4. april 2011
Ekstra blomst fra Magne Groven
Magne Groven (1925-1999) fra Vinje hadde stor produksjon av klassiske telemarkskniver i høy kvalitet. Knivene hans er svært populære blant samlere og andre som vil ha en fin kniv.
Staskniven på bildet er på alle måter typisk for det han laget, her i krum utførelse. Det er ikke denne som har den ekstra blomsten i overskriften, denne her er med for sammenligningens skyld. Og for at dere skal ha noen bilder å se på.
Standard, kraftfull Groven-gravering etter Bjørn Kleppos forbilde. Som vanlig når en gravering blir vist i forstørrelse, selv fra de ordentlig gode: Helt feilfri er den ikke. Men den fungerer supert på normal avstand, altså den avstanden den blir sett på av normale folk.
Har jeg i det hele tatt vist noen gravering fra Bjørn Kleppo selv? Her er et par typiske eksempler fra ham. Som dere ser, er Magne Grovens gravering på forrige bilde temmelig lik disse. Og som dere også ser: Forbilder har gjerne sine ustøheter, de også.
De fleste som kjøpte en kniv fra Magne Groven, kjøpte bare én. For de fleste av dem var nok variasjon ikke noe poeng, de hadde uansett ikke tenkt å sammenligne den med andre eksemplarer under lupe. Det viktige var at kniven var et godt og typisk eksemplar. Og som vi stadig så på knivtreffene når Groven hadde med seg en å selge: null problem. Både samlere og bunadfolk skulle ha.
Her ligger kniven sammen med en lørdag formiddag-kniv i midten, og en bitteliten en. Vi ser litt nærmere på graveringen i den i midten.
Til venstre på bildet: slireholk på staskniven. Til høyre holken på lørdag formiddag-kniven.
Det er noen forskjeller på disse to graveringene, men de er jammen små, så lenge vi ser dem forfra. Midt på er det gjort litt annerledes. Han gjorde av og til noen mer tydelige variasjoner enn dette, men i de klassiske stasknivene hans er det langt mellom dem.
Men da lørdag formiddag-kniven skulle lages, i 1981, ble Groven spurt om han ikke kunne legge inn en blomst i graveringen, en hyllandrose (oppkalt etter Halvor Hylland Teigens nydelige roser). Han hadde begynt å bruke denne blomsten i skjæringen i læret rett nedenfor holken, som du ser på bildet over, så hvorfor ikke også i sølvet? Men nei, det ville han ikke, han hadde sitt faste graveringsmønster.
Halvor Teigens egne roser ser du fire av på denne slira han har skåret i geitehorn. En populær detalj som mange av våre dagers knivmakere bruker, med god grunn, også i graveringen. Men altså ikke Magne Groven.
Eller nesten ikke. Da kniven kom fra Magne Groven, hadde han gravert et par hyllandroser likevel, en på hver side av holken. Her ser vi den til høyre sammen med stasknivens med det vanlige mønsteret.
Jeg har ikke sett noen annen Magne Groven-kniv med sånn rose. Men de finnes kanskje, nå som han først var i gang?
Er dette altfor lite å gjøre noe nummer ut av? En liten ekstra blomst eller to i en sølvgravering? Som er synlig bare fra siden? Å nei da, ikke for en knivsamler som samler Telemark. Klart at sånne setter pris på uvanlige variasjoner. Forutsatt at de er vellykket: kleppomønsteret er vanskelig å konkurrere med.
Begge kniver har samme mønster i skaftholkene. Altså ikke noe ekstra krøll her.
Blad fra Tarjei Haugo, og fra Sigurd Dauvi i staskniven.
Nede i spissen av slira har han også lagt inn en hyllandrose, i tillegg til den som var blitt vanlig øverst i slirelæret hans.
Toppen av skaftene. Nissen til venstre, på staskniven, er i gull, den andre i sølv.
Jeg får vel ta med et litt større bilde også av den lille loppa på fellesbildet med de tre Magne Groven-knivene. Her må graveringen nødvendigvis bli annerledes enn på de normalstore knivene, for her er det ikke mye det er plass til.
Blomst fra Gunnar Aalandslid
Gunnar Aalandslid (1907-1995) fra Høydalsmo er også et svært bra stasknivmakernavn. Hans graveringer er toppers, med noen unntak helt på slutten av karrieren.
Aalandslid hadde sitt eget mønster i slireholkene, et stykke unna klassisk Kleppo. Normalt ser det ut som på holken til høyre, men på den andre her har også han lurt inn en hyllandrose på hver side. Jeg vet ikke hvor mye han gjorde av dette, men i dette tilfellet er ikke blomstene lagt inn der etter noen spesiell bestilling.
Legge merke til den dype graveringen på holken med blomst. Det kan fort bli litt vibrato i svingen, som det er mer av her enn på holken til høyre. Ofte er dette likevel å foretrekke framfor en mer slapp og livløs utførelse, eller en mer forsiktig nøyaktighet. Andre ganger ikke. Det kommer helt an på hvordan det er gjort, og hører til sånt som det er gøy å diskutere.
