31. mai 2011
(med en kniv til 19. juni 2011, og en 11. juli 2012)
Ole Jensen Maurtvedt, Hadeland
Kniver fra Ole Jensen Maurtvedt (1837-1925) fra Lunner på Hadeland er kjent under betegnelsen Mørtvedt-kniver.
Så da er jeg litt usikker på hva jeg vil kalle ham. Folketellingene kaller ham bare Ole Jensen, og gården er kalt Maurtveten øvre (1875), Maurtvedten (1900), og Mørtvedten (1910). På knivtreff har jeg ikke hørt annet navn enn Mørtvedt.
Jeg tror det får bli Ole Maurtvedt, men at knivene må få fortsette å hete Mørtvedt-kniver. Det skurrer litt, men vi har jo lignende tilfeller, som Røo-knivene fra Lars Raaen på Geilo.
Ole Maurtvedt var en svært dyktig knivmaker og smed, og knivene hans er populære og til dels dyre. De finnes i flere modeller, og alle er fine. Den jeg viser her, er ikke av hans mest avanserte, men likevel en modell jeg har stor sans for.
Valbjørk og nysølv, med sideskinner og magebelte. Lengde skaft/blad 20 cm.
Mer påkostede Mørtvedt-kniver har gravering i samme dragestil som den vi ser hos totningen Børre Hermanrud, som laget kniver på den samme tiden. Maurtvedts dragekniver vurderes høyt, like høyt som de tilsvarende fra Toten.
Bladstempel: OLEJM
En detalj han ofte brukte, og som gjør kniven lett kjennelig som en Mørtvedt-kniv, er dette hjertet på slira. Det kan også være der når han har brukt lær i stedet for valbjørk.
Eiernavn: L. H. Nilson
Typisk på denne modellen er den sterkt forenklede akantusen, om vi vil strekke oss så langt som å kalle den det. Den står godt til hjertet, og bidrar til det hyggelige preget disse knivene har.
"Akantusen" er nok enkel, men bare se på de fine detaljene på disse bildene. Graveringen er enkelt tegnet, men alle de dype, parallelle linjene er ikke enkelt å få til med denne presisjonen.
Han har brukt 0,8 mm nysølvplate. Det gir det hele et solid preg, og gjør at han kunne gravere så dypt og file de karakteristiske, dype linjene tversover. Sånt noe er ikke bare et spørsmål om hva man liker å få til, men om man vil ta den ekstra jobben (bare et hint til enkelte nåtidige knivmakere).
Se på de fine åpne hullene langs kanten av holken.
Super opphengskrok også:
Pent metallarbeid i den smidde kroken. Plate som beskytter skaftet mot slitasje. Legg merke til det lille hakket som krokspissen ligger i.
Jo. Alle må ha en sånn kniv.
Ole Maurtvedt og noen andre på Hadeland
Det står litt om Ole Maurtvedt og noen få andre på Hadeland i bygdeboka og i en årbok:
Hadeland: bygdenes historie. Bind 4. Oslo 1953.
Kapittel på side 667-681: Leif Knotterud: Sølvsmeder og sølvarbeid på Hadeland i eldre tid.
Årbok for Hadeland 1969.Her er det iallfall litt å finne.
Kapittel på side 21-26: G. A. Knutsen: Håndverkere i Lunner i "Gamle dager". Et intervju med Syver Stenersen.
Årboka nevner et par smeder:
"Flinke egge-smeder var det vanskelig med. I Lia i N. Oppdalen levde før i tiden 2 brødre Lars og Thor Hans-sønner. De smidde ljåer, økser, sigder (Sjyruer). Folk sa at de hadde et spesielt stål, som gjorde at det var spesielt god egg i deres smedarbeide. Lars kjøpte gården Koperud. De levde i tiden 1852-1945. I tiden etter 1900 ble det etter hvert å få egg-jern i alle butikker og brødrene ga seg med smiingen etter hvert."
Klart de smidde knivblader. Folk som dette kommer vi stadig over når vi leser beskrivelser av bygdehåndverk, uten at vi får stort mer ut av det enn at det fantes dyktige folk alle steder. Hva de laget, og om det var kniver, og hvordan de knivene så ut og hvordan vi kan kjenne dem igjen, er det verre å få greie på.
Bygdebøker og lignende skriv har en lei tendens til å overse kniver. En mann kan være omtalt som smed, og det kan være ramset opp en hel del ting han smidde, uten at knivblader er nevnt, enda vi vet at han var knivsmed. Det er noe lignende med sølvsmeder. I Hadeland bygdebok står det at det kunne være vanskelig for en sølvsmed å livnære seg på bare sølv, så han måtte ofte lage andre ting i tillegg, for eksempel kniver.
For eksempel, du liksom! Det er jo kniver som er noe!
Noen andre fra de to bøkene:
Amund Olsen Amundrud, født ca 1800, kalt Amund sølvsmed. Han skal ha vært dyktig, men det står ikke noe om at han laget kniver. Det kan han godt ha gjort. Denne Amund sølvsmed kan godt ha vært en råtass på staskniv.
Per Jensen i Maurtveten (døde i 1925). Sølvsmed, men laget diverse annet også. Han var mest kjent for klokkekjeder og kniver med nysølvholker.
Torstein Ellingsen Håkenstadsetra (1854-1925). "Særlig kjent for sølvslireknivene sine". Vi må vel gå ut fra at en "sølvslirekniv" er en kniv med sølvholker, ikke en med sølvslire.
Og så er det litt om vår mann, Ole Jensen Maurtvedt, kalt Ole Jensen i Maurtveta.
Ifølge bygdeboka er det ikke noe som tyder på at han hadde gått i lære, men at han ofte var å finne hos Amund sølvsmed.
Årboka: "Han hadde vel lært en del av Amund. Han var gårdbruker også. Men de siste årene drev han mest med sølvsmedarbeide. Kjent var han for sine fine, sølvbeslåtte tollekniver, men han laget også kaffekverner og sølvkjeder."
Bygdeboka forteller at Ole Maurtvedt tok imot arbeid fra hele Hadeland og utenfor, og at han ikke hadde noen læregutter.
Folketellingen for 1875 oppgir yrke "Gaardbruger og Selvejer. Mekaniker". I tellingen for 1900 er han "Sølvsmed for egen regning". Og i 1910 "Føderaadsmand".
Igjen: Det er alltid nyttig å bli minnet på at det var flere der ute enn de mest kjente. På knivtreff kan vi ha en usignert kniv framme, og resonnere som så at denne kniven har så mange Mørtvedt-trekk at den sannsynligvis er laget av ham. Da må vi nok føye til: Eller av en annen fra Hadeland. Eller fra et annet sted, men fullt så forsiktig er det jo ikke noe gøy å være.
19. juni 2011
Uten hjerte, med midtskinne
Her er en annen kniv fra Ole Maurtvedt, en nær slektning av den ovenfor.
Nesten alt er som på den forrige. Formen, den fine valbjørka, graveringen. Men det karakteristiske hjertet mangler. I stedet har han felt inn en midtskinne på forsiden av slira.
Innfellingen er svært pent utført og følger slireformen fint nedover. Men hva er den til? Slira er solid nok uten midtskinne. Han ville vel prøve litt forskjellig.
Samme blad med samme bladstempel.
I stedet for opphengskroken er det brukt en vanlig slirehengsle, altså en svært mye enklere løsning.
Kanten av holken med de åpne hullene går igjen. På denne slira har han brukt dem på den nedre holken også.
Hvilken av de to ville du velge? Hjertet er antagelig vanligst, men til gjengjeld det som skiller slira mest fra andre knivmakeres. Så da blir det vel den med hjertet, særlig siden det også er den som har kroken.
Men så er det altså det, at samlere ser det meste forskjellig. Noen vil heller ha den mest uvanlige varianten. Også når det går på bekostning av hjerte og opphengskrok?
Løsningen er som alltid: Man må ha begge to.
I tillegg må man selvfølgelig ha en av de dyreste Mørtvedt-knivene, de med avansert dragegravering.
11. juli 2012
Med gravering i dragestil
Ole Maurtvedts dragekniver kan lett forveksles med dem fra Børre Hermanrud. Her er det ikke noe hjerte som signaliserer Maurtvedt, og graveringen er temmelig lik Hermanruds.
Bladet er i typisk Maurtvedt-fasong, og signert:OLEJM
Standard Toten dragestil, men i dette tilfellet altså fra Hadeland.
Til sammenligning: en valbjørkkniv fra Børre Hermanrud (1855-1928):
Børre Hermanruds kniver er ofte usignert, og da kan det alltid diskuteres om en sånn kniv er laget av ham eller av en av de andre gode på Toten.Det typiske bladet skiller seg lett fra Maurtvedts. Verre blir det hvis bladet ikke er det originale.
Sammenlign gravering og detaljer i holkene med dem jeg har vist i det jeg har skrevet om totenkniver.
En pen, dragegravert Hermanrud gjør seg i enhver knivsamling. Det gjør også en tilsvarende Maurtvedt med drager, og dem er det langt færre av.
.
