.

9. april 2011

Se også artikkel om junger med pinsett i skaftet.

Trønderjunge


Det hadde vært så stas å kunne fortelle hvem som har laget denne trønderjungen, og dermed de andre som er helt maken til denne, men jeg vet det altså ikke. Det er en jungemodell som skiller seg ut både ved sin spesielle design, sin spesielle gravering, og sin spesielle konstruksjon. Jeg fikk kjøpt den for noen dager siden.













I fin stand og med originale nagler hele veien. På enhver junge er det spesielt viktig at naglen ved bladet er original, for da er bladet det også. Skaftlengde 9,6 cm.

Synd at jungemakeren ikke har funnet plass til årstall i den fine graveringen. Initialer (helst fullt navn!) hadde jeg heller ikke hatt noe imot. Vi vet altså ikke når den er laget, så da blir det som vanlig bare å plassere den et sted i jungeperioden, mest sannsynlig i første halvdel av 1800-tallet et sted.


De aller fleste junger med hele messingplater har enklere konstruksjon enn denne. Det normale er knivblad, fjær i ryggen, og en messingplate på hver side.

Ikke her. Her er det en jernplate på hver side av fjæra, og messingplater utenpå dem igjen. Altså en mer komplisert konstruksjon. Gøy med litt ekstra, særlig fordi man da får problemet med å feste messingen til jernet:

De tre gjennomgående naglene som junger flest må ha for å holde sideplatene sammen og fjæra på plass, er laget av jern. Legg merke til at det over og til høyre for den gjennomgående jernnaglen på bildet over sitter en ekstra nagle av messing. På de forrige bildene ser du en på hver side. De er for å feste massingen til jernplatene. Og vi skal se mer av dem.


Her er messingnaglen nesten usynlig, men du ser den altså litt under midten av bildet, dekket av gravering.








Her ser du forskjellen på nagler i jern og i messing.

I dette tilfellet er det bare en enkel graveringsstrek over messingnaglen. Ikke mye, men sånt er alltid bra, for det viser at naglen er original.















Jeg vet ikke hvorfor mesteren for denne jungen har brydd seg om å gjøre det så komplisert for seg, men det har han. I stedet for å la begge jernplater følge skaftets konturer helt ut, har han gjort det sånn som du ser på disse to bildene.




En slektning


Den neste jungen har jeg vist før, men nå flytter jeg den hit, siden den har mye til felles med den over. De to er av samme hovedtype, men det betyr ikke at de er laget samme sted eller av samme person.













Dette er jo svære saker, med både innlegg av geitehorn og pen gravering, og i fin stand. Bladet har en annen og nokså uvanlig fasong, men skaftfasongen er av samme hovedtype som i forrige junge.

En svært viktig forskjell er at her er det ikke jernplater under messingplatene på sidene.

Tilsvarende junger som denne finnes også med den bladfasongen som er i forrige junge.

Denne jungen er ikke min, og jeg har ikke så mange detaljbilder av den som av den forrige. Jeg skal ta nærbilder av konstruksjonen neste ganger jeg treffer den.










Initialene ATST er fordelt på de to sidene. Fint plasserte trekløvere i graveringen. Legg merke til at den gjennomgående naglen i skaftenden er av messing.

Horninnlegg ser bra ut, men da går man glipp av en del gravering. Men så vil man jo ikke gå glipp av horninnlegget heller. Og derfor: Som vanlig må man ha begge typer!

Denne fasongen må ha vært populær, for mange slike har overlevd, i mange varianter og kvaliteter. De dukker opp mange steder i Trøndelag. Jeg antar at de er fra området Midtre Gauldal og der omkring.

Gjørtlere her og der kan ha tatt etter hvilken som helst jungemodell, men å bruke både jern og messing som på den forrige av disse to, kan ikke ha vært fristende for særlig mange av dem.


.