.

20. juni 2016



Smedstempel:

KKS med W over


Fra gamle dager har vi store mengder knivblader som vi ikke vet hvem som har smidd. Verst er det selvfølgelig når et blad ikke er stemplet. Da må vi oftest regne det som håpløst å få smeden identifisert, og bare lykketreff kan redde oss. Men selv med bladstempel skal det ofte et lykketreff til da også, og sånne lykketreff er det langt imellom.

Stempelet på bildet hører til dem vi ikke sjelden ser, og i flere versjoner, men fremdeles er det ikke sikkert hvem som smidde disse bladene. Vi skal se på noen av dem her.




De ustemplede bladene


Knivsmed og knivmaker Nils Sæterbø fra Betna på Nordmøre fortalte engang at i hans levetid (han ble født i 1918) hadde det vært mer enn tyve eggsmeder i hans distrikt. Selv om det var ljå de satset mest på, smidde alle sammen et og annet knivblad i tillegg. Ingen av dem stemplet. Sæterbø visste ikke om ett eneste gammelt blad som med sikkerhet var smidd av en bestemt av disse smedene.

Ikke langt unna, i Valsøyfjorden der knivsmeden Bjarne Engli kom fra, var det også smeder uten bladstempel. Noen klistret en navnelapp på ljåene, som satt der så lenge den satt. Knivblader var et biprodukt av ljåsmiingen. De ble solgt lokalt og fikk neppe noen lapp.

Så når en gammel, uidentifisert kniv fra Nordmøre kommer på bordet, er det vanskelig å få noen særlig interesse for bladet. Det kan ha kommet hvor som helst fra. Det kan være fra en smed i samme bygd som knivmakeren, men like gjerne fra en langt borte.

Men, om vi kunne få samlet et stort materiale og se om det er noen typiske trekk som går igjen i blader fra forskjellige distrikter på Nordmøre? Nei. For det første hadde hverken Sæterbø eller Engli noen tro på at slike særtrekk eksisterer. For det andre finnes det ikke noe stort materiale å gjennomgå av blader som sikkert er herfra, for knivene og bladene har hatt altfor god tid på seg til å vandre ut og inn av området.

Det er ikke bare Nordmøre dette gjelder. Ustemplede blader er noe herk. Og uten identifikasjon blir det vanskelig å interessere seg.




De uidentifiserte, stemplede bladene


Når det er bokstaver på et blad, øker sjansene for at det før eller siden får et smednavn. I teorien. I virkeligheten krever det ofte flaks.

Flere av bladene med uidentifisert stempel er smidd av dyktige smeder med stor produksjon. Noen av dem er faktisk godt kjent, i den forstand at vi straks kjenner igjen stempelet når vi ser det. Bare navnet mangler, og hvor han holdt til.




KKS W


En av disse gode og produktive smedene er han som stemplet KKS med en W over. Bladene hans er for en stor del å finne langs kysten fra Midt-Norge og nordover. Kanskje også sydover langs Vestlandet? Alle er laminert. De er dyktig smidd, og de sitter i samekniver, i store fangstkniver, i flekkekniver, og i vanlige tollekniver.

Smeden KKS/W hadde flere varianter og størrelser av dette stempelet. W'en kan ha rette eller buede linjer. Det finnes enda flere versjoner enn dem jeg viser her, jeg har bare plukket fram dem jeg har liggende i skuffen. Variasjon tyder på at de er smidd over en lang periode.

En kniv med denne smedens blad i, som jeg kjøpte på eBay fra USA, var dessuten stemplet MADE IN NORWAY, så han hadde egen merking for eksportblader som skulle dit bort. Siden har jeg sett flere blader fra ham på eBay med dette sidestempelet.




Tolleknivblader








Jeg begynner med et uslipt blad som jeg fikk rundt 1990. Hun jeg fikk det av, hadde kjøpt dette og noen flere av samme slag i en landhandel på Helgeland noen år før. La oss si rundt 1980. Men det går jo ikke an å se på det hvor lenge det kan ha ligget i den butikken, og hun spurte ikke. I teorien kan det ha vært der siden før krigen.

Bladet er 11 cm langt, 2,4 cm bredt, 3,8 mm tykt.
Stempel: 12 mm, med rette linjer i W'en.










Her har vi et medtatt og rustent blad. Litt ryggdekor inne ved skaftet. Den er neppe filt inn av smeden.

Bladet er 9,7 cm langt (det har vært minst 10 cm), 1,97 cm bredt, 3,8 mm tykt.
Stempel: 10,5 mm, med buede linjer i W'en.









Dette er kniven jeg kjøpte fra USA på grunn av det fine stempelet MADE IN NORWAY. Siden det ikke var noen grunn til å stemple slik på blader beregnet på salg i Norge, og det er en ekstra jobb å slå det inn, er det nok ikke mange av dem å finne her til lands.

Bladet er 10,8 cm langt (har nok vært over 11 cm), 2 cm bredt, 4,8 mm tykt.
Stempel: 18 mm, med buede linjer.




Fangstknivblader/sameknivblader










Kraftig sak til blant annet storfisk eller selfangst. Todelt treslire surret med ståltråd. Dermed kan den tas fra hverandre og lettere gjøres ren, og eventuelt kokes når den blir for gørrete.

Bladet er 19,3 cm langt, bredde 3,5 cm bredt, 4,6 mm tykt.
Stempel: 18,5 mm.

KKS/W-blader av denne typen ser vi av og til i samekniver, både i denne størrelsen og enda større. Ikke rart, for formen er jo klassisk samisk storkniv.

For noen år siden ble det solgt en kniv på Internett med et tilsvarende KKS/W-blad på 26,5 cm.


Stempel på en stor samekniv. Jeg målte det ikke.















Flekkeknivblader


Flekkekniver ble brukt til å hanskes med stor fisk før tørking.














Venstre blad er 8,6 cm langt, 7,2 cm bredt, 6,8 mm tykt.
Stempel: 12 mm, med rette linjer.

Høyre blad er 8,6 cm langt, 7,1 cm bredt, 1 cm tykt.
Stempel: 18,5 mm, et av stemplene med buede linjer, her med "stolper" mellom bokstavene.





Så, hvem var han?

Eller, i det minste: Hvor holdt han til?

Knivsamler Jon Johnsen har foreslått at det kan være firmaet Wallendahl i Bergen som står bak, at W'en er deres, og at smeden kan ha vært Knut Knutsen Rennehol (1842-1913) i Tinn. Rennehol stemplet både KKT, som på dette bildet, og KKS.

Tore Fæhn og Sigmund Holte skriver i boka Tinndølsmeden gjennom 200 år (Tuddal 1987) at Rennehol drev ganske stort og hadde flere mann i arbeid, og at kvaliteten var svært god. Og at han for det meste sendte ljåene sine til Bergen. Det passer jo fint. Det er slett ikke usannsynlig at den som solgte dem videre der, var Wallendahl.


Jon har selv disse to KKS/W-bladene. Øverst en av variantene med W i buede linjer. Smeden laget nok dette stempelet selv, i flere størrelser, mer eller mindre vellykket.

Nedenfor er et mer profesjonelt utført stempel, med W i rette linjer.

Vi må gå ut fra at den øverste typen er eldre. 


Det hadde vært bare så supert om et av disse stemplene kunne dukke opp i Tinn.







Wallendahl er et gammelt handelshus, grunnlagt så langt tilbake som i 1822. De handlet med hele kysten oppover.

Kan det stemme at alle disse bladene er smidd før 1913, da Rennehol døde? Hvordan ser vi nå egentlig at ett blad er fra 1905 og et annet fra 1955?

Jeg har ennå ikke sett noen ljå med dette stempelet, men så har jeg da heller ikke gravd dypt i ljåer.


Det er påfallende at KKS/W-stempelet (alltid?) er på venstre side av bladet. På fabrikkblader er dette svært vanlig, men ikke på håndsmidde, og ikke fra Tinn. Jeg bladde igjennom Fæhn/Holtes bok. Der er det bare et par unntak fra regelen om at stempelet sitter på høyre side.

KKT-bladet ovenfor her har negativt stempel. Det vil si at bokstavene står opp fra bunnen, mens omgivelsene er slått dypt inn i bladet. Boka Tinndølsmeden gjennom 200 år viser også det andre stempelet hans (KKS), og også det er negativt. Men alle KKS/W-stempler jeg har sett, har vært positive.

Vel. Dette trenger ikke bety noe. Det kan forklares med at negative stempler til såpass små gjenstander som knivblader pleier å være mindre enn de eldste KKS/W-stemplene skulle være, og at det nyere stempelet kom fra en profesjonell stempelgravør som gjerne laget dem sånn. Det går alltids an å finne på forklaringer hvis man vil.




Fra et annet sted?

Lengre nord var det et annet firma med navn på W, som også handlet med hele kysten oppover: Walseth i Trondheim. Men så var det altså dette at Rennehol sendte ljåene til Bergen og ikke til Trondheim.

Hvis det altså er Rennehol som er vår mann, og ikke en annen som sendte knivblader til Wallendahl eller Walseth eller en annen W.

Et argument for at det kan være en forretning involvert, er at det er mer sannsynlig at et firma bestilte stempel med "Made in Norway" og solgte i USA, enn at en bygdesmed i gamle dager fant på å gjøre det.

Ellers på Vestlandet har jeg ikke funnet noen det kan være. Ikke langt fra smeddistriktet Hornindal i Nordfjord var det en eggsmed som het Knut Knutsen (med sønn som også var smed), men det viste seg at han var det heller ikke.

Så her er det ikke stort jeg vet. Fint om dere sender meg noen ord hvis dere vet noe eller har en god idé.


.