22. desember 2009



Utskåret beinkniv


av ukjent opphav



For noen dager siden fikk jeg pakke fra England med to kniver. Stor stas. Rett igjennom tollen uten noe bøll, antagelig har de altfor mye å gjøre der i gården på denne tiden av året. Den ene av knivene viser jeg her. Den andre og langt mer avanserte har jeg tenkt å gruble mye mer over før jeg legger ut noen bilder.


Kniven er pen og gammel og interessant, men gir ikke like mye å skrive om som den andre som kom, rett og slett fordi jeg ikke vet stort om denne her.

Skaft skåret i bein. Laminert blad. Nysølvholker. Enkel lærslire. Lengde skaft/blad 21,5 cm.

Og masse irr på holkene. Irr av et særlig slitesterkt slag, viste det seg da jeg begynte å ta den bort. Jeg har ikke tenkt å la den være sånn, men viser den her før jeg har fjernet den helt. Hm. Kanskje jeg heller skulle latt den være i fred.










Skaftet er uten den store elegansen, men har helt vanlig, grei form.

Skjæringen er ganske pen, med sammenhengende mønster hele veien rundt, og mange steder dypt skåret. Den har et utvalg av de vanlige elementene. Akantus. Firebladroser. Et par tilnærmede Teigen-roser. Det gir ikke så mye å gå på, for mønsterdetaljer som dette må ha vært velkjent for svært mange knivmakere mot slutten av 1800-tallet, særlig blant byknivmakerne.








Bladet er laminert. Med dette slipehakket innerst i slipefasen er det kanskje et byarbeid? Eggen har den originale slipingen, og har heller ikke vært brynet. Utover eggen er det noen hakk som ikke skulle vært der, så stålet er nok for sprøtt.

Lengde 10,8 cm, bredde 2,1 cm, tykkelse 4 mm.


Litt spesiell plate på toppen, og to dype spor rundt endekula. Kanskje typisk for en eller annen knivmaker.











Den svært enkle lærslira kan godt være den som opprinnelig hørte til, selv om den kanskje ikke (?) er laget av samme mann som kniven. Kniven passer perfekt i den, og de kom altså sammen fra England. Jo, jeg antar at de har hørt sammen. Beltestroppen er borte.













Forsidefeltene er farget svart mellom mønsterdelene, mens resten er brunt.

Mønsteret har ikke mye til felles med det i skaftet, men er en ganske primitiv affære.


Kniven er vel laget en gang sent på 1800-tallet. Kombinasjonen av ganske påkostet skaft, blad av denne typen, og helt enkel lærslire, tyder på at den er laget i Oslo eller en annen by.


.