5. desember 2011



Ekte ibenholt?


eller "tysk ibenholt"?



Ikke alle gamle kniver med skaft av ibenholt er hva de utgir seg for. Det svarte treet kan lure deg.

Noen svarte skaft virker liksom feil, og gir mistanke om at et annet mørkt treslag er brukt. Diverse mer eller mindre gode erstatninger finnes. Men det er ikke det jeg skal vise her.

Det er ikke sikkert at treet opprinnelig var svart, ikke engang at det var mørkt.


Her er en utskåret, signert kniv fra Hakon Blikstad, jeg antar at den er fra rundt 1880. Skaftet måler 14,5 cm. Laget av ibenholt?

Nei da. Ved barten er det en liten skade som røper at skaftet i stedet er skåret i et eller annet lyst treslag - bjørk, kanskje - og farget svart. Hvis den skaden ikke hadde vært der, hadde jeg kanskje ikke tenkt nærmere over det og ikke hatt noen mistanke. Ikke i en kniv som denne, som ikke var billig da den var ny.

Enhver ibenholtkniv kan ha godt av å få et kritisk blikk. Hvis Blikstad kunne beise bjørk svart - "ebonisere" den, som det kalles - kan hvem som helst andre ha gjort det samme. Det sparer litt dyr ibenholt, og i tillegg er ibenholt et upålitelig materiale. Det liker å sprekke, særlig i skaft med utsatte partier, som denne raringen med et hode som blir holdt oppe av en hånd.


Hva med denne totenkniven? Dette slaget er det laget massevis av i diverse varianter og pris- og kvalitetsklasser, oftest usignert. Denne her hører til de rimelige. Med skaft av ibenholt. Kanskje.











Dette skaftet har sittet i en sånn totenkniv. Jeg fikk det av Arne Emil Christensen for å vise her.

Det er slitt og ødelagt. Platen på midten har falt av, som de ofte har på totenkniver, og en holk mangler.

Se hvor lyst treet er under holken. Her har vi et eksempel på at det ikke er ibenholt, alt som ser svart ut, heller ikke i knivskaft fra Toten. Det kan være svartfarget bjørk eller annet lyst tre, også i kniver med innlagt dekor. Dette hører til sånt som en ødelagt og ellers verdiløs kniv kan fortelle, og som en strøken kniv holder kjeft om. Da er den ødelagte kniven ikke verdiløs likevel.

Legg merke til at knivmakeren sørget for å farge treet svart under platen på midten. Holkene datt ikke av med det første, men disse platene satt dårlig og kunne snart avsløre ham.




"Tysk ibenholt": barlind


Ordet "ebonisere" betyr å farge tre svart så det ser ut som ibenholt. Men det finnes også et annet uttrykk, som brukes om svarte deler på musikkinstrumenter: "tysk ibenholt".

Det vokser jo ikke ibenholt i Tyskland. Da jeg først kom over uttrykket, ble jeg nysgjerrig og begynte å se litt i tyske bøker og på internett.

Det kan være flere slags treslag, men vanligvis forteller uttrykket at det er barlind som er brukt. Den gir en fin overflate som ligner svært mye på ibenholt, og er overlegent mest brukt til tysk ibenholt. Nest best kvalitet får du med svartbeiset pæretre (og agnbøk, som ikke er særlig aktuell hos oss).


Noen ganger kan en lysere farge komme fram på nedslitte tangenter på et piano eller gripebrett på et strykeinstrument. Neppe på de dyreste instrumentene.

I sommer hadde vi her i Trondheim en gatemusiker med en cello der gripebrettet var helt lyst. Som nytt var det nok svart. Det går med et stort stykke ibenholt på en cello, så det er litt å spare på å bruke noe annet.

Jeg ser at de kalte det "tysk ibenholt" ikke bare i Tyskland, men også i Norden, England og Frankrike, og sikkert også mange andre steder.


Barlind var utmerket i buer. At det også ble brukt i knivskaft langt tilbake, kan ikke ha vært fordi det var spesielt dekorativt, men heller fordi dette treet ble tillagt magiske egenskaper: Det er svakt giftig, det har spesiell måte å vokse på, og i riktig gamle dager var barlind mange steder det eneste vintergrønne treet. Da måtte det ha egenskaper som man gjerne vil ha med også i andre våpen (der man trenger all magisk hjelp man kan få), og i bruksgjenstander som kniver.


En mer nøktern grunn kan være at det med svart beis fikk finere overflate enn annet tre, og at svarte knivskaft var på moten. Jeg har ikke prøvd ennå, men skal gjøre det. Jeg fikk noen barlind-emner av Arne Emil for å se hvordan det blir.




Siden veden altså er svakt giftig, er det kanskje ikke så smart for en knivmaker å puste inn støvet av. På den annen side: Hvis du leser om eksotiske tresorter, er det ikke mye du tør bruke etterpå. Det står om mange av dem at de kan gi deg allergi og kreft og annet fælt, og at du må bruke avsug og maske eller stå utendørs når du arbeider med dem. Og jeg har jo sett knivmakere behandle hvilket som helst tre som om det var bjørk, uten å ta spesielle forhåndsregler.

Det er gøy å lage noen teorier, og jeg så en fra Tyskland. På tysk heter treslaget barlind Eiben, og veden Eibenholz. Det ligner svært på det tyske ordet for ibenholt: Ebenholz. Noen språkfolk hevder at den eksotiske ibenholten er oppkalt etter den hjemlige barlinden.

Fore knivfolk kan vel dette være ett fett, men jeg skal iallfall gjøre noen forsøk med beising av barlind.