19. september 2011
Gamle kniver på Knivveckan 2011
Det eneste norske her er en kniv fra Bergans, og en annonse, men dere tåler å se noen svenske foldekniver. Jeg syntes de var interessante, særlig fordi det ikke var noe annet gammelt norsk å gruble over den dagen.
Fra Knivveckan 2010 viste jeg noen svenske jaktdolker. De var på bordet til knivsamler Rolf Eklund. Også knivene i denne artikkelen, fra Knivveckan 2011, er fra Eklunds bord.
C. O. Ryd, Eskilstuna
Foldekniver og barberkniver er det nok av på svenske markeder. Norske knivfolk flest avstår. Vi samler ikke på dem, og når vi kommer i skade for å kjøpe en, får vi ikke solgt den på knivtreff her hjemme etterpå. Enda de ofte er godt over hundre år.
Det ser heller ikke ut til å være noe stort svensk samlermiljø for foldekniver. Rart. Her har de et opplagt samleområde og Arne Marmérs fine bok.
Heller ikke for nåtidige svenske knivmakere er dette noen stor greie (eller for de norske). Å få til en kniv i denne kvaliteten måtte da være en passende utfordring? Men nå er jeg altså en knivsamler av det slaget som liker at kniver er gammeldags, og for foldeknivmakere flest er nok moderne kniver i damask og kunststoff både morsommere å lage og mer salgbare.
Om du skulle ha lyst på bare én Eskilstuna-foldekniv i samlingen, bare som eksempel på det som ble laget der borte, hadde ikke denne her vært det dummeste.
Den er fra Carl Otto Ryd (1855-1918). Ifølge Arne Marmér eksisterte firmaet fra 1876 til 1926.
Det sjeldne med kniven er kvaliteten og tilstanden. Fin modell, super da den var ny, og supert bevart med feilfri perlemor i sideplatene.
Ryd var ikke Eskilstunas eneste som laget denne modellen. Jeg vet ikke hvor sjelden den er fra Ryd, men i så høy kvalitet er den i alle fall sjelden, også om knivmodellen i seg selv ikke er det.
Bladstempel: C. O. RYD ESKILSTUNA
Web-utstilling
Eskilstuna stadsmuseum har fått en større gave kniver fra C. O. Ryds Knivfabrik. De viser knivene i sin første web-utstilling, som du finner her.
Til venstre på den siden er det innholdsliste, der du får fram flere valg når du klikker på den.
Bildene er små, men dette er fine greier. Vi kunne ha ønsket oss mye mer informasjon, men dette er altså en web-utstilling og ikke en bok. I årene framover får vi nok en rekke sånne sider, også fra norske museer og fra hvem som helst andre.
At Eskilstuna stadsmuseum ikke har noen fast utstilling av disse og andre Eskilstuna-kniver, er en annen sak.
E. M. Svalling, Eskilstuna
Her har vi faktisk en junge, og en med både kniv og gaffel. Hver halvdel er til å hekte sammen på den måten vi kjenner fra blant annet norske junger.
Bladstempel:
EM. SVALLING ESKILSTUNA
I dette tilfellet er det lite igjen av bynavnet.
Emanuel Svalling (1813-1881) hadde verksted fra 1836 til 1881. Marmér oppgir at dette er hans eldste stempel, senere stavet han navnet Swalling. Denne kniven er nok dermed fra tiden før de klassiske messingjungene helt gikk av moten (mer moderne campingkniver av lignende slag regner jeg ikke som junger), og den kan ha vært en konkurrent til dem. I Norge også?
Fine saker. Er det ikke nesten så man måtte begynne på en liten Eskilstuna-samling hvis man tilfeldigvis hadde fått denne her og den ovenfor i huset?
Nesten en tønnekniv
Siden jeg samler tønnekniver, unngår jeg ikke å legge merke til sånt som dette. Den har ikke den typiske tønnekniv-designen, men kan regnes som en slektning. Eller iallfall en slektning av de to nederste her.
Man løser ut en dings som synes best på neste bilde, skyver bladet ut, og låser det med den lille knasten som er til å vri på.
Skaftet har nok hatt et skall av kunststoff i sin ungdom. Ikke noe å gjøre med at det er borte.
Stempel:
O. G. JANSSON ESKILSTUNA PATENT
Denne produsenten er kanskje ikke i Marmérs bok. Det er en Olof Janson (1853-1918) der, som Marmér noen steder kaller Jansson, og som drev sitt verksted fra en gang etter 1913 til sin død i 1918. Han skal ha hatt dette bladstempelet:
O. JANSON ESKILSTUNA
Jeg har ikke sett etter i det svenske patentregisteret ennå, men det kan vel være han.
Foldekniv fra Frost?
En kraftig og ganske velgjort foldekniv med ett blad og sideplater av elghorn, og med et overraskende bladstempel:
ERIK FROST MORA SWEDEN
Bladet virker originalt, iallfall ser bolten gjennom bladet ut til å være den opprinnelige. Men dette er ikke en produksjonsmodell:
Hakket til neglen ser ikke ut som noe fra en fabrikk.
Bladet er laminert. Dette er vanlig i Frosts kniver, men er ikke så smart i en foldekniv. Jernet i bladsidene ville blitt mer utsatt for slitasje enn om det hadde vært et hardere helstålblad.
Den kan være en prototyp. Eller det kan være en fyr på fabrikken som har lekt seg litt på egenhånd. Eller en mekaniker utenfor. Eller hva som helst.
En kniv som man tar omhyggelig vare på i håp om at et eksemplar til skal dukke opp og gjør det sannsynlig at Frost laget en liten serie av sånne.
DALA-SKEDVI
Over til en barberkniv og en foldekniv laget samme sted: Dala-Skedvi.
Men hvor er Dala-Skedvi? Rolf Eklund forhørte seg hos folk som burde vite det, men det tok tid før han fikk vite at det var det samme som Stora Skedvi i Dalarne.
C. V. Andersson
En standard barberkniv med treskaft (nøttetre?).
Svenske barberkniver er det ingen mangel på, men omtrent alle er laget i Eskilstuna. Ikke denne.
Bladstempel:
C. V. ANDERSSON DALA-SKEDVI
Hvem er denne C. V. Andersson? Og når laget han den? Hvis den altså er laget av ham og han ikke bare hadde forretning og bestilte den fra Eskilstuna med sitt navn på.
O. J. Skoglund
En annen ukjent knivmaker fra Stora Skedvi: O. J. Skoglund.
Velgjort foldekniv, men forbildet har ikke vært noen av Eskilstuna-modellene. Både fasongen og skjoldet i sideplaten er mer som de gjorde det i Sheffield og senere i USA.
Bladstempel:
O. J. SKOGLUND DALA-SKEDVI
Som dere ser, har han først slått inn stempelet opp-ned, slipt bort det verste, og slått det inn en gang til.
Vanlig verktøy på foldekniver laget for speidere, beregnet til å stikke hull i lær eller til diverse bruk når du trenger en spiss dings.
Men det er altså ikke Skoglund som har laget denne dingsen. Den er stemplet:
HENRY SEARS & SON 1865
Da ser det ut til at dette er en foldekniv fra Henry Sears & Son i Chicago, og at Skoglund har satt i nye blader. Jeg søkte litt på Internett og så at 1865 er året da Henry Sears startet, så det forteller ikke når kniven er laget. Akkurat som Johan Engström i Eskilstuna (som stemplet 1874), brukte de årstallet for grunnleggelsen som del av logoen.
Jeg ser også at skaftfasong og skjold er sånn som Sears brukte, og mange andre produsenter også.
Hvis det da ikke er sånn at Skoglund laget kniven og brukte dette ene bladet fra en gammel kniv? Hm. Jeg går for den første forklaringen.
Han kunne også bare ha stemplet kniven uten å ha gjort noe annet med den, men det ser ikke sånn ut.
På Internett fant jeg også at Henry Sears & Son brukte akkurat denne merkingen bare i årene 1897-1959. Så hvor gammel er denne kniven? Det er opplagt at disse bladene har sittet i lenge, fra før krigen, men altså ikke før 1897.
Jeg slenger med denne annonsen fra Norges Handelskalender 1886-1887. Den viser at det i gamle dager var greit å få en instrumentmaker som Bernt Fossum til å fikse foldekniven når et blad tok kvelden:
". . . gode Lommeknivblade indsættes"
Så da kunne vel O. J. Skoglund i Stora Skedvi også gjøre det, hvem han nå var.
En Bergans jeg ikke hadde fra før!
Eklund hadde to eksemplarer av Bergans Sliring på bordet, begge i den lille størrelsen. Han hadde hatt dem til salgs lenge, men ingen var interessert i å kjøpe.
Heldigvis. Klart jeg kjøpte dem. Den andre kniven var en helt vanlig Sliring, men denne her er en variant som jeg ikke engang visste om. Ganske tidlig, ca 1933.
Kniven er den vanlige, det er slira som er spesiell.
For det første: Den har svinelærslire, som er nokså uvanlig. De med svinelær kostet en krone ekstra, og så mye finere enn de andre er de ikke, så hvorfor ikke heller kjøpe en vanlig, der man til og med kunne velge slirefarge? Tenkte vel kjøperne, så de er ikke så ofte å se.
De var dyrere fordi det var mer arbeid med dem, for slira er sydd av to lag lær. At det er svinelær ser du av den spesielle narven, og så er det en søm langs overkanten for å holde de to lagene sammen.
Det er morsomt nok bare å finne en med svinelærslire, men akkurat dette eksemplaret har en ekstra sak: Beltestroppen er ikke den vanlige i modellen Sliring, men den som ble brukt i Spikkekniv.
Det har jeg aldri sett før! Sånt er gøy. Jeg skjønner ikke hva dere somler med, dere som ikke samler Bergans.
Her ligger den til venstre sammen med en slire med normal beltestropp. Den normale er i stor størrelse, og den også er i svinelær.
Det er svinelær også i beltestroppene. Det er ikke like solid som læret i de andre slirene, og dette også kan vel ha bidratt til at ikke så mange av det slaget har overlevd.
Hvis dere blir forvirret av at det står SLIRKNIV og ikke SLIRING bak på slirene, får dere lese de tidligere artiklene mine om knivene fra Bergans.
Det går litt tid nå mellom hver gang jeg får en Bergans jeg mangler. Men det er laget mye som jeg ennå ikke har sett. Kan ikke noen for eksempel finne en med hvit slire til meg? Ikke lysegrå, men hvit. De er i prislistene, men jeg har aldri sett dem.
