1. august 2010
Iver Anton Jonsen
Dette er en artikkel som jeg har lagt ut her før. Når jeg tar den fram igjen nå og skriver litt mer på den, er det fordi jeg har fått denne slira som er større enn noen jeg har sett fra ham før.
Jeg er svært interessert i å få se andre slags Jonsen-kniver enn dem som er vist her.
Iver Anton Jonsen (1860-1934), fra Frol som nå er en del av Levanger kommune, er Nord-Trøndelags mest kjente knivmaker. Produksjonen hans var stor og gikk over lang tid. Knivene hans er blant de trønderkniver man oftest støter på i knivsamlinger, både i Trøndelag og ellers i landet, og de er ikke sjeldne på knivtreff.Anton Jonsen (han brukte ikke Iver) var en kjent mann i distriktet. Når noen på Levangerkanten skulle gi en fin kniv i gave, ble det han som fikk oppdraget, både fordi det nå engang var han som var knivmakeren på de kanter, men også fordi knivene hans ble regnet som svært fine, som staskniver. En sånn kniv var nok regnet for å være en stor og kostbar gave.
Dette er en staskniv av hans vanligste modell og vanligste utførelse, laget i 1911. Her kaller jeg den 1911-kniven.Jeg har funnet noen av opplysningene om Jonsen i Skaanes, O. M.: Frolslekten Gran. Bind 2, side 887. Og så har jeg snakket med sønnesønnen Arne Johnsen i Levanger. Vanligvis er dette bra kilder for å få vite litt om en knivmakers liv, men ikke for å finne ut mye om knivene han laget. Typisk er det at både etterkommere og bygdebøker vet lite eller ingenting om knivene.
Jonsen vokste opp på husmannsplassen Storsveet under gården Storborg øvre, og overtok denne plassen etter sin far. I 1906 kjøpte han småbruket Brusvebakken. Han var delvis ufør på grunn av tuberkler i hoften, og måtte ha et arbeid han kunne gjøre hjemme. Derfor innredet han et lite verksted med dreiebenk og annet utstyr for trearbeid, og han laget og reparerte mange slags ting, mest ting av tre. Knivarbeid gjorde han gjerne. Det passet bra som hjemmearbeid, og det var ikke så verst betalt.
Jeg hører at Levanger museum skal ha en del snekkerutstyr etter ham (på Brusveet gård), men visstnok ikke noe utstyr spesielt for knivmakerarbeid.
Karakteristisk for Jonsens kniver er innfelte, langsgående tråder av messing eller nysølv i skaftet – ofte tvinnet av begge metaller – og sideplater for årstall og eierens navn. Navn og år er fint gravert, bedre enn graveringen ellers, og kan mistenkes for å være gjort av en annen.
En fin detalj er sideplatene på skaftet og hvordan disse er festet. Ikke alle er limt fast, som man skulle tro, men loddet! Det foregår slik: I fordypningen til platene skrudde han inn to skruer. Så la han loddetinn på skruehodene, satte inn platen, og varmet fra utsiden med loddebolt. Riktignok er noen plater limt, men loddemetoden er jo mye morsommere.
Her er en tidlig Jonsen-kniv med mange av de typiske trekkene vi kjenner fra 1911-kniven, men ikke alt var på plass ennå. Her er det brede skaftholker, spiss nedre slireholk, øvre slireholk med utstikkende skruehoder på sidene, ingen tvinnede tråder, og Eskilstuna-blad. Disse knivene kan ellers ha blad av mange slag.
Her kaller jeg den 1927-kniven.
Det er tydelig i eldre slirer at Jonsen hadde problemer med å få baksiden fin på nedre slireholk, som den til høyre på bildet. Det var nok derfor han på senere slirer alltid satte en plate over den overlappende loddeskjøten, som på holken til venstre.
Den beholdt han siden i alle år, enda han sikkert hadde fått taket på det etter hvert. Han likte nok denne platen og regnet den vel som en dekorasjon.
Slirene har holker og sideskinner av nysølv, og magebelte. Læret i slira er ofte sydd med sidesøm, med sømmen langs bladryggen. Han dekorerte læret med innpressede stempler, og farget det gjerne svart som skaftet.
Metallet er ganske enkelt gravert. Det er dessuten brukt et dekorverktøy som vi ennå ikke vet hvordan så ut. Magebeltet kan være udekorert eller ha dekor av flere typer, ofte er det brukt et par linjer.
Knivene finnes i flere størrelser (ca 6 stykker), fra ganske små til en bladlengde på minst 15 cm. Det kan se ut til at hadde flere prisklasser, for utførelse og dekor er mer eller mindre forseggjort, også på kniver fra samme tid.
Jeg har ikke sett noe signert eksemplar.
Ryggdekoren er karakteristisk. Trådene går under holkene slik at de blir holdt på plass av dem. I tillegg til de tvinnede trådene er det striper av nysølv på sidekantene og langs buklinjen. De eldste knivene hadde ikke tvunnet tråd, men bare enkle nysølvstrimler, og ikke på undersiden.
1927-kniven til venstre, og 1911-kniven.
Dette er kniver med store muligheter for en knivmaker som er ute etter noe gammelt trøndersk å gå ut fra i sin egen knivproduksjon. Utført av en som tar seg litt tid med detaljene (og gidder å file dype linjer), kan det bli en staskniv på høyde med hvilken som helst annen, gjerne med sølv i stedet for nysølvet. Og det kan lages et utall variasjoner. I nyere tid er det flere knivmakere i Nord-Trøndelag som har laget slike. Mest kjent er Bjørn Einarsen i Stjørdal.
Innlagte plater for eiernavn og årstall. Veldig pen gravering på 1911-kniven, men på 1927-kniven er den av et annet og litt tammere slag. Kanskje det ikke var han selv som graverte platene, og at hans faste gravør ikke lenger var der i 1927?
Typisk Jonsen-gravering, her i 1927-kniven.
Arvid Bye, sønn av slakter Arne Bye i Levanger, fortalte at faren hans var veldig knivinteressert. Som ung slaktersvenn i 1911 bestilte han en kniv fra Jonsen, det eksemplaret jeg her kaller 1911-kniven. Det var venteliste, så det var ikke bare å stikke innom og kjøpe. Siden den var dyr, og Bye ikke hadde så mye penger, gikk Jonsen med på å selge den på avbetaling, med avdrag hver måned i ett år.
Bye kjøpte en god del kniver av Jonsen i årenes løp, blant annet 1927-kniven og flere brukskniver, blant annet den under med treskaft. Den har ikke hatt slire, men noen av bruksknivene hadde enkel lærslire.
Brukskniver, de to til venstre i bein og den til høyre i tre. Den venstre er bare kanskje fra Jonsen.
Slire til Jonsens staskniver finnes det en del av, men bare prøv å finne en løs kniv til en av disse slirene! (Magebelter kan finne på å falle av, og det til høyre er uoriginalt.)
Lengder, fra venstre mot høyre: 18,5 cm, 17 cm (en vanlig lengde) og 15,5 cm. Jeg har sett et eksemplar som er enda litt mindre enn den til høyre.
Utviklingen
Ved århundreskiftet var Jonsen førti år, så han må ha hatt mange år på seg til å lage en hel del kniver før 1900. Men hvillke av dem?
Jeg har sett ganske mange Jonsen-kniver, og lagt dem utover i det jeg tror er kronologisk orden. I hans tilfelle er dette vanskeligere enn vanlig. Det ser ut til at eldre trekk kan gå igjen i nyere eksemplarer.
Noen tendenser er det jo. Det ser ut til at de eldre er uten de typiske tvinnede dekortrådene i skaftet, og at det i stedet er lagt inn enkle linjer av nysølv. Tidlige skaft hadde ofte endeplate i holken mot bladet.
Etter hvert sluttet han å bruke endeplate i skaftholken, slik det var ganske vanlig å gjøre på trønderkniver, og rundet konturene i nedre slireholk.
Holken nederst i slira: Det er ofte sånn at når en knivmaker noen ganger laget den spiss (altså kremmerhusformet med rette sider), og andre ganger med buede sider, er det de spisse som er eldst. Sånn er det hos Jonsen også, men det ser ut til at de spisse av og til kunne dukke opp igjen lenge etter at han stort sett hadde gått over til de buede.
Et stykke ut på 1920-tallet bygde han på skaftholken med en buet plate på hver side av bladet, og satte på en avrundet endeholk, slik det er gjort på 1927-kniven. Jeg vet ikke om han gjorde dette på alle kniver på denne tiden, eller om det bare var på dyrere eksemplarer.
Jeg har sett (men ikke tatt bilde av!) et par kniver som ser ut til å være laget av Jonsen, men som har holker med mer dekor. Jeg tror disse er hans aller tidligste. Etter hva jeg hører, ble det observert en på Elverum med enkel lærslire. Jeg vil gjerne ha en sånn! (Kniven ble vissnok senere koblet med en vanlig Jonsen-slire, med noen justeringer for å få dem til å passe sammen. Hø!)
Eksempel: Denne kniven satt i en spiss slire av gammel type, den har brede holker, og er uten tvinnede tråder.
Jeg tenkte at sånne må være fra før 1911-kniven, kanskje før 1900. Men bladet er et finsk blad med blodrand, og blodrand på de kanter er ikke vanlig før noen år ut på 1900-tallet. Det er sannsynlig at bladet ble hentet fra en billig brukskniv. Hvis det stemmer, vil det skyve kniven litt fram i tid, og da nærmer den seg nok stygt 1911.
Hvis bladet altså er originalt. Det ser det ut til å være, for det er så fint tilpasset endeplaten i holken. Hvis det da ikke er satt der etterpå av en tilstrekkelig dyktig knivmaker.
Se på denne firkantede skiven som tangen er klinket mot. Jeg har ikke sett flere sånne, det pleier å være kule i skaftenden, som på 1911-kniven til høyre, men den ser ut til å ha sittet der siden kniven var ny.
Her er en annen tidlig kniv. Blad stemplet FLOM.
Ikke tvinnede tråder i skaftet. Når det er slike innlegg som dette i skaftryggen, er det vanligvis ikke (aldri?) en strimmel langs buklinjen.
I tidlige kniver er den ekstra plassen i de bredere holkene ofte brukt til litt ekstra dekor, av varierende slag.Størst?
Jeg trodde at 1927-kniven var den største Jonsen hadde laget, men nei. Nylig fikk jeg en slire som er enda større.
Her ligger den nye, store slira ved siden av 1927-kniven. Denne nye måler 23,4 cm, mens 1927-slira var 20,6 cm.1927-kniven har en totallengde på 26 cm. Jeg antar at den nye slira har hatt en diger kniv på ca 30 cm. Jeg kaller 30 cm for digert i en kniv som må regnes som en staskniv. Eller skal vi heller kalle den en stor, staselig jaktkniv?
Jeg skal ha mer enn vanlig flaks for å få tak i en kniv som kan høre hjemme i en slire som denne. Men samlinger flest er jo fulle av løse kniver og løse slirer. Og mange av knivene og slirene som nå sitter sammen, sitter der i beste fall under tvil.
1927-slira har et av Jonsens vanlige magebelter, mens min nye slire har et jeg aldri har sett før. Alltid hyggelig med noe nytt fra de gamle knivmakerne.
Jeg antar at min nye slire, til høyre på bildet, er laget i begynnelsen av 1900-tallet. Den mer moderne holken som allerede var på 1911-kniven, er beholdt i 1927-slira til venstre på bildet.
Baksider.Klart jeg ikke kan la være å gruble over når denne slira ble laget! Min første tanke var at den spisse slireholken plasserer den før 1911-kniven, men jeg stoler ikke på det. Jeg får legge dem utover bordet igjen og gruble videre.
