7. juni 2012


Aust-Agder har hatt utallige knivmakere, og mye bra blir laget der nå også. Svært ofte har knivene slire skåret i tradisjonen etter Lars Fredriksen, blad fra smedene i dette området, og enkelt skaft i tre med pent mønster.

Det er kvaliteten mer enn knivtypen som skiller dem. Men Aust-Agder har også kniver som kan kjennes igjen på god avstand. Her om dagen satt vi og så på noen sånne, og jeg tok noen bilder.




Geparder fra Nils og Paul Valle


Nils Valle


Nils Valle (1912-1986) i Gjerstad laget for det meste gjerstadkniv av standard type,  Noen ganger gjorde han mer ut av det og skar akantus også i skaftet, og noen ganger laget han det slaget jeg viser her, med gepardhode. Det er disse gepardene som har gitt ham en spesiell plass.


Blad fra Aslak Ellefsen.







Det store hodet gjør ikke akkurat kniven mer funksjonell, for å si det mildt, men så er dette heller ikke en kniv som blir kjøpt for å brukes. Når vi av og til ser en sånn kniv, er den gjerne som ny.

Det er ikke alle som synes hodet gjør kniven vakker, men det er pent skåret, og det er en uvanlig kniv som frisker opp i raden av gjerstadkniver på veggen. Knivsamlere har alltid likt dem. Alle Aust-Agder-samlere må ha en.




Han skar pen akantus og regnes som en av de gode knivmakerne fra Gjerstad.










Tre geparder til, fra to knivmakere

En stor og en liten kniv fra Nils Valle, og til høyre en enda mindre fra sønnen Paul Valle.

I en konkurranse ville de vel passet best i Åpen klasse: ikke egentlig brukskniver, ikke egentlig staskniver, men kniver som det er gjort noe ekstra ut av.

Kniven i midten har slire med sidesøm.

Den store kniven finnes det flere av enn de små. Den store er også eldre.

Slirene ser ut helt som gjerstadslirer flest, det er skaftene som gjør dem til noe annet.

Bladet til venstre er fra Halvor Mostad (født 1940), Gjerstad. Høyre blad er fra Aslak Ellefsen (1910-2003), stemplet AE på den andre siden.

Nils Valle-geparder med stående og liggende ører.

Alltid hyggelig med signatur:

N. VALLE












For knivsamlere flest er ikke poenget om dette er stor treskjærerkunst eller om hodene gir kniven gode proporsjoner. Det som blir vurdert, er hvor fint eksemplar en kniv er som Nils Valle-kniv betraktet.

Jeg liker disse gepardene veldig godt. Hvis du hører til dem som ikke gjør det, sparer du i det minste en del kroner.




Paul Valle

Paul Valle (født 1945) i Gjerstad har laget en lekker kniv i samme stil som faren. Den største forskjellen er at han har gitt den sølvholker og en sølvring rundt halsen.

Blad: Finn Valle (født 1931), Gjerstad.










Nils Valle-gepard til venstre, og den fra Paul Valle.

Solid tannsett på disse kattene.

Slireskjæring fra de to. Paul Valle øverst.

Gaupe eller gepard?

Da jeg la ut denne artikkelen, kalte jeg disse dyrene gauper. Det var ren sløvhet, for jeg har flere ganger fått vite at de er geparder. Knut Moland var raskt ute med å rette det. Han forteller at Nils Valle presiserte at det var geparder han skar, for dette var dyr han beundret.

Og likevel, knivene kalles ofte gaupekniver, også av folk som vet at det er gepardhoder.

Filigran fra Ludvik Mostad

Ludvik Mostad (1904-1986) i Gjerstad laget staskniver med sølvholker, både glatte og dekorerte. Dekoren er ikke gravering som hos knivmakere flest som har laget staskniv i denne stilen, men vanligvis i filigranteknikk.

Slirene hans finnes både i tre og i lær.

Jeg tok bilder av disse tre. To med slire i lær og en med treslire.

De to venstre bladene er fra Olaf O. Mostad (1912-1982), det til høyre fra Kristian Dalen (1914-1986).

To former for dekor. Til venstre hans velkjente, karakteristiske filigransmønster. Til høyre en mer uvanlig sak, der han har klippet en sølvrose ut av et håndspeil. Han brukte også andre slike deler hentet fra askebegere og andre sølvvarer.

Filigran her også, og rose fra samme håndspeil som den over. Skaftet har rose på toppholken.

Når slirene er i lær, er de ikke alle skåret av Ludvik Mostad selv. Læret på den til høyre er tydeligvis fra Halvor Mostad. Jeg vet ikke om den til venstre er skåret av Ludvik M selv, eller om dette også er noe han har kjøpt.


I likhet med Valles gepardkniver skiller Ludvik Mostads ettertraktede kniver seg ut i en samling Aust-Agder. Der gjør de seg svært godt, særlig i så fine eksemplarer som disse.

.

3. juni 2012



Kniver etter Anders Jahre

Her er noen kniver jeg kjøpte nylig. Ut fra bare bildet kan dette se ut som en ikke så veldig interessant diverse-haug, men de har noe ekstra å fare med: et spennende eiernavn.

Jeg liker eiernavn på kniver, særlig hvis det er en person vi kan finne ut noe om. Da jeg vokste opp i Sandefjord, var skipsreder Anders Jahre (1891-1982) sånn omtrent det største navn som fantes for oss, og her har vi kniver som har tilhørt ham. Klart jeg kjøpte dem.

Det hadde vært enda mer stas om også selve knivene hadde vært sånt som gjør knivfolket oppglødd. De er kanskje mer å regne som samlegjenstander fra Sandefjord enn som kniver? Selgeren hadde hatt med seg flere ting med Jahres navn på, men de var solgt før jeg kom på markedet.
 



Barberkniv fra Eskilstuna

Jeg begynner med barberkniven, som er en av de uvanlige med korketrekker. Hvor praktisk er det med korketrekker på en barberkniv? Det virker helt teit, og det er vel ikke noe en mann ville ha kjøpt til eget bruk. En typisk gaveartikkel.

Jeg ser ikke for meg at Jahre ville merket en gave fra sitt firma på denne måten. Da ville det vært rederiflagg eller "Kosmos" eller noe sånt. Han var nok i stedet mottageren av denne gaven.

Kniven er laget av Klas Törnblom i Eskilstuna, et firma som holdt på til 1956.


Verkstedene i Eskilstuna var svært dyktige til å dekorere med etsing og forgylling, på barberkniver, foldekniver og metallslirer. De gjorde det enten selv eller brukte andre som spesialiserte seg på sånt. Det gikk an å bestille hva som helst av motiver. Sammen med korketrekker ble dette en pen gave.

Noen tilhørende eske fulgte ikke med. Jeg lurer på om også den hadde noe ekstra i dekoren?


Kniven er helt som ny. Jahre prøvde nok aldri å barbere seg med den.







Jeg samler ikke utenlandske barberkniver, men har en liten samling norske. Med "norske" mener jeg både norskproduserte og kniver med norsk firmamerke. Dette er den første jeg har der et eiernavn er den norske tilknytningen. Jeg utvider samlingen og regner slike også som norske. Så veldig stor samling skal det nok ikke bli.

Korketrekkersamlerne vil nok gjerne ha den.




To slirekniver

To slirekniver. Uten eiernavn ville jeg ikke ha reagert på dem.

Til venstre en brukskniv der jeg ikke kjenner knivmakeren. Til høyre en "Peer Gynt" fra David-Andersen.

















"Peer Gynt"-kniven først:


Eiernavn pent inngravert i bladet, opp-ned.











Sølvet viser hvem Jahre fikk kniven av. Dette er ikke noen tilfeldig dekorativ pingvin, men Jotun malingfabrikks pingvin. Dermed er det svært sannsynlig at kniven var en gave fra Jotun-sjef Odd Gleditsch til Anders Jahre.

Pen gave da den var ny. Veldig pen gjenstand i en Sandefjord-samling nå.



 


En gavekniv, denne også? Kanskje ikke.

Risknute på bjørk i skaft og slire. Blad fra Brusletto. Det er stemplet Br & Co og er dermed fra etter 1940.


















Skaft og beltestropp er merket Anders Jahre i håndskrift, med tusj. Var det noen som ville ha skrevet navnet et par steder på denne måten før de ga bort en kniv? Er det ikke minst like sannsynlig at det er Jahre selv som har skrevet navn på kniven sin?

Knivmakeren er ukjent for meg. Han har signert slira:

O.H.

Legg merke til at han ikke har sydd læret, men limt det sammen. Det er faktisk pent utført, i motsetning til de fleste slirer som er limt.





En enkel foldekniv

Dypt og pent gravert:

Anders Jahre Sandefjord

Jeg kjenner ikke dette stempelet. HG pluss en bokstav, og med rester av et stempel til venstre for bokstavene.

Det ser ut til å være gull. Jeg har ikke testet det.






Fyrstikker


Jeg fikk se en av gjenstandene som ble solgt før jeg kom på markedet. Et lite etui til fyrstikker. I gull.













Pent gravert inni lokket, med navn og sted.











På låsen: ANDERS

Det tyder vel på at fyrstikketuiet var gave fra en nær venn.






David-Andersens firmastempel,
og gullstempel D.A 585









Hvordan kommer sånt ut på markedet? Hvorfor vil ikke familien beholde dette? Ikke godt å vite. Men i alle sakene etter en av Norges rikeste var vel disse av det mer beskjedne å regne.





Firmagaver fra Jahre


I samlingen jeg kjøpte, var det også noen typiske, billige firmagaver. De ble opplagt brukt som små gaver fra Jahres firma, og er ikke noe som er gitt til ham.

M/S Kosmos V ble bygget i 1948 som flytende kokeri, men den fikk ikke de nødvendige tillatelser og ble aldri brukt som det.

Jeg vet ikke hva som hendte i november 1948. M/S Kosmos V ble døpt i juli og levert i desember. Kanskje en anledning der deltakerne fikk hver sin kniv. Jomfruturen? Jeg får se etter.



Flere enkle kniver:


To stykker med rederiflagg. Til høyre Jahres Kosmos-flagg. Til venstre flagget til Fred. Olsen.

Jeg vet ikke at Jahre hadde noe spesielt med skipsreder Fred. Olsen å gjøre, og Fred. Olsen var vel ikke involvert i hvalfangst. Men kniven lå nå altså sammen med de andre, så jeg tar den med her.


Baksiden. Den øverste ble tydeligvis delt ut ved Kosmos' 25-års jubileum i 1953.









Knivene lå i etui, med rederiflagg på innsiden av flappen: Kosmos.

Og Fred. Olsen Lines.

Siden utførelsen her er identisk med Kosmos-kniven, regner jeg med at også Fred. Olsen-kniven er fra 1953.

En kniv til av samme slaget. Denne også har Kosmos-flagget på den ene siden, og i etuiet. På denne siden: Jahres navn.






Ole Gjekstad


En liten førkrigs foldekniv som fulgte med de andre knivene her, med denne merkingen:

Ole Gjekstad Sandefjord OG

Ole Gjekstad (født 1884) hadde klesbutikk i Sandefjord, og hadde også en viss funksjon som hyrekontor. Så da tar jeg den med i samlingen av hvalfangstkniver. En kniv med fin reklame må man alltid finne et påskudd for å ta med.

Han hadde denne annonsen i Aftenposten 13. og 14. februar 1913:

Stuert søkes til hvalfangstekspedition (flytende kokeri) paa Vest Afrika. Der vil kun bli reflekteret paa en der er vant med større skibe og som kan fremvise de bedste attester for dygtighet, paapasselighet og ædruelighet. God hyre. Henvendelse til Ole Gjekstad, Sandefjord, med kopier av attester.

Fine greier. Klart det er en hvalfangstkniv da.