3. september 2011
Brusletto Villmann
Det er ikke bare knivmakere og knivsamlere som diskuterer hvordan i all verden vi skal rekruttere ungdommen. Knivfabrikkene har en lignende diskusjon. Yngre folk har en stygg tendens til å ønske seg tøffere, amerikanske kniver, og de kan gjerne være dyre.
Her har de en Brusletto som er tøff nok, designet av Jørn Jensen og Ken Ove Nyhus.
Brusletto har lenge ønsket seg en ordentlig stor kniv i utvalget, en som er større og kraftigere enn modellen Storbukken og som gjerne kan erstatte turøks.
I Norge vil den bli sammenlignet med stor samekniv. Utenfor går den rett inn i klassen camp knife. Den kan også gi tanker i retning av en kukri som bare så vidt har begynt å krumme ryggen.
Jørn forteller at ideen til bladfasongen kom fra en uvanlig kraftig, svært gammel samisk storkniv.
En knivprodusent av et annet slag enn de andre på Knivtorget, med tre kniver i beltet: Ken Ove Nyhus, daglig leder på Brusletto. På Knivdagene 2011 holdt han til på Jørn Jensens stand.
Knivfabrikkene våre har aldri hatt stand på Knivtorget, og ingen av dem hadde egen stand andre steder på årets Jakt- og Fiskedager heller. Men det er jo kniver fra dem der hvor turutstyr selges.
Dette er en knivmodell under utvikling, tre foreløpige versjoner av firmaets nye stolthet: Villmann, en sværing med betydelig wow-faktor. Ingen av disse tre er satt i ordinær produksjon ennå. Den i midten er laget i åtti eksemplarer i en "spesialutgave", og det er den jeg ser på her.
Blad/skaft 35,5 cm. Bladet er 22,5 cm langt, 4,7 cm bredt og 3 mm tykt.
Kniven uten slira veier 400 gram. Det er mye. Balansen er fin (balansepunkt ved den andre L'en i "Villmann").
Slira er av 3 mm tykt lær, og er solid og stabil. Jeg ville ikke ha festet sikringsstroppen så høyt oppe på skaftet.
Denne versjonen har fulltange og skaft i oliventre. Villmann kommer antagelig også til å bli produsert med skjult tange, i en rimeligere versjon. Og antagelig i en dyrere versjon med sideplater i micarta.
Det kan nok også bli aktuelt å lage en noe mindre versjon. Ikke en normalstor kniv, bare en som er litt mindre diger.
Det er ikke endelig bestemt hva slags stål kniven skal ha. Det er planer om å tilby flere ståltyper.
At en stålkvalitet er blant de beste som finnes til normalstore tollekniver, betyr ikke at den også passer til en så stor hogger som dette.
Fjærstål har alltid vært bra i samekniver, og det som brukes av for eksempel Strømeng, er av fjærstål-type: lavt karboninnhold og god seighet, sånn at eggen tåler hogging, som store kniver må tåle. (Det er Brusletto som produserer blad, skaft og holker til Strømengs kniver.) Men så er det altså mange som vil ha en rustfri kniv.
Tradisjonelt er samekniver uten fingervern. Da kan uvante knivbrukere få problemer.
Strømeng hadde tidligere en stor modell med utfellbart fingervern, som fungerte mer eller mindre bra. Nå lager de den i bladstørrelser 5" og 8" med fast fingervern, men jeg tror mange heller vil velge et skaft som dette.
Det kommer an på hvordan du holder en samekniv for hogging.
En måte er å ha lillefingeren bak endeplaten. Hvis du ikke holder krampaktig, er dette et godt og sikkert grep, men det forutsetter at skaftformen er laget for dette. Det er den ikke på alle samekniver.
Det skulle ikke forundre meg om Villmann er bedre enn både øks og samekniv til å rydde krattskog, men de proffe bruker ryddesag til sånt, og hvor mange av oss har kratt å rydde? Den blir nok heller markedsført som ideell når du skal sette opp gapahuk og kappe ved til bålet. Som med 9" samekniv må man uansett ha med en mindre kniv i tillegg.
Men en kniv blir ikke alltid blir kjøpt fordi den er så brukbar, enten den er håndlaget eller fra fabrikk, men fordi kjøperen ønsker seg akkurat den kniven. (Hvor mange håndlagede kniver blir kjøpt for å bli brukt?) For en fabrikk er det mest interessante spørsmålet: Kommer mange nok til å kjøpe den?
Store samekniver har alltid solgt bra i Forsvarets kantiner (som nå heter noe annet). Tradisjonelt har 8"-versjonen vært den foretrukne størrelsen, men nå selger 9"-versjonen mer. Vil soldatene kjøpe Villmann i stedet? Eller kjøper de kniven mest som et minne fra militærtjenesten i Nord-Norge, og vil at den skal være derfra? Spennende å se om de heller velger denne solide saken.
Og samleverdien? Ikke noe, antar jeg. Her har vi en spesialutgave laget i bare 80 eksemplarer, men norske knivsamlere flest bryr seg uansett ikke om fabrikkproduserte kniver, enten knivene er gamle eller nye.
Det vil si: knivsamlere av min årgang og derover. Men det finnes jo andre der ute.
Iallfall sikkert: På gavebordet til en ung villmarking kommer Brusletto Villmann virkelig til å synes.
