23. mars 2011


Avansert reparasjon


og litt om Ingvar Blikstad




Reparasjoner er vanligvis ikke særlig morsomt, men her er det en uvanlig spennende en. Nesten like morsom som om det ikke hadde vært nødvendig å gjøre den? Eller enda morsommere?


Jeg syntes iallfall at dette var en oppsiktsvekkende sak da den lå på et bord på Kongsberg-Marken 2011.

Skaft og slire i hvalrosstann, med super løve på toppen og med pent skåret dekor i slira. Av Blikstad-type, men med ordinært fabrikkblad. Laget på 1800-tallet? Antagelig ikke, som vi skal se.

Midt på slira er det en omfattende reparasjon, og det var den som tente meg.

Etter å ha kommet hjem og studert bildene og grublet litt mer over saken, var det noe annet som tente meg enda mer. Vi skal se på det. Men først reparasjonen.




Ny "midtholk" på slira


Ja, for det er da vel en reparasjon? Det ville da ikke være noe poeng i å sette på et sånt stort metallstykke ellers?

Det ser altså ut til at slira har fått seg en knekk midt på, og at den ble levert tilbake til knivmakeren eller en annen dyktig person som satte på denne midtholken. Ikke enkelt å få til, og det er svært fint gjort.

Hvis dette da ikke var en liten katastrofe som skjedde under arbeidets gang? Sånt skjer, og det er i så fall ikke første gang en kniv er blitt levert med reparasjon, utført før kniven forlot knivmakerens verksted.

Uansett ble det nok sagt diverse i sakens anledning.


Ikke bare er midtholken fint formet, den er også gravert i samme mønster som slira er skåret i. Både bladverk og bunner er helt som det den dekker over. Og da er det grunn til å mistenke at dette er gjort av knivmakeren selv.

Kniver med fin reparasjon kunne gjerne være et eget samleområde. En fordel med sånne kniver er at reparasjonen er et argument for lavere pris. Men kanskje ikke i dette tilfellet?


Eiernavn på skaftet: L A Jensen

Elegante bokstaver, men lite å gå på uten fullt fornavn. Hadde vært veldig hyggelig om det også kunne stått et årstall. For ikke å snakke om et knivmakernavn.





Stortingsløve

Men så begynte jeg å se ordentlig på den lekre løven som avslappet og fin ligger der på toppen av skaftet. Dette er for eksempel ikke Blikstads sure løve med tunge øyelokk, eller hans løve som ser ut som en litt dum sau. Eller de andre trondhjemsløvene?


Dette er da en stortingsløve! Jammen er det. Bare sammenlign med de løvene som opplagt var forbildet for denne. Og les den sterke historien om steinhogger Gudbrand i Lia. ("Livsfarlig fengsel" står det. Det var tøffere før.)

Knivløver er ikke bare tatt ut av luften, iallfall ikke hvis det fantes en brukbar løve i nærområdet. Et bilde fungerer bra hvis den bare skal vises i relieff, men når løven skal sees fra alle kanter, er det veldig greit å ha en skulptur å se etter.

Hvis vi skal gjette, og det gjør jeg jo stadig, er det rimelig å gjette at kniven er laget i Oslo, av en som av og til under arbeidets gang kunne stikke bortom Stortinget og studere de praktfulle løvene fra 1866 som vokter inngangen der.


Når er kniven laget? Vi går over til bladet, som har iallfall litt å fortelle.


Bladet er av typen "svenskeblad", men denne gangen (og ofte ellers) er det ikke laget i Eskilstuna. Det er stemplet: TRIO KRA

med strek under KRA (som altså står for Kristiania).

I artikkelen om knivene fra TRIO har jeg skrevet at blader med dette stempelet ble laget i Oslo fra 1912 til 1914. Forutsatt at dette er knivens første blad, som det ser ut til, er den altså ikke eldre enn 1912.

TRIO-blader ble naturligvis solgt hvor som helst, men det gjør det nå iallfall ikke mindre sannsynlig at kniven er laget i Oslo.


Nedre slireholk virker heller ikke særlig gammel, og i likhet med skaftholken og øvre slireholk er den ikke så veldig spennende. Kjøpeholker?


Jeg håper å komme over denne kniven igjen på et annet knivtreff. Skulle gjerne hatt den på bordet, for her er det mye som det skulle vært gøy å kunne studere nærmere.




Ingvar Blikstad?


Hvem var det i Oslo i de første tiårene av 1900-tallet som kunne mistenkes for å skjære en kniv som denne i hvalrosstann? Vel, Ingvar Blikstad var jo der, fra 1898 til 1946 (se Blikstad-artikkelen, del 2). Der har jeg grublet verre over hva Ingvar Blikstad eventuelt har laget. Er denne kniven laget av ham? Jeg vet ikke, men den fikk jammen fart på grublingen igjen.

Skulle ønske jeg visste om noen kniver med avansert dekor som med sikkerhet er skåret av Ingvar Blikstad, og som viste at han var i stand til å skjære sånt. Selv om det på den tiden kan ha vært flere knivmakere i Oslo som kunne skjære en super løve, er Ingvar en sterk kandidat.

Flere utskårne kniver i hvalrosstann jeg har sett med hans stempel J. BLIKSTAD og uten Trondheim-stempel, er enten ganske enkle eller litt slurvete utført, og kan mistenkes for å være laget av ham selv hele veien. Men det betyr ikke at enhver kniv fra ham er sånn, og at alle bedre eksemplarer er skåret for ham av en annen.

Og dermed begynner jeg også å lure på en hel del andre kniver i hvalrosstann, med usignert blad som ikke er av Blikstad-type. Jeg går fremdeles ut fra at Hakon og Ingvar Blikstad i Trondheim ikke solgte kniver med blad uten Blikstad-stempel, men saken stiller seg annerledes for det som Ingvar eventuelt laget i sine 48 år Oslo etter at han hadde flyttet dit for godt.

Eiernavnet på skaftet er også noe å tenke på. Helt supert utført, og det ligner svært på eiernavn jeg har sett på jaktdolker, i scrimshaw på hvalrosstannskaft, med blad stemplet J. BLIKSTAD.

Blikstad-historien er en av våre feiteste knivhistorier. Når jeg blir stor, skal jeg finne ut alt om den historien, ta bilder av alle Blikstad-kniver rundt om, og skrive bok.

.