28. januar 2011



Bergans speiderkniver


Før du leser denne artikkelen, burde du ta fram igjen den om Bergans morakniver, av det slaget du ser i øvre halvdel av dette reklamebildet i en brosjyre fra 1938.

Denne gangen er det annonsens nedre halvdel det skal handle om, med speiderknivene som der er kalt "Kvassing-dolkene".

Det er mye som gjelder begge disse Bergans-knivtypene fra Mora, og jeg har ikke gjentatt alt sammen i denne artikkelen. Og før eller siden slår jeg nok de to artiklene sammen til én.

I tillegg til disse med flat slire finnes det en annen type Bergans speiderkniv, som jeg viser til slutt i denne artikkelen. En som er norskprodusert.




K J Eriksson


Alle Bergans speiderkniver av denne typen er produsert i Sverige, av K J Eriksson i Mora.

Det ser ikke ut til at noen av dem ble laget som egne modeller spesielt for Bergans. De er K J Erikssons ordi­nære produksjonsmodeller med Bergans-merking på blad og slire.

Selv har jeg bare noen og tyve forskjellige av dem, og det er vel tilfeldig hva jeg har fått tak i, så jeg har et magert grunnlag for en del av det jeg skriver her.


Et problem er hvilke kniver som hører til hvilke slirer. De kan ha blitt stokket om før de kom til meg. Og i begynnelsen kan jeg nok også ha satt en slireløs kniv i en knivløs slire, uten å vite at kombinasjonen var feil.

Det ser ikke ut til at K J Eriksson laget sine speiderslirer selv før i 1948, da de begynte å lage lærslirer. Jeg vet ikke hvem som laget dem tidligere. Bröderna Ström?

Senere, jeg vet ikke hvilket år det startet, kom mange av Eriksson-slirene, kanskje de fleste, fra Hållsta Läderindustri i Eskilstuna.

Likevel, denne typen slirer er svært lett å produsere, og mange fabrikker som ellers kjøpte alle sine slirer fra andre, gjorde unntak for flate speiderslirer. Kanskje også K J Eriksson av og til gjorde det, i både tidlige og senere perioder?

Speiderknivene ble produsert for Norge igjen etter 1945, og var for eksempel med i Bergans prisliste fra 1957. Jeg vet ikke når de siste ble produsert.


Den typiske Bergans-speidergutten.

Det holder ikke at en kniv ser ut som en speiderkniv for at den skal kunne regnes som det, den må også ha speidermerking. Alle disse slirene har bilde av enten speidergutt eller speiderjente, vanligvis vist fra siden. Noen speiderlilje har jeg ikke sett på noen av dem.

For at den skal kunne regnes som en Bergans, må både blad og slire ha Bergans-merking. Alle slirene er mer­ket Bergans rett over speideren.



De aller, aller fleste skaftene har fingervern (eller "parerstang", om du liker det ordet bedre), men det finnes også noen uten. Slira er av samme type for begge typer skaft.

Øverste skaft er i risknute på bjørk, det nederste er i valbjørk. Risknute på en fabrikkprodusert kniv pleier å bety at kniven er ganske gammel. Til masseproduksjon er det mye greiere å bruke valbjørk.



Bladene


Bladene er av K J Erikssons vanlige laminerte. I Bergans-versjon er de uten produsentens bladstempel. I likhet med Bergans morakniver kan de ha disse tre bladstemplene (som finnes i flere størrelser):


Bergans KVASSING OSLO-NORWAY











Bergans MORA-TYPE OSLO-NORWAY









Bergans EKTE MORA












Kvassing, EKTE MORA og MORA-TYPE


Her deler jeg inn knivene etter hva som står på bladet.



Kvassing


Bergans registrerte varemerket KVASSING så tidlig som i januar 1934. Det er ikke noen slik kniv i Bergans prisliste for det året, og heller ikke i den for 1937. Men i 1935 er Kvassing å finne i Speiderdepotets prisliste, i form av speiderkniv med flat slire. Kanskje Bergans ikke regnet denne model­len som noen egentlig Bergans-kniv, siden det dreide seg om ren import? Først fra 1938 er speiderkniven med i Bergans egen prisliste.

Blader merket KVASSING er å finne i speider­kniv med og uten fingervern (med litt forskjellig bladfasong). Slirene hadde bilde av gutte- eller jentespeider. Ifølge annonsen ble skaftet laget i "lys vakker flammebjerk". Jeg har ikke sett dem i flammebjørk, men i klarlakkert valbjørk av middels eller dårlig kvalitet, og noen eldre i til dels fin risknute på bjørk. Det er nok disse to slagene som er kalt "flammebjerk".

Skaft finnes kanskje også i plast, iallfall forteller brosjyrene at det var skaft i "mange vakre farger" å velge mellom. Men jeg har ennå ikke sett noen Kvassing med plastskaft, og vet ikke om noen av dem med plastskaft virkelig er stemplet KVASSING. Kvassing er navnet på selve modellen, antagelig uavhengig av hvilket bladstempel den hadde. Dette gjorde de selvfølgelig bare for å forvirre oss som ser på knivene nå.

Selv om Kvassing ble brukt som navn på speiderknivene, står det KVASSING også på bladet til en del av de rødskaftede moraknivene med fiberslire (moraknivene har en litt annen bladfas­ong enn de to bladfasongene i speider­knivene).


Speiderde­potets prisliste for 1935 har disse variantene:

Gutt, gul slire kr 1,20, kr 1,50 og kr 1,65

Pike, gul slire kr 1,20, kr 1,50 og kr 1,65

Gutt, farget slire kr 1,30, kr 1,60 og kr 1,80

Pike, farget slire kr 1,30, kr 1,60 og kr 1,80

Prisforskjellen i Speiderdepotets liste gjelder størrelsen: I en prisliste fra Lefstad sportsforretning i Trondheim i 1938 var det tre størrelser, som kostet kr 1,25, kr 1,50 og kr 1,75.

I Sverige markedsførte K J Eriksson kniver merket KVASSING som "En äkta MORA slidkniv".




Mora-Type


Mora-Type finnes både som morakniv med fiber­slire og som speiderkniv med flat lærslire, med eller uten fingervern.

Bladet er stemplet MORA-TYPE.

De er kanskje uvanlige. Iallfall er de fem på bildet alt jeg har kommet over.






På ett av mine eksemplarer av Mora-Type er speideren vist rett forfra. Og denne gangen har han speiderhatt og stav.

Det kan vel hende at han også finnes på slirer til kniver med de andre to bladstemplene. Jeg vet ikke, jeg har sett bare denne.










Ekte Mora


Ekte Mora er ikke i Bergans prislister, jeg har sett dem bare i virkeligheten.

Alle jeg har sett, har plastskaft og fingervern.

Jeg lurer på når de er laget. Plast er ikke et etterkrigsfenomen, særlig ikke i Sverige der plastindustrien var svært tidlig ute, lenge før den norske, og der den utviklet seg sterkt under krigen.





Jeg har altså sett dem bare med plastskaft. Men her er et eksempel på hvor lite det kan bety at jeg ikke har sett det ene eller andre:

Dette bildet fikk jeg av Thomas Eriksson i firmaet Mora of Sweden. Den har overlevd urørt i mange år på K J Erikssons lager.
Bladstempel: EKTE MORA
Og treskaft.




Gutt og jente


Siden det fantes flere guttespeidere enn jentespeidere, må det ha blitt solgt langt flere kniver med bilde av guttespeider enn av jentespeider, og det er sannsyn­lig at gutte­speideren også er å finne på flere modeller enn jente­speideren. Og så ble jo kniver regnet mer som gutteting. Bare se hva som står i en Bergans-annonse fra desember 1934:

“Julegave for guttene. Bergans sports-dolker ‘Kvassingen’ med kulørte slirer. Alle gutter vil ha kni­ver.”

Jentespeider er heller ikke så ofte å se på K J Erikssons egne speiderkniver.

Jeg har bare tre eksemplarer med jentespeider, og alle har plastskaft og bladstempel EKTE MORA. Jeg vet ikke om det betyr noe.




En del forskjellige


Brosjyren fra 1938 har fire prisklasser innenfor hver av de to slirekvalitetene.

"Ekebarket, gult lær" var det rimeligste, og er dem vi ser flest av nå.

"Kromgarvet lær" var å få i hele ti farger. Foreløpig har jeg sett bare svart, brun og rødbrun.

Kniven på bildet har fire nagler i slira. Alle mine med KVASSING-stempel på bladet har slire med fem eller seks nagler. Kanskje det her er bare selve modellen som er kalt Kvassing, og at det sto noe annet på bladet på det eksemplaret som ble avbildet? (Lurer på om jeg noen gang får vite hva poenget var med å ha bladstempler med tre forskjellige betegnelser.)

Legg også merke til at Bergans kalte den en "dolk".


På midten av 1930-tallet var iallfall disse i handelen, alle med treskaft:

Speiderkniv uten fingervern, 4 nagler i slira.

Speiderkniv med fingervern, uten skaft­holker, 4 nagler i slira.

Speiderkniv med fingervern, med skaft­holk mot bladet, 4 nagler i slira.

Speiderkniv med fingervern, med skaft­holk mot bladet, 5 nagler i slira.

Speiderkniv med fingervern, 2 skafthol­ker og 6 nagler i slira.

Speiderkniv med fingervern, 2 skafthol­ker, og metallbeskyttelse øverst og nede til venstre i sliras blad-del.

Og så håper jeg jo at det er mange i tillegg til disse.

Det kan altså bli en stor samling av dette: Kniver i flere størrelser og materialer. Tre slags stempler. Flere bladfasonger. Variasjoner i skaftfarge og slirefarge. Speidergutt eller speiderjente på slirene.

Det er bare å vente til noen starter den store utforskingen av knivene fra Mora, og publiserer den fullstendige katalogen, sånn at vi kan finne igjen detaljene på hvert eksemplar vi har, og vite når de er laget. Kommer aldri til å skje, sier du?




Toppmodellen?


På Bergans-sjef Sverre Youngs gamle kontor lå det noen ganske uskarpe illustrasjoner som sikkert var fra en eller annen reklame. Jeg tok noen bilder av dem.


Det var blant annet bilder av av to speiderkniver med holk i begge ender av skaftet. Jeg har ikke sett dem annet enn på disse illustrasjonene, og vet ikke hvilket av de tre bladstemplene de har.

Bildet viser den mest påkostede versjonen, om vi kan bruke et ord som påkostet på så billige kniver. Den andre har samme kniv, men slire uten metall.









Speiderkniv?


Fra Sverre Youngs kontor.

Denne har bredere blad og kan klassifiseres som flåkniv. Skaftet er rett og rundt og med 2 hol­ker. 6 nagler i slira. Jeg har aldri sett den, og regner ikke med at den er beregnet på speidere. Vi flådde iallfall ikke noe da jeg var speider.

Bildet er ganske blasst, og jeg kan ikke skimte noen speider. Jeg gjetter altså at den ikke finnes med speider på slira.

Håper å finne den en dag!



Flere av fabrikkene i Mora laget denne modellen. Her er en i K J Erikssons egen versjon. Den er maken til den på Bergans-bildet, bortsett fra metallet på slira, og at opphenget er annerledes.

Den får holde av plassen i samlingen til en med Bergans-merking kommer.










Bergans Slirkniv i speiderversjon


Tilsynelatende er dette to ordinære, ikke særlig pene slirer til Bergans Slirkniv, men det er bare til de er studert nærmere.

Disse slirene er laget på Bergans-fabrikken i Oslo. Normalt skal de være merket på baksiden, men her er merkingen i stedet plassert på forsiden, uten det vanlige stempelet bak. De har den samme speideren med Bergans over som på de flate speiderslirene fra Mora.

Slirkniv er den modellen som Bergans laget i 1932 og kanskje 1933, før modellen Sliring og altså før varemerket Kvassing ble registrert i januar 1934.

Det er sannsynlig at Bergans tidlig fant ut at Slirkniv ble for dyr for speidere flest, og at de heller fikk noen til å lage noe billigere. Og at de sendte speidergutten til Mora for å få den med på K J Eriksson-kniver. (Men en del speidere hadde også dyrere kniver, blant annet fra Solingen.)

Jeg har ikke sett noen andre enn disse to eksemplarene, men regner med at det skal sitte en ordinær Slirkniv fra Kongsberg Våpenfabrikk i dem, altså en uten tupp i skaftenden. Men uten å ha sett en, kan jeg jo ikke være sikker. Så jeg kan ha et svakt håp om at denne kniven er annerledes.

Jeg ønsker meg en sånn slire med original kniv i!