.

2. september 2014




En amerikansk foldekniv


Noe å bry seg med?



Jeg pleier å ta en titt på mer eller mindre alle foldekniver jeg ser på markedene, men legger dem nesten alltid tilbake på bordet. Gamle, norskproduserte i fin stand tar jeg med hvis jeg ikke har dem fra før. Men ofte er det ikke noe som helst å finne, og noe må man jo ha med hjem. For eksempel denne.

For de fleste av oss fyller den ikke noen av kravene til samleverdige kniver: en amerikansk foldekniv som har tilhørt en svensk skomaker. Han bodde i det minste i Halden.

Men også når både kniven og det man kan vente å finne ut om den ikke er noe større, kan det interessante være selve det å finne opplysningene. Litt bifangst kan man jo også alltid håpe på når man leter.

Jo da, det er mange viktigere kniver enn denne å finne ut av og skrive om, men nå var det altså denne jeg satt her og surret med.





Eieren


Først denne skomakeren vår, han som eide kniven. Den har eiernavn og et litt feilstavet stedsnavn:

Martin Carlson, Fredrikshalld, Norge

Han var lett å finne. Folketellingen for 1900 forteller at han bodde i Lavendel & Pyntestrædet i Fredrikshald, at han var ugift, var født i Lomeland i Sverige i 1842, og var skomaker for egen regning. På samme adresse bodde en Olaf Carlson, født samme sted i 1833, også ugift, og tøffelmaker for egen regning. Han var vel broren.

Jeg vet ikke mer om dem, og har heller ikke tenkt å finne ut noe. I folketellingen for 1910 er ingen av dem med.

Fredrikshald var det offisielle navnet på Halden fra 1665 til 1928.


På den andre siden av skaftet er det noen bilder.





Bladstempel:

N. C. CO.
CANTON, O

I følge Levine's guide to knives and their value er kniven laget av Novelty Cutlery Company i Ohio, USA.






Katalogen


Novelty Cutlery Company hadde jeg ikke hørt om. USA har hatt utallige knivprodusenter som laget foldekniv. Jeg søkte på navnet, og i tillegg til at jeg som ventet fant en del opplysninger, fant jeg også noe av et slag jeg håper vi får se mye av i årene framover: Jeg kunne laste ned Novelty Cutlerys 47 siders knivkatalog fra 1919.

Det er ikke lenge siden slike muligheter ikke fantes, og ennå er dette bare i starten, men starten er ekstremt lovende. Alle steder der ute er det snille mennesker som legger ut informasjon til oss på Internett. Digitalarkivet gir oss raskt opplysninger som tidligere tok så mye tid å finne at vi ofte heller lot det være. Museer legger ut bilder og annen informasjon om gjenstander i samlingene. Store mengder bøker blir lagt ut i sin helhet, blant annet bygdebøker og årbøker fra historielagene. Gamle aviser og blader kan vi sitte og finne ut av hjemme. Jeg ser at et par av mine knivbøker også kan leses på skjermen.

Mye av dette er gratis, og det meste er iallfall billig. Denne knivkatalogen betalte jeg $9.90 for fra en i USA som har lagt ut haugevis av gamle kataloger (men ennå ingen andre knivkataloger):

http://www.cabincreekcds.com/noveltyknives.htm

Jeg betalte med PayPal, fikk en lenke å klikke på, og kunne laste ned katalogen og ha den på PC'en min. Kanonbra.

Plutselig satt jeg der og så på kniver som jeg ikke trodde jeg var interessert i.





Forretningsideen


Novelty Cutlery Company fant seg en egen nisje blant de utallige knivprodusentene i USA. Firmaet fortalte at de laget verdens beste kniver, men det var det jo også andre som gjorde, iallfall ifølge reklamen deres. Ingen reklamerer med at de lager noe middels bra eller dårlig. Det var også mange andre produsenter som på bestilling kunne levere navn og reklame på knivene, men ikke riktig på den måten som NCC gjorde det.

NCCs idé var at du kunne bestille en kniv fra katalogen deres og få navnet ditt og ett eller flere bilder på sideplatene, dekket av gjennomsiktig celluloid. Bildet kunne du enten hente fra Novelty Cutlerys katalog, eller du kunne sende inn et som så ble forminsket og satt inn.

Dette må ha fungert bra, for det er mange sånne kniver å finne der ute, iallfall er de ikke sjeldne på eBay. Det finnes sikkert folk der ute med en stor samling av dem. Samlerne liker vel som vanlig best de med bilde av naken dame. Jeg nøyer meg med denne ene kniven. Tror jeg. Hvis ikke jeg finner noen flere med noe norsk på. Eller pen dame.



Her har vi firmaets grunnlegger og eier Augustus Vignos (ca 1839-1925). På bildet holder han en utstillingskniv av det slaget som mange knivfabrikker laget for å vekke oppsikt på de store utstillingene. Denne her, diger og tung og med skarpe stålblader, over hundre år gammel, kunne jeg godt ha funnet plass til på veggen hjemme.

Vignos høyre arm er kunstig. Han mistet armen i slaget ved Gettysburg i 1863 der han deltok som major.







"Novelty"


Jeg tror ikke vi har noe norsk ord som fullt ut dekker betydningen av det engelske ordet "novelty" i firmanavnet, og det er vanskelig å forklare betydningen.

På de engelske antikkprogrammene på TV hører vi ordet stadig bli brukt om mange slags gjenstander. Det betyr ikke bare at gjenstanden var ny eller moderne eller noe sånt da den ble laget. Det menes også at den var morsom og uvanlig eller kanskje til og med litt sprøtt funnet på. Kvaliteten kan være høy eller lav, prisen også. Ofte, men ikke alltid, var det noe man kjøpte for moro skyld som ikke måtte koste for mye.

Novelty Cutlery Company la største vekt på den høye kvaliteten når de skulle markedsføre sine kniver, så det er ikke noen motsetning mellom novelty og høy kvalitet.

Norske (og svenske og danske) TV-oversettere plundrer verre med ordet novelty, og gir oss stadig vekk betydninger som er langt fra det den engelske antikk-eksperten mente da han brukte det.






Tilbake til Carlsons kniv



Denne kniven har altså Martin Carlsons navn og adresse på den ene siden. På den andre siden ser vi en okse, det norsksvenske unionsflagget, og et sett verktøy. Bildene er blitt litt blasse med årene, men var nok krystallklare da kniven var ny.

Unionsflagget tyder på at kniven ble bestilt før 1905.



Her burde det jo heller vært skomakerverktøy, men det fantes nok ikke i bildekatalogen, så da ble det i stedet noe annet. Oksen ble kanskje med bare fordi den er dekorativ.










"Whittler"



Så det var det. Men når jeg nå sitter her med denne kniven, kan jeg jo fortelle litt om selve knivmodellen.


I Norge er en foldekniv en foldekniv, de fleste av oss har ikke navn på de forskjellige foldeknivtypene. Dette er annerledes ute i verden, der det er vanlig å samle kniver etter faste mønstere ("patterns").

Akkurat dette mønsteret, med tre blader plassert på akkurat denne måten, er hva amerikanerne kaller en whittler, som betyr spikkekniv, eller i dette tilfellet kanskje heller en kniv til treskjæring.

I likhet med de andre klassiske mønstrene kan en whittler ha flere skaftformer som igjen har sine faste betegnelser. Når et skaft ser ut som dette, kalles det swell-center.



Det finnes variasjoner, men dette er det vanlige opplegget for en whittler:

Kniven skal ha to fjærer, der det store, tykke bladet går på begge fjærene, mens de to små, tynne bladene går på hver sin fjær. Et av de små bladene skal ha rett egg helt ut til spissen.



For at dette mønsteret skal fungere bra og bladene ikke kile seg fast når du lukker kniven, må det legges inn en kile mellom de to små bladene, som du ser når vi snur skaftet denne veien, med ryggsiden opp.


Whittler er et av de vanlige foldeknivmønstrene. De er blitt laget på denne måten i USA og Sheffield og Solingen og mange andre steder, og en del produsenter har dem fremdeles i utvalget. Det finnes store og små, og det kan bli en enorm samling av bare sånne kniver. Jeg har bare et par stykker, og det tror jeg er mange nok.



.

27. juli 2014



Knivauksjon på Gjøvik

- Talebakke og andre


Siste nummer av bladet Samler & antikkbørsen har fire sider om en kommende auksjon på Gjøvik, 23. august. Det er jo ikke en ren knivauksjon - for når opplever vi det? - men blant alt mulig annet som skal selges, blant annet glass fra de helt riktige stedene, er det med hele 57 kniver! Da må det regnes som knivauksjon. Det er flere spennende saker her, og jeg har fått ta en forhåndstitt.

Samlingen har tilhørt avdøde auksjonarius Johannes Hoel på Gjøvik, og ikke overraskende hadde han en god del Toten-kniver. Hoel likte særlig godt knivene fra N. P. Talebakke. Det var han ikke alene om! Her viser jeg særlig disse knivene, men tar med bilder av de fleste på auksjonen.

Alltid stas å åpne en forundringspakke med masse kniver.





Nils Pedersen Nordbæk Talebakke

(1845-1937)



På denne auksjonen blir det fire eller fem Talebakke-kniver med slire, og to uten. Når jeg skriver "fire eller fem", er det fordi det kan diskuteres hvem som har laget den usignerte lengst til venstre på bildet her.

Jeg viser en del bilder av den lengre nede. Nå fikk jeg ikke tid til å studere den grundig nok, og kniver som dette tar det masse tid å finne ut av. Jeg får nok høre mer om saken på Elverum om ikke lenge.



Alle de fire signerte knivene har dette bladstempelet, selv om det er mer enn 20 år mellom den eldste og den nyeste.

Alle fire har også årstall og eiernavn.





Årstall: 1905

Eiernavn: H. Hoel

Denne og de to neste har den fine opphengskroken med dyrehode i låsen, som alltid er hyggelig å se på en Talebakke-kniv.

Slire i klassisk totenfasong slik mange knivmakere på de kanter brukte, i nysølv med vinduer og med innlegg av noe tynt som ikke pleier å være lær.



Årstall: 1920.

Eiernavn: Trond Stabo

Mer uvanlig til NPT å være: Flammeask i skaft og slire.








Årstall: 1921.

Eiernavn: H. Seierstad

Slire av Toten-type, men i Talebakkes versjon, med mer parallelle konturer i slira. Sammenlign sliretuppen med den i forrige bilde.

Bladspissen er borte, men det er nok igjen av bladet til at det fint kan reddes av en som er super til å slipe pent. Talebakkes blader hører til de fineste, og bør ikke tukles med av andre enn de beste.




Årstall: 1926.

Eiernavn: Bjarne Hoel.

Tilbake til standard totenslire igjen, og ingen opphengskrok på denne. Bladet blir nok helt fint her også.






Talebakkes døtre



Disse knivene laget Talebakke til to av sine døtre. Den ene ligger i et lite treskrin. Det er vel sannsynlig at begge opprinnelig hadde skrin og at ingen av dem hadde slire, men bare ett skrin er bevart.




Bente Magdalene (født 1880) fikk sin kniv i 1905. Skrinet har hennes navn på lokket: Bente Magdalene Nordal 26-2-05.




Inga Ovidia (født 1882) fikk sin kniv i 1909. Den er merket: 17-9 09.




Bente og Inga var henholdsvis 25 og 27 år da de fikk knivene. Denne gangen stemmer ingen av datoene med fødsel, dåp eller konfirmasjon, så de fikk dem kanskje da de giftet seg.


Ingas kniv (nederst her) har hulslipte bladsider og stempel på Talebakkes vanlige, venstre side.

Bentes blad er uten hulsliping og med stempel på høyre side. Som vanlig i Talebakke-blader er de laminert.




Ingas blad øverst.




Rekkefølgen


Siden alle fem har årstall, er det mulig å legge dem etter hverandre og sammenligne. Her ligger de kronologisk med den eldste (den som bare kanskje er en Talebakke) til venstre. Her kaller jeg dem fra venstre nr 1, 2, 3, 4 og 5.

(Nummerlappene på knivene viser nummer på auksjonen.)








Baksidene i samme rekkefølge. Morsomt å sammenligne forskjellige oppheng når man kjenner årstallene.














Opphengsfestet på nr 2, 3 og 4. Det første er en plate lagt dobbelt. De to neste har den karakteristiske saken vi ofte ser på Talebakkes kniver. Han brukte også andre typer oppheng, som du kan se eksempler på i de tidligere Talebakke-artiklene her.





Opphengsfestet på nr 1 og 5. På nr 5 har han gjort det enklere og bare satt på en standard hengsle som "alle" andre også har brukt, og han har droppet den fine opphengskroken.







På nr 5 har han heller ikke hulslipt bladsidene.






Talebakke eller ei?



Så har vi den spennende, usignerte kniven fra 1892. Jeg antar at den er laget av Nils Talebakke, og gleder meg til å diskutere dette med Toten-samlerne.


Skaftet er merket med eierens initialer HS, som kan være samme H. Seierstad som på kniven fra 1921.







Bladet er ustemplet, eller kanskje stempelet er blitt slipt bort.







I tilfelle dere synes dere ser rester av et stempel øverst på bladet: Det ser ut til å være bare noe grums etter skrustikke eller noe sånt.





Her ligger den sammen med kniven fra 1905.

1892-kniven nederst.







1892-kniven nederst.












1892-kniven nederst.











1892-kniven til høyre.
















Mer fra Toten



Diverse Toten, i kuhorn og tre. Det er blitt med to ekstra på bildet, de to ganske like som ligger som nr 5 og 6, og som er stemplet LK på blad og slire.







De to er ikke fra Toten, men er laget av Lars Kalvatsvik (1929-1997) fra Volda.









Pen, usignert liten totenkniv med skaft/blad på 11,2 cm. Hvem går rundt og husker hvem som laget hva av alle totenknivene? Det retter seg nok litt når Erik Grøtberg får ferdig boka han jobber med.





Mer Toten, med slirer i nysølv. Nr 3 uoriginal kniv i signert Hermanrud-slire.













To lekre Hermanrud-jaktdolker fra forrige bilde. Skaft/blad på snaut 27 cm.








Mer Hermanrud fra bildet over:













Diverse annet


Hvalross. Skaftholken ser Lillehammer-aktig ut.

En fra andre sida av Mjøsa.

En med Toten-slire. Den er med på et bilde over, men snek seg med her også.

To fra samme mann, den høyre er ikke laget ferdig. Bladstempel på den ferdige (som har fått en diger, senere skaftholk): ESKILSTUNA-BODEN CHRISTIANIA.

Morsom sak til høyre. Hvem laget sånne?



Bladstempel: A. ANDERSEN MOELV.







Kan den regnes som jaktdolk, selv uten parerstang? Eller skal vi heller kalle den en peiskniv?

Usignert, fra Emil Enstad, Bjorli.

Skaft/blad på snaut 31 cm. Brusletto-blad.

















Tre signerte kniver fra Nils M. Karlsen, Oppdal.

Deretter en utskåret beinkniv.

Til høyre: Stor-Karl Fredriksen.










Synd med skadene i slira på denne på forrige bilde, men det er en spennende sak, full av elementer fra flere kanter.

Bladet er en tynn plate, kanskje fra en bordkniv.




Diverse, kjente og ukjente.

Pent skåret trekniv til venstre.
Enda en utskåret trekniv, i dårligere stand.
Nr 4: Walter Møbius, Oppdal.
Petter Flølo.
Metallslire fra Orkdal.
Og flere jeg ikke kjenner igjen.



Diverse, mest utenlandsk.

Til venstre en brevkniv i messing, med Roald Amundsen, Fram, fly og luftskip.
Finsk kniv i norsk slire.
Pontus Holmberg, Eskilstuna.
To tønnekniver, Eskilstuna: Segerström og Holmberg.
Hollandsk 1700-talls. Bare skaftet igjen.
Gaffel-delen av en sammensatt junge, antagelig engelsk.
Finsk minikniv, usignert.






26. august 2014




Hvordan gikk det?


Auksjonen fikk elendig værmelding, og den skulle foregå utendørs, men jeg tok jo en tur. Det gjorde også alle andre (bortsett fra dere i Agder og Telemark, som sikkert var på Dølemo), og mange hadde kjørt langt. Mye knivfolk å se under paraplyene.






Begivenheten var solid annonsert i Samler & Antikkbørsen. Oppland Arbeiderblad la ut noe på forhånd, her:
 

http://www.oa.no/nyheter/article7518004.ece

og en sak etterpå, her:

http://www.oa.no/nyheter/article7546219.ece



NRK har lagt ut et lite klipp:

http://www.nrk.no/video/auksjon_pa_gjovik/746CFF5F855F26A6/

og noe her:

http://www.nrk.no/ho/gjenstander-solgt-for-over-100.000-1.11890902



Knivene fikk bra oppmerksomhet på forhånd. Prisene ble omtrent som ventet. Jeg likte godt at mer ordinære kniver ikke gikk for en skarve hundrelapp, som jeg alltid er redd for, men at det ble iallfall tre-fire hundre selv for de minst interessante. Selv vil vi jo alle gjerne gjøre et og annet kupp, men samtidig vil vi jo heller ikke at kniver skal bli mindre verdt.

Her er noen priser. I tillegg kom 10 % salær:

Talebakkes kniver ble selvfølgelig dyrest.
Den i flammeask (enkel, men sjelden): 30.000 kr.
Den fra 1921: 22.000 kr
Fra 1926: 21.000 kr.
Fra 1905: 26.000 kr.
Fra 1892: 12.000 kr.
Hver av døtrenes kniver: 12.000 kr.

Hver av de to Hermanrud-dolkene: 6.000 kr.
De tre til høyre på samme bilde: 7.000 kr, 2.000 kr og 3.000 kr.

Emil Enstad (uvanlig stor og staselig): 7.000 kr.

Beinkniven med gjenomskåret slire: 6.800 kr.
Stor-Karl: 6.500 kr.

Man vet aldri med auksjoner. Prisene sier nok ikke så mye om hva som hender neste gang tilsvarende kniver er til salgs. De dyreste hadde dessuten eiernavn som var velkjent i området.


Auksjonarius Åsmund Svendsen til høyre på bildet.








.