14. desember 2012



Kniv-Kalle i Äppelbo, Sverige (?)




Jeg fikk inn denne store taterkniven i nysølv for ikke lenge siden. Som vanlig er den usignert.

Den er av høy kvalitet, ser svensk ut, og minner sterkt om noen av knivene i en artikkel i Knivbladet i 2009:

Anders Halldén: "Kniv-Kalles historie", Knivbladet 2009 nr 1, side 30-34.
Artikkelen har også stått i Knivmakaren 2008 nr 4, side 6-8.
Du kan dessuten se den på Halldéns egne sider:
http://www.cultur.nu/knivar/
Gå til "Artikelsamling" og velg "Kniv-Kalles historia".

Kniv-Kalle het Karl Fredrik Johansson (1885-1944). Han bodde i Äppelbo i Dalarna, og kalles også Äppelbo-Kalle. Han skal også ha solgt mye kniv i Norge. Akkurat som norske og svenske tatere dro omkring i eget land og solgte kniver og bosatte seg her og der for kortere og lengre tid, dro mange av dem også rundt i nabolandet.

Jeg har diskutert kniven med Halldén, men det er ennå litt igjen til den kan regnes som en sikker Kniv-Kalle. Men det er fristende å si at den er det, ut fra detaljer og kvalitet.

Foreløpig kan dere jo se på noen bilder, for det er en fin sak enten den nå er laget av den ene eller den andre.


Kniven er større enn vanlig.
Skaft/blad måler hele 28 cm, og slira 26 cm.






Skaftet har en spesiell fasong. Ganske kraftig konisk, med høyt tyngdepunkt.








Legg merke til skjøten der skaftet er tykkest. Den ligger nøyaktig i overkanten av slira når kniven sitter nedi. Som du ser av bildet, sitter kniven dypt.



Graveringen er viktig på en kniv helt i metall (en "bobb"), men også detaljene i metallarbeidet ellers har stor betydning. Her er begge deler i orden, med stort sett svært pene loddinger.



Se på holken ned mot bladet, der skaftet under stikker fram. Pent utført.









Se også på skaftenden. Taterknivmakerne har for det aller meste brukt tynne metallplater i sine arbeider, ikke tykkere, massive stykker. Her har han loddet sammen to nysølvbiter med en bit på toppen for å dekke til åpningen og holde fasongen.





Nesten alle taterkniver har endekuler formet av en sammenrullet metallstrimmel. I denne store kniven, der det trengtes ekstra stor kule, har han i stedet gjort det på denne uvanlige måten, med en skjøt på baksiden og endeplate.







Bladet er som vanlig et helt enkelt fabrikkblad, denne gangen fra Carl Andersson i Mora. Som så ofte på taterkniver er skaftenden gjort smalere enn bladet.







Jeg tar med en del bilder til av graveringen:


Graveringen er presist utført, som strekdekor og trambulering. Men legg merke til den nærmest vimsete linjen i sikksakk som går igjen overalt i mønsteret. Den gjør seg godt sammen med strekdekoren.

Solid oppheng.

Litt pynt på baksiden også, et hjerte.





Altså ingen garanti for at kniven er laget av Kniv-Kalle, men jeg antar at den er det.