9. oktober 2011
Gravering, fra Omdal til Solbjør,
via Sandstøyl og Volhovd
Telemarkskniver påstås ofte å være dønn like. Det er en overdrivelse, men sikkert er det at de hører til en sterk tradisjon der alle vet hvordan en kniv skal se ut for å være riktig.
De fire knivene jeg viser her, har uvanlig likt graveringsmønster. Og denne gangen er det en ekstra grunn til det.
Knivmakerne
Gunnar Omdal (1901-1984)
Aanund Sandstøyl (1909-2002)
Sveinung Volhovd (1912-1999)
Arne Martin Solbjør (født 1952)
Sambygdingene Sandstøyl og Volhovd var viktige bindeledd mellom den gamle generasjonen knivmakere, med Kleppo, Hovden og Omdal som store navn, og dem som lager våre dagers telemarkskniver.
Sandstøyl og Volhovd var med på å holde stasknivtradisjonen i Vest-Telemark i live da forrige generasjon var i ferd med å slutte. Den de deretter leverte stafettpinnen videre til, var Arne Martin Solbjør.
Arne Martin fikk tidlig interesse for staskniver. Og snart, allerede som attenåring i 1970, begynte han å holde stasknivkurs der flere av våre senere storheter deltok, som Magne Groven (1925-1999).
Det var ikke bare å dra hjem til Gunnar Omdal og lære å lage kniv. Sandstøyl og Volhovd var lettere å få i tale, og særlig Volhovd ble den som Solbjør kunne spørre. De representerte den levende tradisjonen han kunne lære av før hans egne kniver langt overgikk deres og han kunne gå løs på oppgaven å bryne seg på selveste Omdal, som er den han gjerne sammenlignes med.
Her skal vi se på noe av det de holdt på med den gangen for førti år siden. Volhovd fikk låne en Omdal-kniv fra en nabogård, en kniv antagelig laget på 1960-tallet. Denne hadde han på langt lån, og de tre studerte mesteren nøye og laget hver sin kniv med den som forbilde.
Omdal, Sandstøyl og Volhovd
Dette er tre av de knivene vi skal se på og sammenligne. Den fjerde kniven, den fra Arne Martin Solbjør, hadde jeg ikke tilgjengelig da jeg tok bildene av disse tre, så den viser jeg nedenfor. Jeg tok bilder av disse på Kongsbergmarken 2011 (under merkelige lysforhold, så skjæringen i læret får jeg ikke vist ordentlig), men måtte vente til Dyrsku'n før jeg fikk med den fjerde.
Som du ser av bildet, er dette kniver av samme type: klassisk Telemark, gravert sølv og skåret lær. Og de er altså ikke bare av samme type heller, to av dem er kopier av den tredje.
Omdals kniv ligger til høyre på bildet.
Slirene litt nærmere. Fra venstre:
Sveinung Volhovd, Øyfjell.
Aanund Sandstøyl, Øyfjell. Jeg har vist en interessant og spesiell kniv fra ham tidligere, her.
Gunnar Omdal, Eidsborg.
Signaturene
Her ser du hvordan de stemplet sølvet:
Volhovds stempel sitter opp ned, like under lærstroppen.
Legg merke til at to av dem har hatt problemer med å slå inn stemplene pent. Dobbeltslag på begge. Dette er ikke uvanlig å se, selv fra noen av våre aller beste knivmakere. Noen ganger er dette stempelet det eneste glippet på hele kniven. Det er litt rart, men å slå inn et slikt stempel er tydeligvis ikke det enkleste en knivmaker gjør.
Det er også rart at de ikke kopierte opphenget.
Graveringsmønsteret
Så kan vi sammenligne mønster, og sammenligne kvaliteten på graveringene.
Gunnar Omdal:
Flere bilder av en Omdal-kniv av samme type kan du se i rapporten fra Dyrsku'n 2011.
Aanund Sandstøyl:
Her har vi så godt som samme mønster.
Sandstøyl laget fine kniver som gjør seg godt både på en bunad og i en samling, selv om de ikke kommer opp imot Omdals.
EH på bladet er Eivind Hovden (1907-1989), Åmdals verk.
Sveinung Volhovd:
Samme mønster her også.
Kvaliteten på Volhovds kniver er et hakk under Sandstøyls, men også Volhovd laget fine staskniver. Og noen ganger kunne han glimte til og lage noe som alle vil ha i samlingen.
Omdal og Solbjør
Over til Arne Martin Solbjørs kniv. Han også har fulgt Omdals gravering ganske nøye, men er likevel den som skiller seg mest fra forbildet.
Det er graveringen som er av samme slag, knivens form og detaljer er annerledes enn hos Omdal. Her har han hentet inn ideer fra Bjørn Kleppos 1950-talls messingkniver. Se Kleppo-boka til Sigrunn Lie Brattekås, side 92.
Slira har magebelte, og skaftet har toppholk av annet slag. Legg merke til den nederste slireholken, de asymmetriske endekulene, og de dekorative festenaglene midt på slireholkene. Dette er detaljer som Solbjør har brukt i en del kniver.
Det er også blitt mer liv i slireformen, men dette er hans eget og ikke noe han har fra Kleppo.
Solbjørs kniv er langt mer spennende enn de to andres. Graveringen er bedre, og den har en helt annen friskhet.
En knakende fin kniv altså, og særlig når vi vet at den er laget av en tenåring som for en stor del hadde lært seg teknikkene selv.
Sammenligning Omdal - Solbjør:
Solbjørs gravering er til høyre på begge bilder, gravert for førti år siden. Han har laget staskniver i alle år etterpå, i stor variasjon i form og materialer. Nedenfor viser jeg en av samme type som dem ovenfor. Mye har hendt på de årene.
En Solbjør-kniv fra 2010
Denne tok jeg bilder av på Dyrsku'n 2010. Studer detaljer i graveringene. Her er det mye pent å se på.
Bildet av slirelæret ble ikke bra, så her jukser jeg litt og viser læret i en annen av knivene hans fra samme år, med maken pauting.
