4. februar 2008

Odvar Støas patent

På 1950-tallet kom denne kniven inn i Helles utvalg: Helle Støa, også markedsført som Støa Super, og ute i verden blant annet som The Støa Knife og The Støa's Super Sports Knife. Den var å få kjøpt i så mange år at den godt kan kalles en Helle-klassiker.

Kniven bygger på de norske patentene nr 81907, nr 81854 og nr 84413, som ble tatt ut av Odvar Støa, Oslo.

På de to første knivpatentene står det at Støa var sjåfør. På den siste er han blitt lastebileier. Han patenterte også andre ting enn kniver.

Er det noen som vet noe mer om ham? Han hørte tydeligvis til det knivinteresserte turfolk. Kanskje han til og med var hobby-knivmaker? Og knivsamler?


Støas første idé var å gi kniven korkåpner, som han tegnet på denne måten (patent nr 81854, patentsøkt 1951).

Denne korkåpneren kan synes å være en vel beskjeden sak å patentere, men den finnes faktisk fremdeles på flere lands militærkniver, med dette utseendet og plassert akkurat der. Uten at Odvar Støa fikk noe ut av det?






Året etter tegnet han inn et par ekstra metallskiver og forlenget platen med korkåpneren, sånn at man kunne åpne hermetikkbokser med kniven (patent nr 81907, patentsøkt 1952).























Korkåpneren, og særlig boksåpneren, er skarpkantet og ubehagelig og gjør kniven fæl å spikke med. På bildene over er skaftet av en senere modell, men åpneren ser sånn ut også på de tidligere. Også de tidlige bladene har Helles vanlige, etsede merking som de brukte i mange år (S&S Helle NORGE eller S&S Helle NORWAY), men den er så svak på mine to eksemplarer at jeg ikke får den fram på bildet.

Her er vi inne på det som heller burde være foldeknivens område, der diverse dingser kan foldes ut når de trengs, og ikke være altfor mye i veien ellers. Det blir gjort på den måten på en del slirekniver også, særlig på tyske jaktkniver der skaftet har bukåpner og sag til å folde ut. Men fastmonterte funksjoner på en slirekniv er det ikke like enkelt å få skikk på. Finessene kommer lett i veien for hverandre, og gjør kniven mindre funksjonell enn ideene kan høres ut i teorien.


Støas neste idé gjelder slireopphenget (patent nr 84413, patentsøkt 1953). For ikke å komme i veien for meisen på ryggsekken, ga han opphenget en smal forlenger til å trekke ut. På den tiden var Bergans Sliring solid etablert, med en smartere løsning på problemet.





Denne dingsen var ikke der fra starten, men kom snart på plass - mens skaftet ennå var av tre - i sin egen lomme i slira. Den er ofte forsvunnet, og det går jo bare ikke hvis man skal ha kniven i en samling.

Nederst er den eldste, som satt i tidlige grå slirer og var kombinert skrujern og korketrekker. Den øverste, som satt i senere grå slirer og i alle de brune, hadde i tillegg syl i spissen av korketrekkeren.


Knivene nedenfor er noen av Støa-variantene. Det finnes nok flere, jeg har ikke sett særlig godt etter.


Fra begynnelsen hadde kniven lakkert bjørkeskaft. Dette ble snart byttet ut med skaft av lærskiver.

To opphengsmuligheter for belte og to for knapp.

Sømmen er uten lærinnlegg eller annen eggbeskytter.

Et pent eksemplar med treskaft er ikke lett å finne nå. Jeg tror kniven på bildet er av de aller tidligste, uten lomme til korketrekker og skrujern.

Jeg vet ikke hvor tidlig Helle kom inn i bildet. Kanskje det finnes enda tidligere eksemplarer enn den på dette bildet, med bare korkåpner? Noe å se etter for en ivrig Helle-samler (om slike finnes).

Ellers er kniven svært så normal, med skaft med eggformet tverrsnitt, og blad på ca 13 cm. Det kan se ut til at bladet var litt kortere på de tidligste, men jeg har ennå ikke sett noe uslipt eksemplar.








Esker er alltid bra. Disse her forklarer alle knivens finesser. Eskene var sånn i mange år, i litt forskjellige fargenyanser, og viser treskaft også lenge etter at treet var byttet ut med lærskiver. I begge eskene på bildet lå det kniver med brune slirer og lærskaft, enda bildet altså viser treskaft. Esker som disse ble tydeligvis ikke laget for de tidligste slirene, siden de har bilde av korketrekker med syl i spissen.

Eskene viser også to funksjoner som ikke lot seg patentere (men som Bergans greide å få inn i sine patentbeskrivelser): Bladryggen brukt som skiskrape, og skaftenden til å skrape ut av skiranden.

Siden denne kniven lot seg selge i så mange år, må den ha tiltalt folk som skulle kjøpe kniv, om kanskje ikke akkurat dem som skulle bruke den. Støa var i Helles utvalg til ca 1988. Mange år senere dukket den opp igjen, som vi skal se.


Etter hvert - jeg vet ikke når - ble slirene grå og fikk eggbeskytter.

Her er en standardkniv og en reklamekniv.










Reklame kunne også etses inn i bladet.







Nyere kniver har brune slirer, som finnes i minst to varianter. Den nyeste av dem har "HELLE" på trykk-knappen, og et bredere hull til spissen på boksåpneren. Dette siste trengtes, for på de eldre slirene treffer spissen ofte dårlig.

En bagatell å se etter for Helle-samleren: De nyeste slirene har ikke hull på baksiden til å feste i en knapp.




En del år senere dukket kniven opp på ny: Et par av Odvar Støas ideer ble vekket til liv igjen i modellen Helle Touring, med ny slire og nytt skaft. Bare bladfasong og flaske-/boksåpner er beholdt fra Helle Støa (bladet er kortet ned til 11,2 cm). Denne kniven var å se i butikkene i noen få år. Jeg har ikke årstallene.

Nå er den igjen ute av Helles utvalg. Denne gang for godt?