19. januar 2010
Foldekniver med mange blader
Jeg fikk nettopp inn denne foldekniven med fullt av blader og annet verktøy:
Den er tysk. Vi har lett for å regne denne knivtypen som noe sveitsisk, for vi er så vant til å se røde foldekniver med masse funksjoner fra de sveitsiske firmaene Victorinox og Wenger. De er ikke like ofte å se fra Sheffield og Solingen, men der ble de laget lenge før sveitserne overtok og utviklet dem videre til den helt store suksessen.
Kniver fra de andre produsentene kunne ha like mange verktøy som de råeste sveitserne, og akkurat som på de sveitsiske er det tydelig at mye ble satt på fordi det var gøy å pønske ut nye dingser og for å overgå konkurrentene. Med mange deler hadde de nok høy wow-faktor, slik de sveitsiske fremdeles har.
Denne gangen er kniven altså ikke sveitsisk, men fra Daniel Peres i Solingen. For det meste lar jeg utenlandske foldekniver ligge, men nå fikk jeg det plutselig for meg at jeg skulle ha en sånn, og kjøpte denne på eBay. De mye eldre og mer kompliserte, som jeg heller ville hatt, har en lei tendens til å koste noen tusen.
Litt anløpt, som man må vente av en ikke-rustfri foldekniv, men alle deler er hele og fine, den fungerer perfekt, pinsetten og tannpirkeren er på plass, og perlemorskivene er feilfrie. Lengde sammenslått: 8 cm.
Jeg vet ikke når den er laget. Den hører jo ikke til de håndsmidde og håndfilte gamlingene fra 1800-tallet, men den er nå i det minste ikke rustfri. Dessverre betyr ikke det at den nødvendigvis er førkrigs. Flere fabrikker begynte å bruke rustfritt stål tidlig på 1920-tallet, men de gikk ikke over til bare rustfritt, og jeg vet ikke hvordan dette var hos D. Peres.
Foldekniver vekker ikke større interesse på knivtreffene hvis de ikke har morsomme, norske sideplater. Så det er ikke egentlig knivene vi samler, men det norske ekstra. Se hva jeg har lagt ut av norske foldekniver (der det også er et eksemplar fra D. Peres).
Hva med denne? Victorinox satset hardt på reklame, og denne modellen har vært å se i mange jernvareforretninger rundt om i landet. De står i utstillingsvinduer, går på strøm, og har et par bevegelige deler som åpner og lukker seg. Jeg stakk innom A. Eggen A/S i Trondheim sentrum, der Hans Christian Klingen holdt den opp for fotografering.
Norske Victorinox-samlere finnes. Bare besøk Trond Ole Mojlanens nettside, så skal du se. Jeg regner med at den slags samlere må ha en sånn som den på bildet.
Ved siden av en som jeg stadig bruker, og et par stykker som bare slenger omkring, har jeg bare to Victorinox-kniver i samlingen, begge med reklame på:
Denne fikk jeg på 1980-tallet fra den norske Victorinox-importøren Carl F. Myklestad A/S, som altså hadde 50 års jubileum i 1986.
Jeg fikk også Victorinox' fine 100 års-jubileumsbok fra 1984: The knife and its history. Der står det for eksempel hvor mange av de kjente foldeknivene, i 100 kombinasjoner, firmaet på den tiden laget hver arbeidsdag: 15.000 stykker. Og av alle slags kniver: 41.000 om dagen. Da er det ikke rart at man ser dem her og der.
Og her er en litt eldre sak. Jeg kjøpte den for en del år siden på grunn av den fine reklamen:
I motsetning til den øverste kniven her, har den bare imitert perlemor i sideplatene. Men reklamen er i metall, og pent lagt inn.
Ut fra bladstempler og nagler regnet jeg med at kniven var laget en gang på 1950-tallet, eller iallfall før 1961, det året da Victorinox begynte med skjulte nagler i offisersknivene (men ikke i soldatknivene). Men Mojlanen forteller at den likevel er nyere, laget rundt midten av 1960-tallet.
Norsk Sprængstofindustri A/S eksisterte under dette navnet fra 1917 til 1971. Signatur: Alfred Nobel.
Dynamittkniver ligger klar til å bli et eget samleområde. Jeg har ikke så mange av dem, men noen. Bare et par stykker er foldekniver. Dette er kniver som det lå én av i hver dynamittkasse. Det er klart at det kan lages en samling av slike hvis noen har lyst til å samle noe billig. Femti forskjellige kan det nok bli, minst. Men bare noen få foldekniver. De lå nok ikke i dynamittkassene.
Det blir ikke noen Victorinox-samler av meg, men det er vel mulig at jeg gjør unntak for et og annet førkrigs eksemplar.
