11. november 2011



Erling Brusletto Knivfabrikk


Det var engang to Brusletto-knivfabrikker på Geilo, den som alle kjenner til, og Erling Brusletto Knivfabrikk.

Når jeg i denne artikkelen (og ellers) skriver bare "Brusletto", mener jeg den store fabrikken, den som nå heter Brusletto & Co AS. Ellers skriver jeg "Erling Brusletto".

Erling Brusletto (1914-?) var barnebarn av Brusletto-grunnlegger Rognald Brusletto. I 1943 sluttet han i familiebedriften og startet énmannsbedrift i kjelleren hjemme. Etter noen uker ansatte han sin ti år yngre bror Arnfinn Brusletto, og så vokste det etter hvert. Massevis av knivmodeller herfra.

Ved siden av hovedmodellene eksperimenterte Erling Brusletto en hel del, og mye må ha vært laget i svært små serier.

Firmaet eksisterer fremdeles, men det er lenge siden de laget kniver. Nå heter de Geilo Verktøy.

Jeg besøkte fabrikken i 1999 og ble vist rundt av Sverre Moen. Mange av knivene på disse bildene tok jeg bilde av der.




Samarbeid som roter det til


Jeg har tidligere skrevet om det utstrakte samarbeidet i området Geilo/Hol/Ål. I artikkelen En rotete historie kan du se diverse kniver som kan være vanskelig å finne ut av, blant annet noen der Erling Brusletto har hatt en finger med.







Noen årstall og stempler


1943: De tidlige knivene har slirer signert ERLING BRUSLETTO KNIVFABRIKK, noen ganger bare ERLING BRUSLETTO.

Bladene kom fra storebror Brusletto, enten med stempelet på bildet her, eller med RB&S i diverse varianter (selv om Brusletto allerede i 1941 hadde fått stempler med "& Co" i navnet). Og det kan være brukt Bruslettos stempel med BRUSLETTO GEILO i rette linjer.

1945: Navneskifte til Geilo Knivfabrikk, som på slira på bildet. Fremdeles ble Brusletto-blader brukt, som her, deretter laget Erling sine egne blader med ny logo.

1946: På slutten av året flyttet de fra kjelleren til nye fabrikklokaler.

1951: Fabrikken laget sin første skrutrekker, som etter hvert skulle bli et hovedprodukt. Kniver forsvant etter hvert fra utvalget.

1962: Navneskifte til Geilo Verktøy og Knivfabrikk.

1988: Slutt på all knivproduksjon, også av bordkniver og kjøkkenkniver. Jeg vet ikke når den siste slirekniven ble laget, men det var lenge før dette året.

1989: Navneskifte til Geilo Verktøy.



Det nyere bladstempelet:













Dette er Geilo Knivfabrikks mest kjente merking av blader, en G, en K, og et sverd. Erling Brusletto tegnet logoen selv, men dette skjedde først lenge etter at firmaet hadde fått nytt navn, og logoen ble ikke registrert før 7. juni 1951.

Nå er det alltid usikkert når noe ble tatt i bruk og når det ble registrert, og jeg vil gjerne se eventuelle kniver som viser at logoen ble tegnet og brukt tidligere.

Men hvorfor har bladene fra Brusletto eldre stempler enn dem som Brusletto selv brukte på denne tiden? Brukte Brusletto gamle stempler når de smidde for Erling Brusletto? Det er tvilsomt, men mulig. En annen mulighet, som jeg har mer tro på, er at Erling kjøpte opp restlageret av blader da Brusletto-fabrikken skiftet navn, sånn at alle Bruslettos egne kniver kunne leveres med nytt stempel.




Treslirer


Siden dette var under krigen, i en tid omtrent uten lær å finne, har de første knivene treslire.


Denne laget Erling selv i 1943. Den er en prototyp til hans aller første knivmodell. I likhet med mange andre kniver fra øvre Hallingdal sender den tankene i retning av souvenir med samisk påvirkning.

Skaft i reinshorn, blad med Brusletto-stempel RB&S.



Neste modell. Denne er nok bedre tilrettelagt for storproduksjon, selv om det er mye svibrenning som skal til før den ser ut som dette.







Når de to på bildene over garantert er fra Erling Brusletto, er det fordi fabrikken selv hadde dem da jeg var der i 1999, og fordi de er avbildet i et jubileumshefte for årene 1943-1983:

Håkon Ringdal: A/S Geilo verktøy og knivfabrikk 40 år. Geilo 1983.
Men: Hvis du har en kniv som ligner ganske mye på disse to, uten at den er fullstendig identisk, er det litt usikkert. Her også har vi dette områdets vanlige samarbeid mellom produsentene, der de laget deler for hverandre.

Da Erling Brusletto begynte å lage treslirer i 1943, var det ingen som tidligere hadde framstilt treslirer maskinelt. Han laget sin egen maskin til dette, og var også den største produsenten av treslirer.

Også Brusletto gjorde sine forsøk med å produsere treslirer, ifølge Ragnvald H. Brusletto som hadde et par stykker å vise meg. De kan være fra 1944 eller kanskje 1945.

Jeg har likevel fremdeles mine tvil om de virkelig er produsert av Brusletto selv.

Det gjør det ikke enklere at at det kunne være de samme som dekorerte for begge fabrikker og for andre som laget treslirer, og at de samme bladstemplene ble brukt.




Til sammenligning


Denne skal være fra Brusletto:









Den lå hjemme hos Ragnvald H. Brusletto (Erlings bror), og han var sikker på at både kniv og slire var fra Brusletto og ikke Erling Brusletto.

Kniven ville jeg ikke vært i tvil om hvis jeg hadde kommet over en sånn, men for slira ville jeg ikke ha gjettet noe.


Hva med denne?















Fiberslire


Det er en del jobb med treslirer, og for å kunne levere billigere kniver måtte også Erling Brusletto bruke fiber.


Her er den tredje modellen de laget. Et strøkent eksemplar med fiberslire, i typisk fasong for Geilo/Hol/Ål. Jeg har sett den i to størrelser.

Denne modellen fiberslire er vanligvis udekorert, for det var løse, udekorerte slirer av dette slaget å få kjøpt i butikkene. Derfor er de å finne med alle slags kniver i, og med diverse dekor som kan være satt på av hvem som helst. I dette tilfellet er det kanskje Sataøen som har rosemalt slira?

Slirene er lett kjennelige på den ikke særlig elegante tuppen, og på de fem ringene øverst.


I kapitlet Brusletto Trollegg har jeg skrevet litt over hvem som laget fiberslirene som ligner svært på dem som ble brukt til Trollegg. Der er jeg litt fram og tilbake. Erling Brusletto kan ha laget for hvem som helst, og så er det et annet moment:

Flere på Geilo fortalte at Erling satte sitt stempel på ting han kjøpte inn fra andre. Og det er jo ikke det minste mer merkelig enn at en vare som nå er produsert i Kina, har vestlig varemerke.




Lærslire under krigen?


Jeg har dette eksemplaret i super stand:













Slira er stemplet ERLING BRUSLETTO KNIVFABRIKK GEILO, så den skulle dermed være fra årene 1943-1945. Gammelt blad har den også.


Rar skaftende, men sånn var nå altså denne modellen.










Her er en lærslire stemplet GEILO KNIVFABRIKK GEILO. Den er altså laget en gang mellom 1945 og 1962, antagelig et av de første av disse årene.

Skaft og slire er dekorert av Nils Oleivsgard.











Nyere, med rustfritt blad


Enklere, ganske stilig kniv:












Etterkrigs kniv med lærlire, og med rustfritt blad med den nye logoen. Dette burde da være en grei kniv som mange kunne tenke seg, men jeg tror ikke den solgte særlig bra. Iallfall har jeg sett svært få av den.

Dekorlinjene i slira er svært presist plassert og utført. Jeg lurer på om noen av dagens fabrikker kunne fått til det der.



En av storselgerne:


Denne modellen er ganske ofte å se, så det må ha vært solgt hauger av den.

Det skinnende feltet på skaftet er ikke der i virkeligheten, det er bare et uhell da jeg tok bildet (lysrør i taket).

Rustfritt blad. Skaftet er av et eller annet slags kunststoff. Læret i slira har ofte holdt seg dårlig, særlig er beltestropp og sikringsstropp borte. Og vikingskipet har ofte flasset av.

Slirene var i flere farger, ofte er de røde.




Et par raringer


Denne store kniven har skaft sammensatt av ovale, vel avrundede skiver. De gjør vel at kniven ikke glipper, men noen suksess var det ikke.

Designen er unorsk. Mannen bak var Anatole Dengin, som patenterte denne knivtypen.









Det er uvanlig å finne så tidlige kniver fra Erling Brusletto Knivfabrikk med dette bladstempelet. Men så er det da også et uvanlig blad, og ikke et som kom rett fra Bruslettos lager.







Jeg har skrevet om Anatole Dengins patent tidligere, i kapitlet om norske knivpatenter. Se avsnittet Patenter fra Dengin og Geilo. Der har jeg også vist en annen kniv fra Erling Brusletto Knivfabrikk.


Dengins patenter (Norsk patent nr 77727 og nr 86345) ble søkt i 1947 og 1949. Med merkingen på slira over, er den tydeligvis laget litt før, i årene 1943-1945.





Her er en dobbeltslire i samme stil. Jeg vet ikke om noen av disse rare knivene kom ut på markedet, eller om de bare var eksperimenter på fabrikken. Kanskje det aldri ble laget for salg noen slire som denne med kniver i? Gi lyd hvis dere har en!











Speiderkniver


Speiderknivene var noen av fabrikkens storselgere. I tillegg til de to størrelsene på bildet var det en mindre ulvunge-versjon. Her er de to til venstre Speiderkniv nr. 1, og den til høyre Speiderkniv nr. 2.

Inni sliretuppen er det et innlegg som skal hindre kniven i å stikke hull.

Kniven til venstre har bladet merket Geilo Knivfabrikk i håndskrift (og er dermed laget etter krigen, men før 1951), på de andre er det GK/sverd-logo.



Detalj fra slira i midten:


Her er det ikke bare den faste speider-merkingen, men dette:

NSF LANDSLEIR VERDAL 1952

Pluss en viking.











Modellene Speider og Rover


En av suksessene fra Geilo Knivfabrikk var disse speiderknivene. Den lille het Speider og den store Rover.

De er lett å kjenne igjen. Slira dekker nesten hele kniven, bare litt av skaftenden stikker opp.

De var dyrere enn vanlige speiderkniver og ble derfor ikke solgt i samme enorme antall som dem, men de er ofte å se.

Jeg har ikke samlet aktivt på dem og kommer ikke til å gjøre det. Jeg har bare tatt med en og annen når de ikke har kostet stort, og av den lille modellen Speider har jeg bare én å vise. Det er mye mulig at den finnes i flere varianter, jeg har bare ikke sett etter.



Speider

Den lille modellen Speider har lengde skaft/blad på 19 cm.



























Merkingen på blad og slire viser at den er laget etter at firmaet hadde skiftet navn i 1945. Jeg vet ikke hvor lenge etter, men gjetter at det gikk et tiår eller så.

Eksemplaret mitt har slitt blad, men over sverdet står det i bue: SPEIDER


Begge størrelser har rustfritt blad. Speider har bladlengde 8,8 cm, Rover har 10,5 cm.









Læret har speiderlilje. Jeg har ikke sett Speider med jentespeidernes trekløver, men de finnes kanskje.













Rover

Rover er den store modellen, beregnet på de større roverspeidere.


De tre på bildet har slire med og uten endeholk, og med holker av to slag. Det er også andre forskjeller.

De to nederste er helt som Speider, bare større (lengde skaft/blad 21,8 cm).

Jeg antar at også Speider hadde slire med og uten endeholk.


Den øverste på bildet, den som ligger i plast merket GEILO, er nyere enn de andre her. Den har svarte holker, og nederste holk er bare rett avkuttet.











Merkingen bak på slira er den samme som på de eldre, men på forsiden er det en forandring: Nå har den Norges Speiderforbunds logo med kombinasjonen av guttespeidernes lilje og jentespeidernes trekløver.



En annen forandring: Bladet er fra Brusletto, med Bruslettos ordinære merking. Kniven er altså fra en tid da Geilo Knivfabrikk hadde sluttet å lage sine blader selv, og gått tilbake til å kjøpe dem fra den store fabrikken akkurat som i starten i 1943.

Norges Speidergutt-Forbund og Norges Speiderpikeforbund ble slått sammen i 1978, så kniven er ikke eldre enn det. Og da er den vel i nyeste laget for alle andre enn dem som har tenkt å skaffe seg hele serien av varianter fra start til slutt. Vi har neppe mange samlere av det slaget.



Lions International


Modellen Rover finnes også i en annen versjon, laget for Lions International.












Slira har organisasjonens logo, pluss navnet på de fem nordiske land. Slira ble laget med og uten holk i tuppen, og jeg går ut fra at de da er fra forskjellige år.

Jeg kjøpte dem på eBay, der de av og til er å få. Jeg har ikke sett dem i Norge.


Den uten nedre slireholk har både sted og årstall:

NEW YORK 1966









Geilo Knivfabrikks logo var uforandret også i 1966, selv om firmaet da hadde utvidet navnet litt til Geilo Verktøy og Knivfabrikk.









Dette er bare litt av alt det som ble laget på Erling Brusletto Knivfabrikk. Det finnes mange nok modeller og varianter til at det kan bli en hel samling av det, til lav pris.