.
2. september 2014
En amerikansk foldekniv
Noe å bry seg med?
Jeg pleier å ta en titt på mer eller mindre alle foldekniver jeg ser på markedene, men legger dem nesten alltid tilbake på bordet. Gamle, norskproduserte i fin stand tar jeg med hvis jeg ikke har dem fra før. Men ofte er det ikke noe som helst å finne, og noe må man jo ha med hjem. For eksempel denne.
For de fleste av oss fyller den ikke noen av kravene til samleverdige kniver: en amerikansk foldekniv som har tilhørt en svensk skomaker. Han bodde i det minste i Halden.
Men også når både kniven og det man kan vente å finne ut om den ikke er noe større, kan det interessante være selve det å finne opplysningene. Litt bifangst kan man jo også alltid håpe på når man leter.
Jo da, det er mange viktigere kniver enn denne å finne ut av og skrive om, men nå var det altså denne jeg satt her og surret med.
Eieren
Først denne skomakeren vår, han som eide kniven. Den har eiernavn og et litt feilstavet stedsnavn:
Martin Carlson, Fredrikshalld, Norge
Han var lett å finne. Folketellingen for 1900 forteller at han bodde i Lavendel & Pyntestrædet i Fredrikshald, at han var ugift, var født i Lomeland i Sverige i 1842, og var skomaker for egen regning. På samme adresse bodde en Olaf Carlson, født samme sted i 1833, også ugift, og tøffelmaker for egen regning. Han var vel broren.
Jeg vet ikke mer om dem, og har heller ikke tenkt å finne ut noe. I folketellingen for 1910 er ingen av dem med.
Fredrikshald var det offisielle navnet på Halden fra 1665 til 1928.
På den andre siden av skaftet er det noen bilder.
Bladstempel:
N. C. CO.
CANTON, O
I følge Levine's guide to knives and their value er kniven laget av Novelty Cutlery Company i Ohio, USA.
Katalogen
Novelty Cutlery Company hadde jeg ikke hørt om. USA har hatt utallige knivprodusenter som laget foldekniv. Jeg søkte på navnet, og i tillegg til at jeg som ventet fant en del opplysninger, fant jeg også noe av et slag jeg håper vi får se mye av i årene framover: Jeg kunne laste ned Novelty Cutlerys 47 siders knivkatalog fra 1919.
Det er ikke lenge siden slike muligheter ikke fantes, og ennå er dette bare i starten, men starten er ekstremt lovende. Alle steder der ute er det snille mennesker som legger ut informasjon til oss på Internett. Digitalarkivet gir oss raskt opplysninger som tidligere tok så mye tid å finne at vi ofte heller lot det være. Museer legger ut bilder og annen informasjon om gjenstander i samlingene. Store mengder bøker blir lagt ut i sin helhet, blant annet bygdebøker og årbøker fra historielagene. Gamle aviser og blader kan vi sitte og finne ut av hjemme. Jeg ser at et par av mine knivbøker også kan leses på skjermen.
Mye av dette er gratis, og det meste er iallfall billig. Denne knivkatalogen betalte jeg $9.90 for fra en i USA som har lagt ut haugevis av gamle kataloger (men ennå ingen andre knivkataloger):
http://www.cabincreekcds.com/noveltyknives.htm
Jeg betalte med PayPal, fikk en lenke å klikke på, og kunne laste ned katalogen og ha den på PC'en min. Kanonbra.
Plutselig satt jeg der og så på kniver som jeg ikke trodde jeg var interessert i.
Forretningsideen
Novelty Cutlery Company fant seg en egen nisje blant de utallige knivprodusentene i USA. Firmaet fortalte at de laget verdens beste kniver, men det var det jo også andre som gjorde, iallfall ifølge reklamen deres. Ingen reklamerer med at de lager noe middels bra eller dårlig. Det var også mange andre produsenter som på bestilling kunne levere navn og reklame på knivene, men ikke riktig på den måten som NCC gjorde det.
NCCs idé var at du kunne bestille en kniv fra katalogen deres og få navnet ditt og ett eller flere bilder på sideplatene, dekket av gjennomsiktig celluloid. Bildet kunne du enten hente fra Novelty Cutlerys katalog, eller du kunne sende inn et som så ble forminsket og satt inn.
Dette må ha fungert bra, for det er mange sånne kniver å finne der ute, iallfall er de ikke sjeldne på eBay. Det finnes sikkert folk der ute med en stor samling av dem. Samlerne liker vel som vanlig best de med bilde av naken dame. Jeg nøyer meg med denne ene kniven. Tror jeg. Hvis ikke jeg finner noen flere med noe norsk på. Eller pen dame.
Her har vi firmaets grunnlegger og eier Augustus Vignos (ca 1839-1925). På bildet holder han en utstillingskniv av det slaget som mange knivfabrikker laget for å vekke oppsikt på de store utstillingene. Denne her, diger og tung og med skarpe stålblader, over hundre år gammel, kunne jeg godt ha funnet plass til på veggen hjemme.
Vignos høyre arm er kunstig. Han mistet armen i slaget ved Gettysburg i 1863 der han deltok som major.
"Novelty"
Jeg tror ikke vi har noe norsk ord som fullt ut dekker betydningen av det engelske ordet "novelty" i firmanavnet, og det er vanskelig å forklare betydningen.
På de engelske antikkprogrammene på TV hører vi ordet stadig bli brukt om mange slags gjenstander. Det betyr ikke bare at gjenstanden var ny eller moderne eller noe sånt da den ble laget. Det menes også at den var morsom og uvanlig eller kanskje til og med litt sprøtt funnet på. Kvaliteten kan være høy eller lav, prisen også. Ofte, men ikke alltid, var det noe man kjøpte for moro skyld som ikke måtte koste for mye.
Novelty Cutlery Company la største vekt på den høye kvaliteten når de skulle markedsføre sine kniver, så det er ikke noen motsetning mellom novelty og høy kvalitet.
Norske (og svenske og danske) TV-oversettere plundrer verre med ordet novelty, og gir oss stadig vekk betydninger som er langt fra det den engelske antikk-eksperten mente da han brukte det.
Tilbake til Carlsons kniv
Denne kniven har altså Martin Carlsons navn og adresse på den ene siden. På den andre siden ser vi en okse, det norsksvenske unionsflagget, og et sett verktøy. Bildene er blitt litt blasse med årene, men var nok krystallklare da kniven var ny.
Unionsflagget tyder på at kniven ble bestilt før 1905.
Her burde det jo heller vært skomakerverktøy, men det fantes nok ikke i bildekatalogen, så da ble det i stedet noe annet. Oksen ble kanskje med bare fordi den er dekorativ.
"Whittler"
Så det var det. Men når jeg nå sitter her med denne kniven, kan jeg jo fortelle litt om selve knivmodellen.
I Norge er en foldekniv en foldekniv, de fleste av oss har ikke navn på de forskjellige foldeknivtypene. Dette er annerledes ute i verden, der det er vanlig å samle kniver etter faste mønstere ("patterns").
Akkurat dette mønsteret, med tre blader plassert på akkurat denne måten, er hva amerikanerne kaller en whittler, som betyr spikkekniv, eller i dette tilfellet kanskje heller en kniv til treskjæring.
I likhet med de andre klassiske mønstrene kan en whittler ha flere skaftformer som igjen har sine faste betegnelser. Når et skaft ser ut som dette, kalles det swell-center.
Det finnes variasjoner, men dette er det vanlige opplegget for en whittler:
Kniven skal ha to fjærer, der det store, tykke bladet går på begge fjærene, mens de to små, tynne bladene går på hver sin fjær. Et av de små bladene skal ha rett egg helt ut til spissen.
For at dette mønsteret skal fungere bra og bladene ikke kile seg fast når du lukker kniven, må det legges inn en kile mellom de to små bladene, som du ser når vi snur skaftet denne veien, med ryggsiden opp.
Whittler er et av de vanlige foldeknivmønstrene. De er blitt laget på denne måten i USA og Sheffield og Solingen og mange andre steder, og en del produsenter har dem fremdeles i utvalget. Det finnes store og små, og det kan bli en enorm samling av bare sånne kniver. Jeg har bare et par stykker, og det tror jeg er mange nok.
.
