15. mai 2010




Krumryggede vikinger


og litt annet smått i hvalrosstann




To vikinger, minst én av dem fra Blikstad


Miniatyrer med viking i skaftenden, skåret i hvalrosstann, som vanlig med imponerende tynne vegger i slirene.

Det rare er den krumbøyde holdningen på disse karene, særlig han til høyre, der det også er et misforhold i størrelse mellom skaft og slire.

Vi har vel vennet oss til å se dem sånn, akkurat som vi er vant til å se bykniver som sitter merkelig høyt i slira og har gjort det siden de var nye. Men i dette tilfellet finnes det en forklaring. Det er det skumle ordet restaurering som dukker fram.

Først ser vi litt nærmere på knivene.

















Kniven med det lengste bladet har et merkelig forhold mellom skaft og blad, men er likevel den staseligste av de to, med stemplet blad av fineste Blikstad-type, og med akantus iallfall i den ene skaftsiden.

Den andre er av samme type, med nesten maken viking. Bladet er av samme type, bare med litt mindre sus over, og det er ustemplet.

Lengde skaft/blad er henholdsvis 9,5 cm og 12 cm.

De mangler som vanlig oppheng, for dette er kniver som bare skal ligge på bordet, eller i syskrinet.


Det ene bladet er stemplet BLIKSTAD TRONDHJEM, altså et av de nyeste Blikstad-stemplene (10 mm langt), så det er laget på 1890-tallet eller litt før.

Det andre bladet er også et Blikstad-blad, eller iallfall veldig likt. men når det er uten stempel tror jeg at kniven heller er fra en av de andre i byen som var aktive i turisthandelen på den tiden.




Med løve


Sånn!

Det er omtrent sånn de to knivene ovenfor så ut for over hundre år siden. De to vikingene over var ikke mer krumrygget enn denne. Det er ikke sikkert at de hadde løve, men minst en palmegren har de nok hatt.

Lengde skaft/blad 12,7 cm.

På denne kniven har stilken opp mot toppen av skaftet et ovalt tverrsnitt på 3x4,5 mm. Den var vel like tynn på de andre to, så det er ikke rart at den er brukket. Etterpå er det gjort det beste ut av saken.

Siden det ikke var skåret noe mønster rundt bruddstedet, gikk det fint å jevne det til og pusse det glatt og dekke over ethvert spor. Det kan ha vært gjort når som helst, for ett eller hundre år siden.

Jeg synes de to knivene er blitt bra. Den med stemplet blad er riktig fin, og selv med den lange sprekken på baksiden har den fremdeles en verdi, akkurat som den andre, selv om de jo hadde vært noe annet med palme og løve.

Et museum ville tatt vare på en sånn kniv uten å gjøre noe med skaden, men for oss andre må dette være en grei restaurering hvis vi heller vil ha en pen kniv enn en med et stygt brudd.

Dette er noe å ha i tankene hver gang man kommer over en kniv i tann, med litt rart utseende. Kanskje den ikke har vært sånn hele sitt liv.


Kniven med løven intakt har også vært ute i striden. Skaftholken er borte, en bit av skaftet også. Og så slira, selvfølgelig. Her er det ikke bare å glatte over et brudd, her må det felles inn en bit hvalrosstann og skaffes en bitteliten holk som passer akkurat. Det blir for mye styr, så det får heller være.

Bladet ser veldig Blikstad-aktig ut, men er altså ustemplet.









Det hender det blir sagt at kanskje et lite blad mangler stempel fordi det ikke var plass. Men her er et annet miniatyrblad med Blikstad-stempel på bare 6 mm og uten bynavn. Det måtte da få plass over alt.


Vikingen og løven ser kanskje ikke så imponerende detaljskåret ut? Men fra underkant av skjegget og opp til overkant av løvehodet er det altså bare 4 cm.

Løven ligner svært på signerte Blikstad-løver, og er nok skåret av samme mann som skar denne typen løver og annet for Blikstad.








En annen liten sak i hvalrosstann


Jeg tar med enda en miniatyr i hvalrosstann, med nål til feste.

Lengde kniv/slire når den sitter i slira: 11,5 cm.

Sånne som dette er pent laget og ganske populære. Selv synes jeg de er for pinglete og med for mye utenom kniven, så jeg har ikke sansen for dem. Mens knivene over kan regnes som syskrinkniver eller brevåpnere, og dermed til nød kan kalles kniver, er vi her over i den rene smykkeavdelingen.

Men de har jo alderen og håndverket i orden, og de er laget av de rette folka. Så hvis den er pent bevart og prisen ikke er så ille, tar jeg den jo med meg. Og med flaks har den en signatur og er en ekte Blikstad eller Schreiner eller noe sånt. Utrolig hvordan signaturer hjelper.


Skaftformen er rar, men har vel vært sånn fra starten. Bladet er ustemplet og ikke av Blikstad-type, og regnes som et svenskeblad.

Lengde skaft/blad 9 cm.




Hvalrosshode


Til slutt slenger jeg på en riktig morsom sak, en av de aller minste av hvalrosshode-typen.

Vanligvis er disse knivene i normal knivstørrelse eller litt under, men denne her er bare 9 cm fra toppen av hodet til spissen av slira. Ordentlig lekker.

Fint skåret hode som ser ut helt som på mange av de større knivene. Den må være laget der hvor de andre ble til, altså muligens i Tromsø.

I så liten størrelse er den knapt for kniv å regne, men mange av oss har veldig lyst på en sånn.


.