29. juli 2011


Fredrik Wang


Det startet med at jeg hadde fått denne hyggelige kniven på eBay: En pen, usignert kniv i fin stand, av en type jeg liker veldig godt, antagelig en bykniv laget en gang på slutten av 1800-tallet.


Skaft i briar-risknute. Til en forandring når det gjelder bykniver er bladet laminert. Bladet har smellopp. Slira er dekorativ og med bra bevart narv. Den har ikke sideskinner, men i stedet skinne foran og bak, og fint formet magebelte.

Beltestroppen er nok den originale. Den kan henge på én knapp, eller brettes ut og henge på de to knappene til bukseselene.

Det finnes en del kniver av denne modellen, med denne slira i noen varianter. I 2008 visste jeg lite om dem, og fremdeles er det mye å finne ut. Nok en gang: Helt teit at knivmakerne så ofte lot være å signere!

Noen slirer av dette slaget har antatt original kniv med helstålblad stemplet GALLUS, andre har laminert blad stemplet WANG, som vi skal se flere eksempler på her, men svært mange er umerket. Skaftene kan være utskåret på vanlig de Coninck-måte, eller være uten utskjæring.

Denne kniven alene kunne vært laget hvor som helst, men vurdert sammen med de andre jeg viser her, blir nok disse knivene å regne som bykniver.

Først et par bilder til av den.


Forsiden og baksiden av slira er identiske bortsett fra opphengsfestet. Her ser du hvordan det er gjort: Øverste holk har en utstikkende bit som er bøyd tilbake og festet med en av naglene. Pluss en D-ring.

Naglene er enkle og solide og sitter der for å holde det hele sammen, men de er også dekorative og gir slira en spesiell karakter.

Etter å ha sett flere temmelig identiske eksemplarer av denne kombinasjonen av kniv og slire, er jeg sikker på at de hører sammen. Jeg er mer skeptisk til noen andre kniver jeg har sett i sånn slire. De har hatt svært mange år på seg til å bli byttet om.


Mange slike kniver har laminert blad maken til dette. Bladfasong og smellopp er akkurat som her, og knivene har disse skaftholkene og ofte maken endekule. Kula er til å skru av så kniven kan demonteres.

Identiske blader finnes med og uten Wangs stempel, og jeg gikk ut fra at denne kniven var en Wang.

Så spørs det hvem denne Wang var. En instrumentmaker eller sadelmaker eller med et annet passende yrke? Eller en smed som leverte blader til diverse knivmakere, med eller uten stempel?

Han er nok den Frederik Wang som Dag Sveen skriver om i sin bok Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk.

På side 88 står det:

"En som ser ut til å [ha] drevet det relativt stort fra slutten av 1860-årene og utover i 70-årene, er Frederik Wang. Kanskje har han begynt før, for det var han som i 1850 reiste rundt og tok opp bestillinger for Thesens industrimagasin."

Han begynte før. 1860-utgaven av Adresse-kalender for Norges handel og industri opplyser at Wang etablerte sitt firma i 1854.

Wang var forretningsmann som solgte utskårne gjenstander i tre, altså ikke instrumentmaker, og han deltok på utstillinger, som den i Paris i 1867.

Jeg så etter i folketellingene, der jeg finner ham i Oslo bare i 1865. Fornavnet er stavet Fredrik, og det er det også de andre stedene jeg har sett det:

Fredrik Wang, 39 år i 1865, født i Christiania, handelsborger i Kongensgt. 21.

Så har vi spørsmålet om hvem det var som skar knivene for ham. Sveen skriver om Borgar Borgarson, side 72-73:

"Borgarson flyttet så i 1862 til Lindeflåten i Sauherad og drev der eget verksted med flere læregutter. Herfra solgte han sine saker til de Coninck, senere også til Frederik Wang og til Thomas Bennett."

Fint. Men dette betyr ikke at også Wang-knivene med glatt skaft må være laget av Borgarson og hans folk, og alle de skårne trenger jo heller ikke være det.

Slirer var å få kjøpt ferdig. Et verksted vi hører om i Oslo, er Sannes & Fossum. De produserte slirer for flere av byknivmakerne i Oslo og andre steder. Blant annet slirer av dette slaget, etter hva jeg hører. Jeg skulle gjerne hørt mye mer om dette, for ennå er Sannes & Fossum bare et firmanavn for meg, og jeg vet ikke engang hvordan navnet staves.




Med stemplet blad


Her ligger min usignerte kniv sammen med en med identisk blad, og det bladet er stemplet VANG. Det går kanskje ikke helt klart fram av bildet, men når du har dem i hånden, er det ingen tvil om at disse to laminerte bladene er smidd av samme mann.

Bra, for da er min kniv også en Wang. Eller Vang.

Noen ganger er bladet stemplet WANG, andre ganger VANG. Noen stempler er tvilstilfeller. Kanskje det skal være VANG på alle sammen, og at V'en er blitt skadet og ser ut som en W? Hittil har jeg ikke studert denne bokstaven nøye nok når en sånn kniv har kommet min vei.


Pent skåret skaft, men altså av det enklere, kjappere slaget. Det har ikke Wangs standard endekule, men den vanlige bymutteren som vi stadig ser i utskårne kniver av bytype fra mange produsenter.

Skåret på Borgarsons verksted?

Wang kunne godt ha gitt oss en forbokstav også. Og kanskje er det en:


Klikk bildet stort og se på de små merkene til venstre for stempelet. Er det en forbokstav som skjuler seg der?

Dere ser også at stempelet har fått en skade i V'en, så den er på vei til å bli en W. Eller er det omvendt, at den er en W på vei til å bli en V?

Jeg har ikke noe bilde å vise av stempel med helt tydelig W.


Det stemplede Wang-bladet ligger øverst på bildet. Det kan være vanskelig å se at disse bladene er laminert, man må snu og vende på dem og treffe lyset. På det øverste bladet her kan stålranden sees litt under midten av slipefasen.

Særlig på slitte blader kan det være vrient å avgjøre. Det som ser ut som stålrand, kan vise seg å være brynefas. Jeg har aldri sett noe laminert blad fra Gallus eller Jean Mette, og tviler på at de finnes, men det er ellers en del byblader som viser seg å være laminert når de bare blir studert nærmere.

Her er en annen, en som passer enda bedre enn den forrige med Sveens opplysning om at Borgarsons verksted leverte treskjæring til Wang:

Dette skaftet har skjæring av Borgarsons type, og av høy kvalitet. Veldig sannsynlig at det er fra hans verksted.



Flere Wang-kniver


Her er fire kniver fra Wang, to av dem med bladstempel. Bildene er for små til at jeg kan si sikkert om det står WANG eller VANG på dem, og jeg noterte meg det ikke da jeg engang hadde dem i hånden.


Temmelig maken til den første kniven jeg viste, bortsett fra at slira denne gang er laget uten det dekorative magebeltet. Usignert blad, men ingen tvil om at det er maken til dem fra Wang.

Finest med eller uten magebelte?

(Foto: O T Ljøstad)








Samme slire igjen. Ganske avansert utskåret skaft, og igjen kan det godt være fra Borgarson. Slire uten magebelte denne gangen også. Bymutter i skaftenden. Stemplet blad.

(Foto: O T Ljøstad)










(Foto: O T Ljøstad)

To temmelig identiske kniver, selv om akantusen ikke riktig er det. Skaftholker og endekule er de samme, og det er samme smellopp. Bladstempel på den til høyre (på andre siden av bladet).

Ventre blad er usignert og litt nedkortet, men det er samme blad.

Kniven drukner litt i slira, som bildet viser ved den høyt plasserte fargeovergangen, men de har nok hørt sammen. Legg merke til at slirefasongen har "Glosimodt"-tendenser. Det trenger ikke å bety så mye:

Det finnes en hel del kniver av dette slaget, med skjæring i diverse kvaliteter, som altfor lett blir påstått å være laget av Olaf Glosimodt. De fleste av denne typen er umerket og dermed ikke lett å identifisere. Noen har Borgar Borgarsons bladstempel. Når de har Wangs stempel, er det sannsynlig at de kommer fra Borgarsons verksted.

Om vi ser på disse to og flere av de andre her, og sammenligner holker og kuler, virker det som om mange av dem er laget av samme mann. De laminerte bladene ser ut til å komme fra samme smed, og holkene er også ofte av samme slag. Det ser ut til at han brukte flere treskjærere, enten disse nå arbeidet hos Borgarson eller ikke. Når skaftet ikke er utskåret, ser det ut til at det ofte var samme mann som har laget det.

En morsomhet med kniven til høyre: Den mørke flekken i øverste halvdel av trestykket er faktisk en kvist! Ubegripelig. Knivmakeren må ha sett den da han skar ut emnet, og før han hadde lagt noe større arbeid i skaftet. Hvorfor kastet han ikke den trebiten og tok en ny? Det er jo bare en bit vanlig bjørk.




Et par andre av samme type


Ikke fra Wang, men av samme ulla og fra samme tid.


Dette er en knivtype som må ha vært produsert i store mengder, flere steder: På de Conincks verksted, og av de som tidligere hadde vært på dette verkstedet, som Borgar Borgarson, og av elevene deres igjen, og av mange andre flinke folk som hadde sett nøye på en sånn kniv.

De to er skåret av folk som virkelig kunne det, men uten signatur er identifikasjon vanskelig. Den kan være usikker selv med signatur.

Begge bladene er i helstål. Den nederste på bildet over er stemplet GALLUS og sannsynligvis solgt i Gallus' forretning, med slire i tre eller lær. Den andre er usignert.












Litt slitasje er det, men dette er fine saker. Den med ustemplet blad er av Borgar Borgarsons type, og det er ikke så lenge siden at svært mange ville vært sikre på at den er skåret av Borgarson selv. Og den andre også? Det er etter hvert blitt vanskeligere å få sikre svar ut av dem som har sett mange nok kniver av dette slaget.


En smellopp er en dekorasjon innerst på bladryggen, som vi særlig forbinder med kniver fra Telemark. Men den er ganske ofte å se på bykniver også, og på gamle kniver fra bygder langt utenfor Telemark. For eksempel ble den mye brukt i Midt-Norge.






Mer om Wang


På internett finner jeg spor av et par gamle auksjoner der gjenstander fra Wang har vært solgt. Auksjonsdatoer ukjent:

Skanfil-auksjon: "TEATERKIKKERT. Gammel kikkert i originalveske fra Fredrik Wang Christiania."

Eek-auksjon: "Kaminur i sten med figur i metall, 1800 t. Japy. Freres & Co. Tallskive merket: Fredrik Wang - Christiania."

Bladet Fedraheimen 1879 nr 31:

"Norske Flag utan Unionsmerke er aa faa hjaa dei fleste Flaghandlarar; me hev serskilt spurt etter hjaa: Fredrik Wang, Kongens Gate, . . ."

Politihistorie:

I Paul Holmsens bok Kristiania politis historie 1624-1884, side 110, står det at Fredrik Wang var leder (med tittel stadshauptmann!) for Kristiania borgerlige infanterikorps i årene 1870-1873.