12. juni 2016
Knivtur til Mora
Jeg har ofte tenkt at det skulle vært veldig artig å dra til Mora i Sverige, der sånne enorme mengder kniver har vært laget og fremdeles blir det, men det ble ikke noe av før høsten 2014, da knivsamler Tore Nyholt inviterte meg med.
Vi var to dager i Östnor i Mora, på det som fra 2005 het Mora of Sweden AB (med varemerkene Morakniv og Frosts), etter at K. J. Eriksson og Frosts var blitt ett firma. I 2016 byttet de navn til Morakniv AB.
Jeg kom hjem med mye å tenke på og mye å fortelle, og håper jeg får lagt ut en god del av det etter hvert, både som egne artikler og som tilføyelser og korrigeringer i dem jeg har her fra før. Her er iallfall en begynnelse.
Mora og Eskilstuna
Det har vært laget kniver mange steder i Sverige, men to steder har dominert: Mora og Eskilstuna. De har hatt hver sin stil. Grovt sett ser det slik ut: Fra gammelt av har Eskilstuna brukt helstålblader og laget foldekniver og prydkniver. Mora har brukt laminerte blader og laget brukskniver. Mens knivene fra Eskilstuna for en svært stor del må ha vært kjøpt som gave eller souvenir, var det kniver fra Mora bønder og håndverkere kjøpte til eget bruk.
Dette er en forenkling. Mange unntak finnes, her som ellers der mye har vært produsert, men helt feil er bildet ikke.
I Eskilstuna har knivproduksjonen nå nesten stoppet opp.
Både Mora og Eskilstuna kan gi en knivsamler eller knivforsker en uendelig oppgave. Mange av de gamle knivene finnes det tilstrekkelig mange eksemplarer av til alle, i strøken stand. Særlig moraknivene med fiberslire er vi så vant til å se at vi lett kan tenke at alle sammen er vanlige, men det er store sjeldenheter innimellom.
På fabrikken
Tore Nyholt til venstre på bildet. Han har vært i Mora på knivtur et utall ganger og kjenner alle. Jeg vet ikke om noen annen norsk knivsamler som har Mora-kniver som sitt viktigste samleområde. Vi andre har vel bare tilfeldige eksemplarer.Vi besøkte Thomas Eriksson på det som da het Mora of Sweden (i midten). Han tok oss med til Olle Morell (til høyre) som har en samling gamle sliretrykk som er svært interessante også fra et norsk synspunkt.
Tore hadde flere knivfolk å besøke, og han fikk også sett en hel del av produksjonen på fabrikken. Jeg hadde ikke tid til sånt. Det var noe helt annet som mest mulig av tiden måtte gå med til: det gamle arkivet, der mye av den gamle korrespondansen mellom K. J. Eriksson og Bergans Ryggsekkfabrikk er tatt godt vare på.
Sånt er ingen selvfølge. Gamle firmaer er ikke alltid så ivrige etter å ta vare på arkiver. Ofte er de selv null interessert i hva de laget tidligere, de trenger plassen til andre formål, og dessuten er det jo alltid en risiko for at det kommer samlere og andre som forstyrrer dem og bruker masse av deres tid på å studere disse arkivene. Sånne som oss, for eksempel.
På Morakniv ser de annerledes på det. Den entusiastiske produktchef Thomas Eriksson, barnebarn av K. J. Eriksson, tok oss imot på aller hyggeligste vis og brukte masse tid på oss. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne bli i arkivet så lenge jeg bare ville.
Årets
nye modell i 2014: Basic 511, som erstatter den berømte gamle 511, og
som hører til en serie på ti forskjellige. Noen i serien har tykkere blad, eller bøyelig blad, eller bladfasong til et spesielt bruk, eller skaft i mykere materiale, men dette er altså hovedkniven
framover, den vi heretter kommer til å se overalt der kniver brukes.En litt ubehagelig tanke her: For de aller fleste dekker denne kniven behovet for en allsidig slirekniv. For femti kroner, og for førti kroner stykket om du kjøper tre av den. Hm. Heldigvis for knivmakerne er det ikke alle som kjøper bare det de trenger.
Forrige versjon av modell
511 til venstre, og den nye Basic 511, der både kniv og slire er en stor forbedring fra den gamle. (Skaftet fra den gamle 511 er fremdeles med i noen av firmaets modeller. Det er også skaftet fra 510, den som er nesten uten fingervern.)Slira har en praktisk knapp til å hekte på flere slirer, hvis du trenger flere typer kniv fra denne serien på jobben.
Skaft i fargen falurött på basismodellen, akkurat som på de gamle moraknivene. I årenes løp har en del "feil" rødfarger vært brukt, men nå er den som den skal være.
511 ble laget fra 1978 og til den ble avløst av den nye Basic 511. Her er en fra knivens 30-årsjubileum.
Tilbake
i Oslo kunne jeg ikke la være å kjøpe denne i
sikkerhetsversjon, kalt "Morakniv® Basic 511, Sealed".
For å få den ut, må du skjære over en solid sikring! Du får
ikke se hvordan kniven ser ut før du har kjøpt den! Jeg syntes det var en så sprø idé at denne måtte jeg ha.
Rundt fem
hundre modeller og stadig utvikling av nye. Kniver for håndverkere og turfolk, kokkekniver og biffkniver. Tre millioner kniver hvert
år!Imponerende tall, og ganske skremmende også, for det betyr at de hver år må greie å selge alle de tre millionene. Og, som knivmakere godt vet: C-momentet i enhver knivproduksjon er å greie å selge knivene!
Laget i 1891 eksemplarer (1891 var startåret). De har den i nettbutikken.
Thomas
Eriksson er svært interessert i firmaets historie og produkter
gjennom årene, og har mye å vise fram. Her er han med en monter velkjente og ikke fullt så
kjente modeller.
Helt vanlige gamle speiderkniver, men når de er i urørt stand og montert på plate, er selv ikke etterkrigskniver som disse så enkelt å få tak i. Det finner du nok ut om du begynner å samle.I mange år laget K. J. Eriksson disse speiderknivene også med Bergans-merking på blad og slire, og på plate med Bergans-reklame. Jeg har mange forskjellige av dem, men ingen på Bergans-plate.
Nede til høyre: En Bergans Sliring. Den ligger der uten slire, akkurat som en Sliring på Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg, for i begge tilfeller laget Bergans slirene selv i Oslo.
Veggtavle med mye å se på, både brukskniver og de ti staselige knivene i buen over den store i sentrum.Lars Anders Eriksson ("Wit Anders") laget de ti da han arbeidet hos Frosts på 1920-tallet. Fem med parerstang og fem uten, og i mint condition. Noe for alle svenske knivsamlere. Og for Tore Nyholt! Og forsåvidt for meg også. De er lett å kjenne igjen, og noen er det å finne der ute.
Kniven er en viktig del av Moras identitet. Morakniv AB er klar over sitt ansvar her, og har blant annet sponset to bokutgivelser:Anders Halldén: Anders Zorn og hans knivar. Mora 2014.
Morakniv sedan 1891; från begrepp til varumärke. Mora 2011.
Flere skatter ligger i hvelvet, både kniver som er blitt tatt vare på her, og kniver som er kjøpt inn senere.Det store klenodiet er en Zorn (bilder på sidene 54 og 56 i boka om Zorns kniver), men i disse kassene er det også en fin samling gamle brukskniver fra Mora, pent tatt vare på. Mange av dem er riktig sjeldne.
Du kan se en mengde morakniver på Anders Halldén sider:
http://www.cultur.nu/knivar/
Klikk på "Knivar från Mora/Dalarna".
Det klassiske skaftet kan brukes på annet enn kniver. På fabrikken har de rødskaftede dørklinker!Bergans-brev i arkivet
En hovedsak med denne turen for min del: arkivet, med blant annet brev fra Bergans.Det gir alltid en følelse av forundringspakke å gå løs på et arkiv man aldri før har bladd i. Og i motsetning til diverse andre arkiver jeg har bladd i, var dette støvfritt!
Jeg kom hjem med hundrevis av bilder fra de gamle permene. Som vanlig i arkiver er det meste uten større interesse (heldigvis, for hvordan skulle det ellers gå?), men så var det en hel del brev innimellom som virkelig hadde nytt å fortelle om knivene de i mange år laget for Bergans. Jeg hadde ikke tid til å sortere der og da, og måtte bare ta bilder av alt jeg kom over.
Bergans-versjon av den typiske morakniven, laget av K. J. Eriksson. Helt typisk utførelse, med rødt skaft og fiberslire, men med Bergans-merking på bladet og bak på slira.Jeg har tidligere skrevet om disse knivene. Denne brosjyren fra 1938 har jeg vist i artikkelen Bergans morakniver.
Eksempel på Bergans-brev i arkivet. Det er fra januar 1941 og handler om
problemer med eksporten til Norge under krigen. I 1940 trodde de ennå på begge sider at
handelen skulle kunne gå omtrent som før, og de prøvde ut mange måter
for å holde den i gang. Det gikk dårlig. Heldigvis er det tatt vare på flere brev som forteller om dette.Etter besøket i kjelleren må mye av det jeg har lagt ut om svenske Bergans-kniver justeres eller skrives helt om, akkurat som jeg håpet på da jeg begynte å bla i alle permene. Stor stas!
Eller? Som om ikke Bergans-historien var diger nok fra før! Jeg har ennå ikke gått ordentlig igjennom alt det nye som skal gå opp med det jeg allerede hadde.
Her fikk jeg for eksempel en del datoer for når de begynte og sluttet med enkelte modeller og varianter. Som jeg har skrevet i Bergans-historien, finnes det noen førkrigs Sliring'er uten Kongsberg-K, noen jeg antar er laget i 1933 etter merkingen av slirene å dømme. Her fikk jeg se at K. J. Eriksson i en periode i starten laget disse for Bergans, altså samtidig med dem fra Kongsberg.
Det går selvfølgelig fint an å begrense en Bergans-samling til kniver laget på Kongsberg Våpenfabrikk (med slirer laget i Oslo). En sånn samling kan bli stor nok og interessant nok. Selv vil jeg også ha med det store antallet forskjellige fra K. J. Eriksson i Mora, og alle fra Helle. Da blir det virkelig mange av det, hvis du bare greier å finne dem alle sammen.
Mye annet er tatt godt vare på i kjelleren. Det er hylle opp og hylle ned med hele kniver og deler av kniver.
Knivblader i massevis. 
Og for deg som samler isbor: I Mora har de produsert dem i store mengder
og i mange modeller. I kjelleren hos Morakniv AB er det en mengde av dem.Anders Ströms sliretrykk
Hos Olle Morell fikk vi se de gamle sliretrykkene han har etter den store slireprodusenten Anders Ström (1857-1917). De ble for det meste brukt til fiberslirer, men også til lærslirer. Det var Anders Ström i Mora som utviklet disse fiberslirene i 1907 eller 1908, og i mange år laget han og hans etterkommere enorme mengder av dem for mange knivfabrikker, også noen norske.
Her kunne vi holdt på i mange dager med arkeologisk utgraving i hyller og hauger. Morell hadde lagt fram et lite utvalg til oss.
Trykkformer til slire med hatt. 
Slirene fra Ström er uten hans signatur, siden de alltid ble laget for andre knivprodusenter, som solgte knivene under sitt navn. Denne kniven av uvanlig konstruksjon er en av få som er signert. Kanskje den eneste?Jeg skal komme tilbake til Anders Ström og slirer han laget for norske knivfabrikker. Etter å ha sett sliretrykkene og snakket med Morell, vet jeg for eksempel hvor Kvernelands vikingslirer ble produsert. Jeg vet også mye mer om fiberslirene fra B. Knudsen i Trondheim. Og jeg har bilder av sliretrykk for Bergans.
.
