29. september 2010


Russisk?


Her viser jeg tre gamle kniver i valbjørk som jeg ikke har noen sikker informasjon om, og knapt nok noen usikker. En sjelden gang imellom viser de seg på knivtreffene, og da blir det gjettet det ene og det andre.




Først en dolk fra 1881


Denne kniven - eller dolken - har jeg vist tidligere. Jeg tar den fram igjen nå. Først gjentar jeg mye av det jeg skrev forrige gang, og så føyer jeg til litt nytt, og så viser jeg en kniv til av samme slag, og til slutt en som er helt annerledes.


Den er ikke noe jeg normalt ville ha kjøpt, men jeg ble bare så nysgjerrig da jeg så den. Sånt er skummelt, for da risikerer man lett at en kniv blir med hjem. Jeg husker ikke hva jeg ga for den, og det betyr gjerne at det var litt i overkant.

Perlemorinnlegget i slira forteller at den er fra 1881, så alderen er det iallfall ikke noe i veien med.





I fasong, detaljer og utførelse er det en fremmedartet sak. Hadde det ikke vært for all den fine valbjørken hadde den nærmest vært fra en annen klode. Kan den være norsk? Eller i det minste nordisk?






Kniven er til å skru fra hverandre.

Bladet er 13,5 cm langt, 3 cm bredt, og 5,3 mm tykt.

De tykke endeplatene i skaftet har skarpe utstikkere som mest er egnet til å skade den som holder i skaftet. Disse platene er ikke like tykke. Den ved bladet er 4,5 mm, den andre 5,6 mm.

Så jeg tenkte at som kampkniv er den ikke av de mest brukbare, men det var helt til jeg skiftet grep. Hvis den i stedet holdes opp for å hogge med, er de skarpe utstikkerne ikke lenger i veien. Det står i stil med det aggressive inntrykket den gir. Noe annet ser jeg ikke for meg at den kan brukes til.


Skaftdekoren er litt gravert i et eller annet metall. Den ene lange stripen er borte.

Noen biter av perlemoren er også falt ut. Nå er både perlemor og ugravert metall sånt som kan erstattes uten å etterlate spor av restaurering, og da er det jo alltid fristende å erstatte det tapte. Den typen restaurering hører vel ikke akkurat til de omstridte. Men det må gjøres nøyaktig. Bare se på alle Toten-knivene som har fått ny plate av nysølv eller sølv midt på skaftet, og som ofte er for dårlig tilpasset. Da lyser det ny plate lang vei.


Endekula har et hull tvers igjennom, med gjenger halvveis inn. Noe, antagelig et feste til sikringssnor, skulle altså skrus fast her.









Opphengsfestene er et øye på hver side av øvre slireholk. De er vel til å tre inn på et eller annet noenlunde stabilt, ellers hadde det hele sittet svært topptungt og upraktisk i beltet.

Hele greia kan gi inntrykk av noe militært (om det ikke var for dekoren) eller maritimt.

Det var en som mente at den må være russisk og ikke nordisk. Dette var en ny tanke for meg, men så er det vel også litt for ofte at vi tenker at noe kan være finsk, men ikke at det kan være russisk eller fra andre steder litt østover.

For hvor er det ikke vi har fått det meste av valbjørk i toppklasse fra i mange år nå? Hviterussland.




En til av samme type


Da jeg dro til Knivveckan 2010 i Ludvika, tenkte jeg at jeg skulle ha med litt svensk kniv å selge der borte, og kanskje noe annet nordisk. Og kanskje også den rare kniven, for den var ikke noe jeg var interessert i å beholde. Jeg har hatt den med på et par knivtreff og prøvd å bli kvitt den, men uten hell. Kanskje svenskene ville ha den?

Det ble ikke noe av. Jeg la ikke fram noen kniver for salg likevel. Hovedregelen er jo også at svensker ikke kjøper noe som helst.

Men på et annet bord der borte lå denne:


















Den er jo av helt samme slag som min!

Og denne gangen hadde selgeren hørt at den skulle være laget av russiske sigøynere!

Russland igjen altså. Og sigøynere også, men det er kanskje bare hengt på for å utbrodere historien litt?

Dette var en sak jeg måtte få studere i fred og ro hjemme. I stedet for å få solgt den forrige, som jeg altså ikke hadde noen bruk for, kjøpte jeg denne! Så nå har jeg to.





Perlemor i skaftet, og bokstavene ASD i messing. Den ene bokstaven er falt ut og erstattet av noe annet.

Også dette eksemplaret er laget i valbjørk, bare av et annet slag enn den forrige, og beiset.

I likhet med den forrige er den en aggressiv sak. Du skal holde den i hoggegrep for at spissene på parerplatene ikke skal stikke deg.















Slira har en krone av noe slag, i messing og perlemor. Jeg har ikke greie på sånt, og vet ikke hva slags krone dette er.

I slira er det også litt perlemor, og så er det skåret inn noen bokstaver som jeg ikke kan tyde.




En annen slags kniv


Over til en kniv av en type som ser langt mer nordisk ut, men som det også har vært vanskelig å plassere nærmere. Disse knivene har vært gjettet til å være norske, finske eller svenske alt etter som, men også her går det an å utvide området for gjettingen.

Uten parerplater er de langt mer akseptable for norske knivsamlere enn de to dolkene over.

Dette eksemplaret er uten år eller annen merking, men jeg har sett to med årstall innlagt i slira. Begge var fra 1880-tallet.










Her er det så mye fin valbjørk og så mye innlagt metall at stemningen på knivtreff mest har gått i retning Finland. Eller finsk påvirkning i Sverige. Eller? Bladet er av Eskilstuna-type, men på 1800-tallet kan det vel ha vært like normalt at Eskilstuna solgte blader lenger øst?

Ta fram boka Norske kniver av Moland og Køhn, og se på side 111. Der er det en slire av akkurat denne typen, med uoriginal kniv som neppe ligner den som opprinnelig satt der. Den slira er fra 1889, altså samme tiår som dolken øverst i artikkelen her. Og årstallet dominerer forsiden av slira akkurat som på den dolken.

















Jeg vet nær null om gamle russiske kniver. Om det ikke er akkurat russiske sigøynere vi skal fram til, så er det flere ulike folkegrupper i det store landet, og flere av dem har holdt til i området omkring Finland og nedover til Hviterussland, i det området der mye valbjørk i toppkvalitet vokser.

Det er vel mye å forlange, men kanskje noen av dere vet noe om russiske kniver fra 1800-tallet?

Eller kanskje det ikke er så mye å forlange likevel, for faktisk er Russland det landet som etter Norge, USA og Sverige har flest lesere av det jeg skriver på disse sidene. I 2010 hittil er Russland på annenplass. Håper å høre noe derfra.

Vel. Her er jeg altså svært langt ute på viddene og fabler. Og så er de kanskje norske likevel, alle sammen? Eller finske. Eller . . .