19. august 2009
Kniver på Knivtorget 2009
Som vanlig på Knivdagene på Elverum var det massevis av kniver som det godt kunne ha vært tatt bilder av, for eksempel alle knivene i elfenben i disse kassene til Kurt Johannessen. Men som vanlig er det nokså tilfeldig hva jeg har bilder av, og noen Blikstad'er og andre av elfenben ble det ikke.
Jeg skal vise noen kniver fra Knivtorget her, og begynner med to fine gamle kniver av svært ulike slag: en klassisk staskniv fra Hedmarks største navn, Ole Jacobsen Vestby, og en foldekniv fra TRIO. Flere kommer senere.
Ole Jacobsen Vestby
Ole Jacobsen Vestby (1875-1954) i Nord-Odal er en av de virkelige sværingene, og knivene hans er nesten som et eget knivområde å regne. At han er en av våre helt store, synes veldig godt på prisene som blir betalt for pene Vestby-eksemplarer. Sånn kan det gå når kvaliteten er høy nok, også om produksjonen ikke kan ha vært så altfor liten, og selv om knivene ikke er fra de områdene knivsamlere flest samler. Når noen finner ut at de vil ha en og annen super kniv fra utenfor sitt primærområde, er gjerne Vestby blant de første på ønskelisten.
Han kan knapt forveksles med noen. Iallfall er det hva de fleste av oss har trodd. Hvis en kniv ser ut omtrent som den jeg viser her, er det en sikker Vestby. Men han signerte så vidt jeg vet aldri, og da er vi igjen oppe i problemene med usignerte kniver fra store knivmakere. Diverse eiere av sikre Vestby-kniver kan nok vente seg noen skuffelser den dag Lillebror Vasaasen publiserer resultatene av sine studier i Vestby-marken.
Men inntil det skjer, kan dere slappe av og ta en titt på denne.
Knallfin. Masse pene innlegg i ibenholten, og masse pent gravert sølv i dragestil. Et utmerket eksemplar til å fylle den plassen vi alle (eller?) har satt av til en svart Vestby, ved siden av plassen vi alle har satt av til en hvit Vestby, selvfølgelig, og til en i valbjørk. Klart vi må ha alle tre. Like klart er det at de fleste av oss ikke har en eneste.
Bladet har den signaturen som vi mest venter oss på en Vestby:
A. BJØLSETH
som er Anton Bjølseth (1855-1931) fra Stange i Hedmark.
Og så har den årstall: 1909. Hundre år i år. Nest etter signatur ønsker vi oss at de gamle knivmakerne kunne ha satt årstall på hver eneste kniv de laget.
Vestby-dekor med innlegg av sølv og abalone.
Slike blomster er en av de klassiske Vestby-dekorene, og de er jo fine når de får seg litt farge som her.
Legg merke til de pent plasserte naglene som holder sølvinnleggene på plass. Lim var ikke mye å stole på for hundre år siden, som vi ser av alle Toten-knivene som nå mangler dekorplate midt på skaftet. Og selv nå som lim virkelig holder, ser det skikkelig håndverksmessig ut med nagler.
Dragestil. Men det er mange slags drager her i verden, og noen er Vestby-drager og noen ikke. Diskusjonene på knivtreff om hvilke som er hans og ikke er hans, har bare så vidt startet.
Øvre skaftholk sett fra begge sider. Legg merke til loddeskjøten tvers over ved toppen, som røper hvordan holken er konstruert. Du kan se det samme på slireholken på bildet over.
En griff som denne kan passe bra sammen med drager, for dette er jo dyr som lever samme sted, like i nærheten av der riksløver bor.
Sammenlign dette eksemplaret med det jeg har vist her. Helt topp, begge to.
Og så kan vi se på noe helt annet:
En 1905-kniv
En av våre relativt få virkelig samleverdige foldekniver er denne 1905-kniven. Den er verdt en nærmere titt, også om man ikke samler denne knivtypen. Da jeg fikk se den på Knivtorget, trodde jeg først at den hadde sideplater av nysølv, for den hadde holdt seg så fint. Kanskje det beste eksemplaret jeg har sett. Så da ble den med hjem, selv om disse knivene etter hvert har krabbet godt opp i pris.
Ikke noe er brukket, som ellers ofte har skjedd med disse knivene, der jeg vurderer et brukket blad på linje med en sprekk i en tater-beinkniv: hyggelig å finne dem uten den feilen, men hvis vi ikke godtar den, blir det ikke så mye å finne.
I motsetning til de fleste foldekniver der bare sølvplatene er norske, er alt på denne her laget i Norge. Sølvplatene er stemplet S O, som jeg ikke vet hvem er, mens resten er fra Stavanger Beslagfabrik. Akkurat dette eksemplaret er fra tiden etter at fabrikken var gått inn i det nye selskapet TRIO, men de ble fremdeles laget i Stavanger.
Jeg har skrevet om TRIO og fabrikkene bak firmanavnet, i Knivbladet 2003 nr 4, side 4-10.
På den ene siden er kongen, dronningen og kronprinsen, og på den andre siden statsministeren og stortingspresidenten i 1905. Og kongens valgspråk. Og så de viktige 1905-datoene for oppløsningen av unionen med Sverige:
7. juni: selvstendighetserklæringen i Stortinget.
13. august: folkeavstemningen om unionsoppløsningen.
12. og 13. november: folkeavstemningen om monarkiet.
Veldig nasjonalt, dette her, og kniven ble sikkert solgt i et pent antall. Den kom i minst tre varianter, og man kunne velge sølv eller nysølv i sideplatene.
Nå var det ikke bare i 1905 at denne kniven ble laget. Den er fremdeles med i TRIO-katalogen for 1910, men akkurat det året var den ikke å få med akkurat denne bladkombinasjonen.
Her har den et bladstempel som jeg regner er fra mellom 1908 og 1912: TRIO StVGR
Alt i alt en staselig, rundt hundre år gammel foldekniv som det er gjort maksimalt ut av.
Hvem er kunstneren bak disse sideplatene? Og bak sideplatene på alle de andre fine knivene av lignende typer? Aner ikke. Og jeg har aldri hørt noen diskutere sånt på knivtreff, enda vi vet at knivmakere som Johannes Odde (som denne er for sen for) og Lars Prestmoen var involvert i slike gullsmedprosjekter.
Hvis man vil ha kniven i alle varianter av bladkombinasjoner, med alle stempler, og i sølv og nysølv, kan det bli en pen liten samling av det.
Statsminister Christian Michelsen er fremdeles en kjent person, men Berner? Når navnet Carl Berner nå blir nevnt, menes ikke en person, men en plass i Oslo: den som egentlig heter Carl Berners plass, men som bare kalles Carl Berner.
Som stortingspresident var Carl Berner den som hadde gleden av å stå i Stortinget i 1905 og erklære unionen for oppløst.
31. august 2009
Kniver på Knivtorget 2009
Pent skåret. Av Glosimodt?
Denne kniven kommer jeg nok til å flytte over til artikkelen om Olaf Glosimodt og Borgar Borgarson, men foreløpig ligger den her, sammen med andre kniver som jeg tok bilder av på Knivtorget 2009.
Som dere ser av bildene, er det Glosimodt-båsen og ikke for eksempel Borgarson-båsen den vil bli mistenkt for å høre hjemme i, for dette er en kniv av det slaget som gjerne plasseres der. Den har denne slirefasongen, den er gammel nok, og bra nok er den vel også. Hvis vi nå bare visste litt mer sikkert hvordan Glosimodt skar.
Svært dyktig tegnet og utført akantus i skaftet, men ikke en som peker i retning av en bestemt knivmaker. Her er det bare å sammenligne med andre kniver og andre bilder, blant annet med dem i artikkelen om Glosimodt og Borgarson.
Som vanlig kan vi finne elementer som ligner på både den ene og den andre, for dette er jo felles dekor-detaljer som en hel gjeng brukte. Mest spesielt her er kanskje den bittelille krøllen ytterst på sveivene, spredt utover mønsteret i både skaft og slire.
Grunnen til at den plasseres i Glosimodt-båsen, er selvfølgelig den spesielle overgangen mellom skaftdel og bladdel i slira.
Som vanlig er baksiden like bra skåret som forsiden.
Over alt er det tydelig at det har vært en dyktig knivmaker bak dette arbeidet, selv om slira er et hakk enklere enn skaftet. Men jeg synes det virker som om denne ikke var blant de helt dyre da den var ny.
Som vanlig sier nok dette mer om hvilken pris kniven var beregnet å skulle selges for, enn om hva knivmakeren var i stand til å få til.
Hm. Jeg må få sett mer på den skjæringen. Og det skal jeg få gjort på Dyrsku'n nå i september.
Slire med vanlig todeling.
Bladstempel: GALLUS CHRISTIANIA
Med det stempelet er det svært sannsynlig at kniven ble laget for å selges i Gallus' forretning, og at den ble laget i Oslo. Og da er det souvenirmarkedet som gjelder, her som på utskårne trekniver flest.
Det viktige spørsmålet er igjen: Er den laget av Olaf Glosimodt? Ikke vet jeg.
Gallus åpnet sin forretning i Christiania i 1847, samme år som Glosimodt flyttet til byen for å skjære møbler på treskjærerverksted. I 1851 flyttet Glosimodt videre til København. Her er det altså noen mulige år da han kan ha skåret kniver for Gallus, men denne kniven er vel en del nyere enn dette.
Så spørs det om Gallus solgte løse blader med både firmanavn og bynavn. Og da Glosimodt var vel etablert i København, spørs det om han ikke heller ville ha fått bladene sine der, slik Magnus Hansen gjorde.
Men altså, umulig er det ikke at det er Glosimodt som har laget den.
.
