.

10. juli 2013




Bjørn Lofthus



Her viser jeg noen typiske kniver laget av Bjørn Lofthus fra Vinje.

Bjørn Svenungsen Lofthus (1860-1940) hadde ikke den store produksjonen, men vi ser da knivene hans av og til. De varierer fra ganske enkle med svenskeblad og opp til noen riktig forseggjorte med blad han har smidd selv. Her viser jeg eksempler på de forseggjorte, og jeg tar med en drøss nærbilder for dere som liker detaljer og liker å sammenligne.

I folketellingen for 1910 er han registrert som gårdbruker og sølvsmed, ikke som treskjærer eller knivmaker.




Med utskåret skaft



Akkurat nå har jeg fått låne denne kniven med noe ekstra: utskåret skaft. Det er ikke vanlig fra Lofthus.

Bestefaren til han som eier den nå, kjøpte den i Vinje en gang mellom 1910 og 1012.


1910-1912 er fra tiden etter de store treskjærerne med sine fabelaktige geitehornslirer og utskårne skaft, og før de senere mestergravørene.



Det er et lekkert eksemplar, pent bevart og med pen slitasje, bortsett fra at bladet har hatt det litt tøft.

En Lofthus-kniv kjennes vel først på slira. Han er en av de få som har brukt denne utformingen med en rygg langs blad-delen.

Det blir brukt flere ord på denne ryggen. Noen kaller det en midtribbe, andre en man (manslire).













Skaftet er skåret i buksbom, i samme mønster som skaftdelen av slira.















Todelt mønster. Dette er enklere både å tenke ut, tegne og skjære enn når mønsteret går ubrutt hele veien rundt, så det er ikke rart at mange gjorde det på denne måten.







Det finnes iallfall én Lofthus-kniv der ute der skaftet ser ut til å være skåret av en annen enn ham. I den kniven vi har her, ser det ut til å være skåret av Lofthus selv, og ikke gjort for ham av en annen etter Lofthus' mønster. Sånt er ikke lett å vise overbevisende på bilder, men pauting og skjæring har de samme sveivene og gir helt samme følelse.




Buksbom har alltid vært et av miniatyrskjærernes foretrukne treslag. Det utvikler en fin, varm patina når alt går som det skal.

Hvis dette skaftet er skåret av Bjørn Lofthus selv, som jeg tror det er, hadde han like god kontroll over skjæring i tre som pauting i lær. Men: Er det noen som vet om andre utskårne kniver eller andre ting fra ham? Når han var så god som dette til å skjære, er det rart at han ikke skar mange flere knivskaft.



Karakteristisk, presis og kraftfull pauting. Litt annet mønster enn vanlig.

Holkene er festet med nagler, som de ofte er på gamle kniver.

Det var vanlig å sette en på hver side av opphenget, som her, og en bak på nedre slireholk. Lofthus satte også en på forsiden på begge holker, og plasserte dem pent i senter av hver sin blomst.

På gamle kniver der det ikke er brukt nagler, ser vi ofte at nedre slireholk har falt av. Og er det noe vi ikke liker å se, så er det akkurat det. Selv nå som vi har lim som holder, og ikke det gamle hornlimet, gjør det seg godt med noen pent plasserte nagler.



Pen gravering, men enklere enn den vi ser fra de store knivmakerne som kom senere.

I dette tilfellet har han trambulert bunnene i skaftet og ikke i slira. Både gravering og pauting er gjort med sikker hånd og god kontroll over sveivene.

Knivmakerne før ham i dette distriktet graverte for det meste ganske grunt og enkelt, men snart skulle lista bli lagt mye høyere. Denne graveringen er altså fra 1910-1912.

















Nedre slireholk i hans vanlige utførelse: en smal holk av gammel type som er trukket et stykke opp på sidene, slik også andre gjorde det før senere mestere ville ha større flater med plass til mer gravering.

Pent gravert blomst med nagle midt i.




Tidlig bladstempel: B.L i negativ versjon.










Et nyere eksemplar


For mange år siden besøkte jeg en av de store knivsamlerne, og spurte ham: Hvilken kniv ville du minst av alle selge eller bytte bort? Et vanskelig spørsmål for oss alle. Han svarte at det måtte bli den jeg viser her, for den skulle iallfall aldri ut av huset. Jeg syntes det var rart, for den var langt fra hans mest verdifulle, men det måtte likevel bli den.

Men så, ikke lenge etter, var jeg innom en annen samler. Og nå var kniven der! Merkelig. Han hadde hatt noe å bytte med som den andre tross alt ikke kunne motstå.



Den er et prakteksemplar av en Lofthus-kniv, laget noe senere enn den forrige. Og da kan vi begynne å sammenligne dem. Sammenligning er bra.

Samme opplegg, bare med valbjørk i skaftet. Et annet mønster i blad-delen av slira enn på den forrige.



Baksiden av slira har også et annet mønster enn på den forrige.









Positivt stempel: B.L.

Her er hans typiske smellopp mer tydelig enn på den eldre til venstre.

Graveringsmønsteret er blitt mer detaljert.





Den nyeste kula, til høyre, har ikke bare et annet utseende enn den eldre, den er også laget på en annen måte. Mens den gamle er støpt, er den nyere en strimmel som er sammenrullet og loddet, altså på samme måte som ellers er vanlig i taterkniver. Det er en påminnelse om at det ikke bare var tatere som gjorde det sånn.

Slirekula er støpt på vanlig måte.



Den nyere holken, nederst, har utviklet seg en del fra den forrige. Det er mer gravering, også oppover sidene, og blomsten strekker seg ut i konturene. Bunnene er trambulert. Pent utført hele veien.






Flere detaljer i graveringen, og trambulerte bunner.











Rutemønster på baksiden på den nyere.










Lekker blomst rundt naglen.











Kraftfull og fin pauting på begge, men ikke samme mønster. Det til høyre er det vi ser mest av, om vi kan bruke ordet "mest" om Lofthus-kniver, når det er så få av dem.










To til


Jeg tar med to kniver som jeg har vist tidligere. Dette er bare noen bilder tatt på knivtreff, og da blir det ikke så mange detaljbilder.



Narven er ganske skadet, men ellers er det et fint eksemplar, en komplett Lofthus med manslire og B.L.-stemplet blad. I en knivsamling fyller en kniv som denne fint Lofthus-plassen fram til et bedre eksemplar kommer forbi. For samlere flest kan det bli lenge til.











Ut fra stempel, pauting og konturer i nedre slireholk kan vi regne den blant de nyere.

Skaftholken er trambulert mens slireholken ikke er det. Akkurat dette sier vel ikke alltid noe om alder, men om hvor mye arbeid som skulle legges i dette.



Trambulerte bunner, nesten ikke synlig.















Til slutt et ordentlig fint eksemplar, igjen av den nyere typen.
















Skaftholkene er av et helt annet slag og ikke gravert på Lofthus-måten. Her har han brukt eldre holker, kanskje svært mye eldre, og det er ikke kjent hvem som har laget dem.

Super pauting. Ingen slitasje. Fint blad og fint alt sammen.





Resten av kniven er typisk Lofthus. Baksiden har rutemønster, som Lofthus-slirer flest.


















.