2. august 2011
Eskilstuna-Boden Christiania
Med kniver fra Eskilstuna og Toten
Av og til ser vi gamle kniver med dette bladstempelet:
ESKILSTUNA-BODEN CHRISTIANIA
Det var altså en forretning der med dette navnet, med en eller annen forbindelse til knivprodusentene i Eskilstuna. Vi skal se på et par sånne kniver, en fra Eskilstuna og en fra Toten, og se litt nærmere på Eskilstuna-Boden i Sverige og i Norge.
Jeg håper noen har med kniver med dette stempelet å vise meg på Elverum eller i Seljord. Og noen vet vel noe mer enn det som står her?
Først kan vi ta denne kniven, som bildet av bladstempelet ovenfor er hentet fra:
En helt vanlig Eskilstuna-kniv med ibenholtskaft skåret på vanlig Eskilstuna-måte.
Den er uten slire. Slira kan godt ha vært en ganske enkel sak i lær, med eller uten holker.
Lengde skaft/blad 19 cm (bladet har vært ca 2 mm lengre). Bladstempel 14 mm.
Det jeg antok først
Eskilstunaboden er fremdeles navnet på en del forretninger rundt om i Sverige. Så da antok jeg at dette var en kjede med en eller annen form for sentral styring, opprettet i Eskilstuna på 1800-tallet. Og at de åpnet filial i Oslo.
Jeg antok at forretningen i Oslo eksisterte sånn omtrent fra sent 1800-tall til første verdenskrig.
I Sverige er navnet stavet med og uten bindestrek mellom ESKILSTUNA og BODEN. I den eldste annonsen er det bindestrek, men deretter er det litt begge deler. Det er bindestrek i de bladstemplene jeg har sett fra forretningen i Oslo.
Bynavnet må være med i stempelet for at det skal være en kniv fra den norske forretningen, ellers er den nok fra en av de svenske. Noen Eskilstunaboden-kniv uten CHRISTIANIA har jeg ikke sett, men det betyr jo ikke at de ikke finnes.
Jubileumsskrift
De forretningene i Sverige som ennå finnes, har gjerne "E-Boden" i kortversjon bare som et tilleggsnavn. På nettsiden til en i Österbymo, som åpnet i 1928, står det litt om firmaets historie, og dette:
"Det kom att finnas ett stort antal Eskilstunabodar runt om i Sverige. Helt friståande och utan inbördes kopplingar."Der røyk ideen om at dette var en sentralstyrt kjede, hvis det da ikke bare var sånn at kjeden var oppløst så sent som i 1928.
Flere antagelser skulle ryke. Fra Umeå UB fikk jeg låne dette heftet:
Det er et jubileumsskrift for det som jeg antar var den første Eskilstunaboden, med tittelen Vid ett sjuttifemårsjubileum 1876-1951.Allerede tittelen forteller at Eskilstunaboden er så gammel som 1876, selv om den i Oslo sikkert var noe yngre. Jeg regnet med å finne alle svarene her.
De fant jeg ikke! Det lille heftet var merkelig å lese, på grunn av alle opplysningene jeg ikke fikk. Det sto ikke ett ord om noen forretning i Oslo, og heller ikke noe om de andre rundt omkring i Sverige! Dermed ser det ut til at det stemmer at dette ikke var noen form for kjede, heller ikke fra starten.
Og så viste det seg at Eskilstunaboden slett ikke ble grunnlagt i Eskilstuna, men i Göteborg!
Den unge grunnleggeren Ludvig Herman Tingström (1853-1905) ville gi sin nye jernvareforretning i Göteborg et navn som sto for kvalitet. Han tenkte at alt som hadde med Eskilstuna å gjøre var bra, og valgte dette navnet. Der solgte han varer fra Eskilstuna, men ellers alt mulig annet som en jernvarehandel hadde, laget hvor som helst.
Etter hvert fikk han et par butikker til i Göteborg, men ikke noe annet sted.
Heftet er en påminnelse om hvor skummelt det er å resonnere.
En i Stockholm
På Knivveckan i Ludvika 2011 spurte jeg flere om de visste noe om Eskilstunaboden. Det gjorde de ikke, men knivsamler Rolf Eklund hadde med seg dette foldekniv-futteralet!Kniven er borte. Ikke godt å si om den hadde noen morsom merking.
Eskilstunaboden-forretningene i Sverige er ikke så veeeldig interessante for meg, men når man først begynner å nøste et sted, er det vanskelig å la være å fortsette. Jeg måtte altså se etter denne butikken i Stockholm, bare sånn litt usystematisk på Internett:
Stockholmskällan i 1901 oppgir at firmaet Eskilstuna-Boden Cederlöf & Grundén har adresse Regeringsgatan 25. (Stockholmskällan er søkbar i fulltekst.)
I bladet IDUN 1906 nr 33 har firmaet annonse for syltetøyglass. Adresse: Regeringsgatan 10, altså den som står på futteralet.
Stockholmskällan i 1909 oppgir Humlagårdsgatan 12.Dermed er det klart at futteralet er fra en gang mellom 1901 og 1909. Nærmere innsnevring av tidsrom avstår jeg fra, og jeg vet ikke når forretningen ble etablert eller når den fikk navnet Eskilstunaboden.
Eskilstuna-Boden Christiania
Over til Eskilstunaboden i Oslo.
Jeg har bare bladd litt, og får se etter flere opplysninger en dag jeg har ånden over meg. Her er tre annonser i Norges Handels-Kalender.
Fra Norges Handels-Kalender 1886-1887 (5. utgave, redaksjon avsluttet september 1886).Forretningen var altså etablert så tidlig som i 1857, selv om navnet Eskilstunaboden ikke var med så tidlig. Eieren var F. O. Andersson, og i parentes: Eskilstuna Jern- & Staalvare-Forretning.
Jeg finner ikke denne F. O. Andersson i folketellingene. Arne Marmér har registrert en knivsmed Frans Oskar Andersson (1872-1950), men han er for ung til å ha noe med dette å gjøre.
Fra Norges Handels-Kalender 1894-1895-1896 (9. utgave, oktober 1894).Her har firmaet fått telegramadresse Eskilstunaboden (og denne gangen har de greid å stave Christiania riktig).
Fra Norges Handels-Kalender 1904-1905-1906 (14. utgave, desember 1904).Her er F. O. Andersson erstattet av en etterfølger, og Eskilstunaboden er tatt inn i parentesen.
På denne tiden er Marie Engmann oppført som innehaver. Norsk Kundgjørelsestidende 17. juni 1902 har denne saken om hennes mann (datert 13. juni 1902):
"Til Kristiania magistrat!Jeg har ikke undersøkt hvor lenge dette etterfølger-firmaet eksisterte.
Herved anmeldes, at medundertegnede Anders Olsen Engmann, boende paa Nordstrand, er indtraadt som ansvarligt og signaturberettiget medlem af det tidligere registrerede firma F. O. Andersson Eskilstunaboden."
Fra Toten
Nylig kjøpte jeg en kniv på eBay med Eskilstunabodens bladstempel. Selgeren skrev at det var en dansk kniv, laget i Christiania i København! En typisk tvilsom eBay-beskrivelse.
Kniven er en standard Toten-kniv med neverskaft og med den typen slire som hører til sånne.
Lengde skaft/blad 21 cm.
Jeg var glad for å få kjøpt den, men det viste det seg at slira ikke var original til kniven. Slira var faktisk satt sammen av to slirer. Med flaks kunne den ellers kanskje bidratt til å identifisere knivmakeren.
Bladstempelet er det samme som på den første kniven jeg har vist her. Og det er samme stempelavtrykk i begge, det er ikke bare brukt to stempler med samme tekst. Mens forrige kniv er laget i Eskilstuna, har altså denne et blad som er stemplet der borte.
Ingen tvil om at kniven er laget på Toten. Så da er altså noen av Eskilstunaboden Christianias kniver laget i Eskilstuna, mens andre er laget på Toten. Stempelet viser at bladet i begge tilfeller er fra samme Eskilstuna-produsent.Hans Bernhard Falk, Gjøvik?
Det må ha vært et bindeledd her. For eksempel Hans Bernhard Falk (1829-1906), en av Gjøviks ledende kjøpmenn, som i stor stil handlet med Toten-kniver og med Eskilstuna.
Noen sitater fra Falks jubileumsbok: Firmaet H. B. Falk gjennom 100 år, utgitt i Gjøvik i 1952:
"Tollekniven var en av hans spesielle artikler. Det første året han handlet solgte han 9 dusin tollekniver, men allerede i 1870-årene hadde han drevet omsetningen opp til mellom 2000 og 2500 dusin årlig. Til disse tolleknivene som han lot forarbeide på Toten, leverte han selv materialene."Han hadde folk på reise med varer, som blant annet solgte kniver på markeder rundt om. Etter Falks tid tok dette slutt. Sportsavdelingen ble lagt ned før første verdenskrig. Og:
". . . handelen med husflidsvarer avtok ettersom husfliden i distriktet tapte terreng".En annen av Falks virksomheter:
"I 1865 startet Falk blikkenslagerverksted. Fram til under første verdenskrig produserte det årlig 200-250 kasser blikktøy som ble solgt over alt i landet, mest i Nord-Norge, og i Sverige. Han solgte også blikktøy produsert i Vardal og på Toten."Har blikktøy noe med kniv å gjøre? Antagelig ikke, men jeg vil gjerne holde muligheten åpen for at Falk kan ha produsert holker til kniver.
Fra 1870-årene:
"Til Albin Hellstedt, Eskiltuna, er det eksempelvis levert et stort parti søljer, ku- og hestebjeller, dombjeller, kuknapper (til å sette på hornspissene), selehøvrer, tollekniver med nysølv og messing beslag, osv. Av prisene kan nevnes at et gross søljer nr. 26 kostet ca. 30 kroner, mens et dusin tollekniver med nysølvbeslag sto i 12 kroner, med messingbeslag 8-9 kroner."En liten rettstvist ble det også. Det står at Falk og Hellstedt hadde en uoverensstemmelse i 1875.
Det går an å lure på hvorfor i all verden knivhovedstaden Eskilstuna importerte kniver fra Toten. Det må ha vært knivtyper som enklere og billigere kunne lages på Toten enn i Eskilstuna. Da er det nærliggende å tenke på knivene med neverskaft.
Falks eget bladstempel H. B. FALK GJØVIK finnes på en del kniver. Kanskje de fleste ble levert ustemplet når de skulle selges av andre.
Falk kan godt være bindeleddet. Men jeg vet altså ikke om han hadde noe å gjøre med Toten-knivene fra Eskilstunaboden Christiania.
Fra andre steder også?
Jeg har bare disse to knivene, men har sett flere, og noen har vært mer utskåret. Jeg kan bare ikke huske hvordan de så ut, og vil gjerne se dem hvis dere har noen liggende hjemme.
