4. mars 2010
Emaljerte foldekniver:
David-Andersen og Marius Hammer
Her er noen emaljerte kniver som oppfyller kravet om at gullsmedkniver skal være førkrigs for å være morsomme. Den første av dem er en sikker David-Andersen, de andre to er henholdsvis svært usikker og litt usikker.
Dette er et samleområde som har fått liten oppmerksomhet fra knivsamlere flest, men hvis vi ser nærmere etter, kan det hende at det er overraskende mye interessant å finne, særlig siden disse knivene enten er over hundre år eller på god vei til å bli det. Og noen samlere må det være der ute, for det er ikke alltid de er så billige. Kanskje det er samlere av et annet slag enn knivsamlere som er ute etter dem?
David-Andersen
Den sikre først, laget av David-Andersen i Oslo. Det er bare en liten loppe av en kniv, men den er nydelig laget, og sølvet er stemplet.
Lengde sammenslått 5,7 cm.
Stempelet er et som David-Andersen brukte fra 1888 til 1925. At S'en er løs og plassert et stykke unna sølvstempelet, burde tilsi at kniven er fra ca 1892-1900 (se hva jeg har skrevet om sølvstempler). Noen av dere som er eksperter på David-Andersen, har sikkert oversikt over detaljer i firmaets stempling og årstall.
Sideplatene, som altså er i massivt 925 S, er emaljert slik flere gullsmeder gjorde det fra slutten av 1800-tallet og framover. Under den røde emaljen er det støpt et dekorativt mønster som synes igjennom. Her er det det dessuten lagt inn en innramming av hvit, ugjennomsiktig emalje.
Emalje passer best i småkniver som dette, altså i kniver som ikke blir brukt til noe større, for solid er det ikke. Når det først har fått en liten sprekk, har det lett for å flake av.
Jeg kjøpte den fra Canada. Den lå i en liten eske fra en kanadisk gullsmed i London, Ontario. Kanskje esken er den originale fra den forretningen som opprinnelig solgte kniven. Den er merket slik:
A. Morphy & Co. Jewelers London, Ont.
Jeg må innrømme at da jeg pakket den opp på min nærmeste Post i butikk, var jeg i tvil om hvor lurt dette kjøpet var. Millimeterprisen var litt høy. Men sånt går fort over, og nå tenker jeg at kanskje jeg heller skulle ha flere av dette slaget.
En annen, ustemplet
Her ligger David-Andersen-kniven øverst på bildet, ved siden av en tilsvarende kniv, den som er svært usikker. Denne har også omtrent samme type rød emalje med hvit innramming. Den er ustemplet, men det ser ut til å være sølv under emaljen her også. Uten stempel er den ikke så morsom som den forrige, siden det da er verre å få identifisert den.
Lengde 6,4 cm.
Det er denne ustemplede jeg har hatt lengst. Da jeg engang viste den til noen sølvfolk på et marked, fikk jeg høre at den var fra Marius Hammer i Bergen. Et typisk eksemplar derfra, fikk jeg høre. Jeg vil heller si at det er den slags opplysninger som er typisk for hva vi får høre på markeder. Veldig lett å komme med sånt. Kanskje stemmer det, men jeg kan tenke meg at han som sa det, ville sagt det samme om forrige kniv også, hvis jeg hadde holdt over stempelet altså.
Marius Hammer
Denne lekre saken er uten stempel, men den ligger i det minste i en eske fra Marius Hammer i Bergen. Og denne gangen er sideplatene i forgylt sølv.
Nå kan den selvfølgelig senere ha rotet seg ned i akkurat den esken, eller kanskje den er laget av noen andre og bare er solgt i Hammers forretning. Men Hammer var rå på emalje, og jeg gjetter at kniven er laget på hans verksted og at esken er original.
Marius Hammer (1847-1927) begynte å lage emaljearbeider i 1880-årene, og hele firmaets produksjon tok slutt da han døde. Jeg vet ikke når denne kniven er laget, så det får holde å si en gang før 1927. Hvis den altså ikke bare har rotet seg ned i denne esken, for da kan den jo være nyere. Skummelt med sånne usignerte kniver som ligger i en eske som vi håper hører til. Derfor vil jeg gjerne se flere eksemplarer av mulige Hammer-kniver. Så dermed har jeg jammen fått meg enda noe å se etter.
En dekorativ kniv med pen, lyseblå emalje, men en kniv som egner seg mest til pynt. De forniklede bladene er ikke all verden, og tilpasning og montering er heller ikke imponerende. Antagelig gjorde dette ikke noe for salget da den var ny. Og det gjorde iallfall ikke noe for meg da jeg kjøpte den.
Lengde 7,8 cm.
Hvem laget blad og fjær?
David-Andersens kniv har sølvstempel, men ellers er ingen av de tre knivene signert. Sideplatene er vel i alle tre tilfeller fra norske gullsmeder, men bladene?
David-Andersens kniv til høyre, og den antatte Marius Hammer-kniven i midten, har massive sideplater, den første av dem i sølv og den andre i forgylt sølv. Den uidentifiserte til venstre har indre sideplater i et gyllent metall, mens de ytre sideplatene har sølv under emaljen.
Gullsmedene kan godt ha kjøpt blader og fjærer og montert knivene på sitt eget verksted. Eller de kan ha laget sideplatene og sendt dem til en knivprodusent for montering. Kan de også ha laget blad og fjær selv? Dette skal det vel bli vanskelig å finne ut av. Da er det lettere å få vite noe om de store, praktfulle emaljearbeidene som disse gullsmedene var berømt for. I vårt tilfelle er det jo bare snakk om noen mindre, rimeligere dingser beregnet på gaver og souvenirer.
Ofte ble ytre sideplater montert utenpå en ellers ferdig kniv, der blader og fjær allerede var plassert mellom sideplater. Her er det iallfall to som ikke er laget slik.
Ustemplede foldekniver er omtrent ikke til å få identifisert. Produsentene kopierte hverandre ofte til minste detalj.
Bladene i den antatte Hammer-kniven er minst profesjonelt laget, mens de andre er fra dyktige produsenter. Kanskje det forteller noe. Kanskje Hammer-bladene er fra en lokal produsent? Noe å finne ut for dere i Bergen?
.
