7. september 2010



Gullsmedkniver



De slireknivene vi kaller gullsmedkniver, skal være førkrigs før det blir noe gøy, og helst fra før første verdenskrig. Senere kniver av dette slaget har lav status blant knivsamlere flest, enten metallet utenom bladet er av sølv eller nysølv eller tinn.

Mange har et par stykker liggende, men jeg kjenner ingen som har noen større samling.

Her er det bare vist slirekniver. Jeg har tidligere lagt ut bilder av en del foldekniver fra norske gullsmeder. De også skal være gamle før det blir noe stas.




Små prydkniver


I disse småknivene er vanligvis både skaft og slire helt i metall. De er morsomst når de er i sølv. Ikke så mye fordi de er laget i akkurat det materialet, men fordi de da ofte er stemplet med produsentens navn.

De er vanskelig å datere, for de ble laget uforandret i en del år. Jeg antar at alle knivene på disse bildene er førkrigs. Mange slike kniver er også fra før 1900.



David-Andersen, Oslo


En fin og populær sølvkniv som det finnes en del av, er denne modellen fra David-Andersen. D-A hører til de bra, og det er mange som kan tenke seg en i samlingen.

Skaft/blad 12,6 cm.









Pent blad, mer forseggjort enn souvenir-blader flest av Eskilstuna-type. Ryggdekoren er kanskje filt i David-Andersens verksted?



David-Andersens 925 S-stempel på slira (de finnes også med 830 S-stempel).

Det er ikke gjort noe for å skjule at slira er loddet sammen av to halvdeler, som den alltid er på disse knivene.

Pen ring og hengsle til opphenget. Disse sølvknivene fra David-Andersen gir i det hele tatt mer inntrykk av kvalitet enn mange andre av de små prydknivene.






Fra ukjent produsent


Denne også er i størrelse liten, med lengde blad/skaft 12 cm, og denne også har skaft og slire helt i sølv, støpt i to halvdeler.

Akkurat denne modellen hadde jeg ikke sett før, og jeg kjøpte den på auksjon ut fra bare et lite bilde. Jeg visste ikke hvilket stempel den hadde, bare at den var av sølv og i god stand, og håpet på Møller her i Trondheim.

Og da var det jo spennende å pakke den opp og se hvem produsenten var.


Skuffelse: Det står bare 830 S (med liggende S) på den. Da blir det verre å få den identifisert, men det betyr jo ikke at jeg ikke kommer til å prøve. Og det betyr ikke at jeg angrer på kjøpet, for jeg kan godt ha noen sånne som denne.

Er det ikke rart at noe har sølvstempel, men ikke produsentstempel? Hva er vitsen med å garantere et bestemt sølvinnhold når det ikke står hvem som har garantert det? Vel. Dette er vel en samlermåte å se det på. Den opprinnelige kjøperen kjøpte den jo i en forretning som garanterte innholdet, og hva som senere hendte, var ikke interessant for hverken kjøper eller selger. Og det er jo en del knivmakere også som har gjort det sånn, bare tenk på Bjørn og Olav Kleppo.


Bladet er stemplet J. A. HELLBERG ESKILSTUNA. Svenskeblader flest i slike kniver er ustemplet.


En fordel med usignerte kniver er at de gir lang tids grubling og leting og diskusjoner, som noen ganger kan pågå i årevis.


Eller kanskje noen av dere vet alt om denne kniven og kan fortelle meg produsentens navn?










Forsølvet


Her er to kniver som er forsølvet og uten navn på produsent.

De har samme slags slire (10,5 cm), og forskjellige skaft. Venstre skaft er i normal skaftform, men sitter dårlig i slira. Den høyre varianten sitter bra.

Dette er en modell vi ofte ser, i disse to variantene. Det finnes en del andre typer av omtrent samme slag som disse, ofte med riksvåpen. Uten produsentens merke er det ikke så lett å si sikkert hvem som har laget dem. Noen sier at mange gullsmeder selv laget slike umerkede kniver (for eksempel David-Andersen, Thune og Tostrup), andre at det var ett verksted (i Oslo?) som laget for de fleste av disse.


De blir gjerne kalt 1905-kniver. Iallfall er dette riksvåpenet fra 1905 som ble tatt i bruk i 1906, så eldre enn det er de iallfall ikke, men de ble nok også laget i en del år etterpå. Det var vel iallfall et pent marked for sånt i 1914.





Legg merke til den lille ekstraløven oppå kronen. Den hører faktisk med i 1905-riksvåpenet. I kongelig resolusjon av 14. desember 1905 står det:

"Over det Skjold, i hvilket Løven er anbragt, er der en lukket kongelig Krone. Denne afsluttes foroven i en Kugle (Riksæble) med Kors. Bag Korset staar en halv, opreist, kronet Løve, som sees fra Siden."

Så da er det bare å prøve om dere får plass til ekstraløve, hvis dere skal lage riksvåpen fra 1905 med krone på en kniv. Det kan bli trangt. Her ser den mer ut som en rikssalamander. (Senere er riksvåpenet blitt forenklet og ekstraløven tatt bort.)

Siden dette riksvåpenet altså ikke ble godkjent før i desember 1905, betyr det vel at "1905-knivene" ikke kan ha rukket å bli laget før i 1906?

Sølvet er tynt og blir lett slitt bort. Mange av knivene er blitt forsølvet på nytt, for eksempel rett før det knivtreffet der du kjøpte den. Da viser kniven ofte en del slitasje, men er samtidig utrolig fin i sølvet. Ikke bra. Noen av dem er blitt patinert også, men ofte ikke helt overbevisende.

Disse anonyme knivene kan ikke måle seg med de signerte sølvknivene, men de hører jo med i en samling, og de er de letteste å få tak i.



Litt sammenligning av tre slirer ovenfor:












Til venstre på begge bilder: David-Andersens slire har ordentlig hengsle i opphenget. Eksemplaret her er et annet enn det jeg har vist lengre oppe. Dette er stemplet 830 S.

I midten: Slira til kniven som er stemplet bare 830 S. Se på dyrehodet i tuppen. Av samme slag som David-Andersens, men ikke maken.

Til høyre: Forsølvet og usignert. Her også har jeg vist et annet eksemplar enn de to av dette slaget ovenfor. Dette er mer slitt, sånn at vi ser det gulaktige metallet under som titter fram.




Henrik Møller


Gullsmed Henrik Bertram Møller (1858-1937) i Trondheim laget både mange typer foldekniver (sideplatene altså) og to-tre små slirekniver, og er en jeg gjerne vil ha noe fra. Han var stor på handel med turister som ville ha med noe hjem i dragestil, særlig dem som kunne betale de helt store beløpene. De dyreste sølvgjenstadene hans kostet over 6.000 kroner i 1890-årene! Han holdt liv i dragene til litt ut på 1930-tallet, selv om de store praktstykkene hører til tiden før første verdenskrig.

Ved siden av drager var det motiver med forbilder fra Nidarosdomen han var mest kjent for.

En knakende fin kniv, og en vi ikke ser ofte, er denne sølvkniven:









Jeg har hatt den i hånden, men ikke tatt bilder av den. Bildene her er fra en auksjonsside der den ble solgt engang. Jeg husker ikke hvor, og jeg må be fotografen unnskylde at jeg bruker dem uten å ha spurt. De skal bli skiftet ut når jeg får tatt egne bilder av en sånn kniv.


Dette er en kraftigere kniv enn dem jeg har vist ovenfor.













Sølvstempel:

H MØLLER 830 TRONDHJEM
Det er nå jeg skulle hatt denne slira i hånden igjen. Står det en S noe sted i tilknytning til 830? Det ser ikke sånn ut på bildet. Se det jeg har skrevet om datering av sølvstempler. Henrik Møller fikk borgerbrev i 1890. Uten S er den nok laget kort etter dette.





Og så over til en annen sak fra Henrik Møller. Jeg har vist den her før, og selv om jeg for lengst har ombestemt meg, har den bare fått ligge der. Nå flytter jeg den hit.


Kniven mangler, og slira er ganske medtatt (mangler noen biter på baksiden).

Den ble med hjem fra Dyrsku'n 2009. Det var litt tvil om resten av slira hørte til holken, for hoveddelen var liksom så lite elegant.

Og hva slags materiale var den laget av? Bein? Reinshorn?

Lengde utenom opphenget: 12 cm.

Holken har et typisk Møller-ansikt og ser ut som noe som kunne vært hentet rett fra et steinhoggerarbeid.


Det skulle godt lys og sterk forstørrelse til for å være sikker på materialet, men det er altså hvalrosstann. Fargeforskjellen øverst passer bra med formen på holken, så jeg får bare la være å vaske bort den gusjne fargen som viser at den har sittet der. Holken passer dessuten perfekt. Jo, den hører til slira.

Men jammen er slira enkel til å være laget i det pene materialet hvalrosstann, selv om den sikkert var mer elegant da tannen var ny og frisk og hvit. Det er ingen spor etter sølvholk i sliretuppen.



Fin stempling. Ikke mye tvil her. Det måtte i tilfelle være spørsmålet om når den er laget. Det som gir en pekepinn, er den liggende S'en etter 830. Den bør bety at kniven er laget en gang mellom 1892 og ca 1900.

Hvis da altså denne S'en er løs og ikke del av 830-stempelet, ellers kan kniven være nyere. Jeg har ikke satt meg inn i hvordan Møller stemplet.



Opphenget er en bøyle til å hekte på beltet. Det virker ikke som om dette er noen trygg måte å feste en kniv på, men slik er det jo gjort også på den Møller-kniven jeg har vist ovenfor, og lignende måter har vært brukt på bygdene i Trøndelag.









Men så kommer tvilen. Antagelig er det noe juks her:

Bøylen på den forrige slira er pent laget i ett stykke, mens denne er satt sammen på mer primitiv måte.

Verre er det at selve holken ikke er laget i ett stykke, med én lodding. Den er loddet to steder, og loddingene er ikke så fine som man kunne ha ventet fra Møller (men gullsmed-lodding på små turistsaker som dette er ikke alltid pent utført). Kanskje det er en serviettring eller noe sånt, som senere er blitt tilpasset en bit hvalrosstann. Av en eller annen.

Kniven mangler. Skulle gjerne sett hvordan den så ut.

Så langt foreløpig. Det blir vel noen flere runder med denne.


Noe annet jeg mangler, er en Møller foldekniv. Jeg har ikke engang sett noen i virkeligheten, bare bilder. Det er helt merkelig, for han skal ha laget en hel del.




Større slirekniver


Her er et par eksempler på de større gullsmedknivene, de som er aktuelle på mannsbunad, eller til litt finere bruk.



Henrik Lund, Notodden


En klassisk staskniv fra Telemark, men denne også er en gullsmedkniv.

Henrik Lund (1883-1960) hadde gullsmedforretning på Notodden, og det er bunadsølv han er kjent for, men han laget altså noen kniver også.

I Slottets knivsamling er det en av dette slaget. Den oppgis å være laget av Kåre Brattekås, i Henrik Lunds modell. Kåre Brattekås (1916-1973) var Lunds svigersønn, som overtok forretningen. Den eksisterte fram til 1980.

Henrik Lund var født i Oslo. Han etablerte seg på Notodden i 1911, etter læretid på Gjøvik, Lillehammer og Hamar, og etter å ha arbeidet med filigran i ti år i Malmø.

Det er filigran han særlig er kjent for. Han er omtalt flere steder i bøker om sølv og filigran, og blir tatt fram som den som holdt filigran i gang i en tid da den ikke var moderne, og som den som gjorde mest for å gjøre telemarkssølvet kjent. Han dro omkring i bygdene og studerte gammelt sølv, treskjæring og annet håndverk, og fikk kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for telemarkskulturen.











Vi burde altså kunne vente oss det helt store i knivsølvet hans, men det spørs.


Knivens kvalitet kommer ikke i nærheten av Telemarks beste. Hverken form eller detaljer er til å dåne av. Læret er ordinært skåret, og det hele blir ikke reddet av filigranen, som skulle ha vært paradenummeret (beklager at jeg ikke tok bilde av baksiden av øvre slireholk, der trådene bare ender ut i ingenting).


Når signaturen sitter på et så uvant sted som dette, kan kniven fort passere som usignert. Stempelet sitter på støtteskinnen ved bladet:

830 S HENRIK LUND

Et stempel fra en gullsmed forteller at sølvet er laget på dette verkstedet, men det sier ikke noe om hvem som laget resten. I dette tilfellet er kniven av samme slag som den i Slottets samling, men jeg vet ikke hvor mye eller lite på den kniven eller denne her som er laget i Henrik Lunds eget verksted.


Ustemplet blad.






Henrik Lunds stempel ble også brukt av Kåre Brattekås som overtok forretningen, så denne kniven kan være laget i hans tid. Jeg vet ikke noe om Henrik Lunds egen knivproduksjon, eller hvordan vi kan skille kniver fra de to, eller hva de selv gjorde av arbeid på knivene. Jeg vet heller ikke når kniven er laget.

Regnes den som en ikke særlig interessant gullsmedkniv, eller er den en som ikke er til å komme utenom for den som samler Telemark?

Dette kan sikkert noen av dere fortelle meg alt om på Dyrsku'n, og vise meg noen flere av knivene fra Henrik Lund og Kåre Brattekås?




David-Andersen igjen


Jeg tar med en av David-Andersens modeller som representant for etterkrigs gullsmedkniver.


Peer Gynt-kniven har vært en salgssuksess for David-Andersen. Den er en av de mest utbredte av alle norske gullsmedkniver, og også en av de tidligste av denne typen, laget siden 1952. I 1997 fikk den Norsk Designråds Klassikerprisen for god design.

Knivsamlere er ikke særlig ivrige her, så selv om den var svært kostbar i butikken, går den for langt lavere pris på knivtreff, særlig når esken mangler. Dette er gavekniver, og hvis den skal gjøre seg bra på et gavebord, hører eske med.

Den ble laget til ganske nylig. I senere år ble den levert med treeske.

Når noen før eller siden kommer til å samle på denne modellen, som jeg godt kan tenke meg at de vil gjøre, kommer de til å ha mange varianter av den å få tak i. De kommer nok til å forlange strøken eske, og de kommer til å like å ha med den lille knappen som henger ved i en tråd.

Og så vil de ha de originale brosjyrene. Her er den som fulgte med i denne esken:










Brosjyren er morsom å lese, med sine ideer om hvordan en kniv blir til. Ganske fjernt fra hvordan Peer Gynt-kniven ble laget.

Bladet (eller klinge, som brosjyren velger å kalle det), var til å begynne med laminert, men ble etter hvert stanset ut av helstål, som det er på dette eksemplaret.

Morsomt råd om hvordan kniven skal settes i slira. Hvordan skulle noen ellers gjøre det?
















Det er tatt med at designeren, Thorbjørn Lie-Jørgensen, var telemarking. Tydeligvis veldig viktig. Han skal ha designet den blant annet etter inspirasjon fra hjemfylket Telemark. Det er litt merkelig. Det er en fin modell, men den har knapt noe med telemarkskniver å gjøre.

Dette er en litt nyere versjon. Det står:

"Den ytterste delen av eggen på en ny kniv er ofte meget hard. Hvis kniven som ny brukes i hard kvist, kan det forekomme små skall i eggen. Dette vil ikke gjenta seg etter et par gangers sliping."

Da kunne vel Brusletto (som laget bladet, skaftet og læret) ha slipt bort den ytterste, dårlige delen av bladet før levering? Nå som de altså hadde gått over til helstål som de tydeligvis ikke riktig stolte på? Den dagen noen begynner å samle sånne, må de ha denne med både laminert blad og i helstål.

Fram til 1960 ble kniven montert av den kjente knivmakeren Helmer Grønland, Toten.


David-Andersen laget også en annen vellykket gullsmedkniv, kalt Fin-Peer. Det er en nyere modell, designet av kunsthåndverkeren Kikki Kvaal som var designer hos David-Andersen fra 1977-1982.