderkniver. Det kunne blitt en diger samling.

Kanskje den til og med kunne gå inn i en samling trønderkniver? Hvis det var lenge siden sist det kom noe nytt i samlingen?