17. juni 2011
Vestfold Knivlags pinsetreff 2011
Vellykket knivtreff på Eidsfoss, som alltid! Lørdag med litt regn og søndag med bare sol. Særlig på søndag var det mye knivfolk å se, og mange kremkniver var framme.
Eidsfoss er sabla idyllisk i pinsen, enten den kommer tidlig eller sent. Øverst husene langs veien, med bruktmarked. Nederst vikingleir.
Og rett utenfor høyre bildekant: knivtreff.
De er vel ikke knivinteresserte, alle som er innom, men det er mange knivfolk blant dem. Og vi håper jo at flest mulig av de andre skal få øynene opp for det vi driver med, og begynne å drive med det selv.
Noen knivsamlere kommer bare innom, ser raskt og effektivt over folk og kniver, og er borte før vi får snakket med dem. Selv er jeg i den andre enden av skalaen, og pleier ikke å dra før det er slutt, og vel så det.
Den personen knivfolk forbinder med Eidsfoss, er Knut Dahl. Huset med verkstedet hans ligger midt på knivtreffet, og det er all grunn til å stikke innom.
Ved siden av alle oss andre som bare går omkring og kanskje tar opp en knivmappe eller to, er det en del som har stand. Her er en der det selges nylagede kniver. Morten Håkonsen i Skien og Roar Teie i Råde delte på et telt i år også.
Til venstre: Gunnar Momcilovic, som jeg viser en kniv fra lengre nede.
Fine, enkle brukskniver fra Morten Håkonsen. Spraglete slirer denne gangen.
Roar Teie med et utvalg kniver. De har ikke så godt av å ligge i solsteken, men hva skal man gjøre.
Pause på standen. Morten kommer med is.
Gunnar Momcilovics kniv:
Gunnar hadde med en junge, altså en kniv til å spise med, der han hadde fulgt opp den modellen han fikk førstepremie for på Elverum i 2009. Denne har enda mer avansert dekor.
Har vi noen andre som lager junger nå?
Han har lagt mye jobb i filingen, og resultatet er jo helt supert.
Over til en stand med gamle kniver på bordet:
Tor Skjølet, med stor dragekniv, og Hans Sætrum. Masse gammelt snadder på bordet.
Lengst til høyre: Jørn Jensen.
Den store dragekniven er mest en morosak, men den egner seg som peiskniv på hytta. Eller til å friske opp i knivsamlingen på veggen, der den ville vært den første en ikke-knivsamler hadde lagt merke til.
Artig drage. Slire i kuhorn. Ingen anelse om hvem som har laget den.
Blad fra Olaf Tvedt (1904-1998), Vegårshei.
En annen kniv som Tor Skjølet viste fram:
Dette eksemplaret hadde jeg bilder av fra før, tatt for noen år siden hjemme hos den knivsamleren som hadde den da. Kniver gjør seg noen runder samlere imellom. Dengang visste vi ikke hvem knivmakeren var.
Den er av type suvenirkniv fra øvre Hallingdal, som jeg samler på og har ganske mye av. Her er skaftet i reinshorn, med skåret dekor og dermed mer forseggjort enn de fleste av dette slaget.
Nå fikk jeg vite hvem som har laget den. Tor kunne fortelle at den er fra hans bestefar, Tor Einarsen Skjølet (1882-1956) i Ål. Alltid hyggelig å få vite navn.
Ingen tvil om når den er laget: 1945. Eierens initialer også, hvem det nå var. Øyo-blad.
Noen andre kniver fra Einarsen Skjølet ser du nederst i rapporten fra Kongsbergmarken 2011.
Vestfold Knivlags stand:
Vestfold Knivlag er arrangør av pinsetreffet.
- Kan jeg ta noen bilder? spurte jeg.
- Kan du ikke heller ta masse lodd? var svaret.
Knivlagets logo er laget etter Vestfolds fylkesvåpen, som har kongekrone i gull på rød bunn, og så er det lagt til en kniv.
Nesten som når en glad sportsfisker holder opp fisken! Jan Erik Jeppesens nytrukne fangst er et pent eksemplar av en Anton Kringlegarden staskniv med karakteristisk, ruglete hornslire.
Hvis du går ut fra knivtreffet og bort til husene langs veien, befinner du deg på bruktmarkedet.
Men før vi kommer dit: Nede til høyre på bildet sitter Harald Brattebrekke. Han lurte på om jeg ville se en fin Kleppo, og det ville jeg jo. Og da tok han fram den på de neste bildene.
En av Bjørn Kleppos minste, en damekniv fra 1930 der skaft/blad måler 12 cm.
Blad på 5 cm. Fra Nils Lio ble det sagt, men hvordan vet de nå det? Det er usignert, og med det lille ekstra Kleppo-hakket i smelloppen. Da er det vel heller Bjørn Kleppo selv som har smidd det?
Uvanlig og fin dekor langs ryggen.
Standard Kleppo-gravering, men altså på en svært liten kniv.
Brattebrekkes mor, som da het Anne Skogen, fikk kniven til jul i 1930. Hvilken som helst knivsamler kunne tenke seg å få den til jul i år.
Jeg må tydeligvis ha sans for Kleppos småkniver, for jeg har vist to stykker av dem øverst i rapporten fra Dyrsku'n 2009.
Videre til bruktmarkedet langs veien:
Vi beveger oss ikke nok omkring, for på knivtreff er sjansene for å se bra saker størst i sentrum av treffet, og der blir mange sittende. Men det kan jo ligge noe der borte også.
Det gjorde det denne gangen:
Svein-Erik Hostvedt (han med hatten) fra Kongsberg var ute med kniver på bruktmarkedet. Jeg knipset bare dette bildet av dem. Nå etterpå ser jeg at jeg burde jo ha sett nærmere på hver kniv.
Jeg kom hjem fra pinsetreffet med en del bilder av kniver som jeg kommer til å vise siden. Denne, for eksempel:
Som dere ser, er den av det slaget som kalles "Glosimodt-type". En "sikker" Glosimodt nå igjen? I dette tilfellet er det mye mer å si om akkurat det.
Spennende sak altså. Her er det litt grubling og noen diskusjoner først, og så kommer jeg tilbake til den.
Og denne:
Denne kommer jeg også tilbake til med en del bilder. Et kanoneksemplar av en signert Nils Torp-kniv, i fantastisk stand for samlere som vil at gamle kniver skal se helt nye ut.
Ukjent (?) fra fabrikk:
Nye fabrikkproduserte kniver er det ikke ofte jeg skriver om. Dette er en som av og til er å se på internett-auksjoner, med denne merkingen:
KONGSBERG NORWAY
Selgere på internett er ofte folk med fantasi. Det er ikke så rart at de skriver at den er laget på Kongsberg, men jeg har også sett noen påstå at den skal være laget på Kongsberg Våpenfabrikk. Og det er den jo iallfall ikke, men gjengen der ute skriver hva som helst.
Da er den heller fra Kina. Men det er vel nordmenn som står bak?
Til slutt burde jeg vist noen av alle de fine knivene jeg kjøpte. Men denne gangen ble det bare litt billig skrammel på meg. En av knivene oppdaget jeg i lomma da jeg sto på Oslo S på vei hjem. Den var ordentlig ille. Etter å ha sett litt nærmere på den, heiv jeg den et sted der det sto "Restavfall".
Bilder fra Eidsfoss 2009 og 2010 ligger her. Jeg så på det nå. Det blir visst til at jeg skriver mye av det samme hver gang . . .
