Folk på Knivtorget 2007
De 45. Nordiske Jakt- og Fiskedager er over. Jeg hadde det supert på Elverum. På fredag var Knivtorget rent som i gamle dager. Midt på dagen tenkte jeg at hva var det nå igjen, dette jeg har hørt om at interessen for kniver er på vei rett nedover? Her var det jo blide folk overalt.
Her er noen bilder til familiealbumet. Ingen kniver denne gangen, men jeg legger nok ut noen siden.
Hvert år, andre helg i august (torsdag til søndag), arrangerer Norsk Skogmuseum Jakt- og Fiskedagene, i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Skogeierforbund. Knivdagene er en del av dette, og en av knivfolkets viktigste begivenheter. Noter 7. til 10. august på kalenderen for 2008! Og følg med på museets nettsted her.
På museet har de all grunn til å være fornøyd med besøket: 35.500 var innom på de fire dagene. Det er 2.500 flere enn i fjor.
Jeg prøver å huske at det ikke lenger heter Norsk Skogbruksmuseum, men Norsk Skogmuseum. Og at kortformen ikke lenger er Skogbruksmuseet, men Skogmuseet.
Knivtorget følger sitt vanlige opplegg: En rekke boder med knivmakere. Knivforeningene i Norge, Sverige og Danmark med egne boder. Noen som selger materialer. Knivsmeder i aksjon. Knivmakere og knivhandlere med småbord spredt utover plassen. Og inne på museet er Norsk Knivforenings årlige konkurranseutstilling, for den som kan rive seg løs fra Knivtorget.
Folk som samler gamle kniver, finner du lettest ved Svein Svimbils gamle smie midt på plassen. Noen av dem kommer seg ikke lenger enn hit.
Hva er det vi er her for? Det kommer an på hvilken type knivfolk vi tilhører. Knivmakere og knivsmeder er her for å selge sine saker og kjøpe utstyr og materialer for å lage nye, og alle er jo her for å treffe hverandre.
For oss knivsamlerne gjelder det å få tak i noe bra til samlingen. I tillegg gjelder følgende visdomsord fra Bjarne Delbekk:
"Vi er her for å kjøpe litt, selge litt og bytte litt, sånn at vi har noe å snakke om!"
Knivsmedene er opplagt det morsomste Knivtorget har å by på for publikum utenfor knivfolket. Mange smeder var i aksjon, og flere av dem holdt på alle dagene. Her Trygve Flatebø.
Leif Reiersen fikk publikumsprisen i årets konkurranse, for en kniv med uslåelig finish. Og som vanlig hadde han bod der han viste hvor enkelt og raskt det er (for ham!) å lage holker. Ingen sak.
Knivsamlere treffes og diskuterer kniv. Om det da ikke er gamle våpen Ivar Evjevollen (til venstre) og Per Hagen her snakker om.
Kaj Embretsén gjorde det skarpt i år. Han fikk Årets Kniv-prisen for en foldekniv av internasjonal toppklasse. Han har vunnet før en gang også. I år fikk han dessuten Norsk Knivforenings Gullmedalje.
På bildet representerer Tove Flatebø fansen.
Og gullmedaljen er da lekker? Den er produsert av Knivforeningens tidligere nestformann Per Kåre Olsen.
For å få Gullmedalje må man ha oppnådd følgende på Norsk Knivforenings utstillinger:
Årets Kniv minst en gang, pluss førstepremie på ytterligere tre års utstillinger.
Men: Nå viser det seg at det er enda en fersk gullmedaljevinner på dette bildet. I bakgrunnen rett til venstre for Kaj står Jörgen Sundström, som også skulle hatt medaljen i år. Han har også fått Årets Kniv to ganger, pluss de nødvendige førstepremier. Her ble det en liten glipp å rette opp!
I år fikk han førstepremie. Kniven hans var super, som vanlig. Den var nok med i diskusjonen om Årets Kniv.
Du kan se noen av Jörgen Sundströms kniver her.
Knut Dahl er en av de svært få (fire?) som tidligere har fått gullmedalje. Han demonstrerte pauting og viste sine karakteristiske kniver.
To som jeg ikke har bilde av:
Steen Nielsen vant prisen Årets Knivblad.
Ørnulf Hellum, Knivforeningens revisor i alle år, fikk Sorte Hånd-prisen.
Norsk Knivforenings nye formann: Kjell Thore Leinhardt (til venstre), her sammen med Knivbladets redaktør Øystein Køhn.
Kjell Thore er også formann i knivklubben Slirknivinj i Stjørdal, og en svært dyktig og allsidig knivmaker. Han er sjef for militærpolitiet på Værnes.
Ellers i styret:
Christen A. Mordal overtar etter Magne Rugsveen som Norsk Skogmuseums representant.
Knut Dahl, Fredrik Haakonsen og Magne Rugsveen ble valgt som styremedlemmer.
Svein Hovde og John Seldal var ikke på valg denne gangen.
Til venstre Magne Rugsveen som nylig sluttet som sjefkonservator på Norsk Skogmuseum, og ble direktør på Mjøs-museet.
I midten Hakon Kierulf som nettopp har gått av som formann i Norsk Knivforening.
Til høyre formannen før ham igjen, Harald Gerner. Nå styrer han Knivtorget.
Harald Gerner fikk Jakt- og Fiskedagenes Hovedpris for sin innsats med Knivtorget. Her er han til venstre på bildet, sammen med prisutdeleren, Skogmuseets direktør Christen A. Mordal.
Norsk Skogmuseums Lene Faraasen er arrangementsleder for Jakt-og Fiskedagene.
Til høyre Skogmuseets fotograf, O.T. Ljøstad, bare kjent som OT.
Trøndelag var usedvanlig bra representert på Knivtorget. Jeg tar med fem bilder av folk herfra.
Først Svein-Erik Mordal, Verdal. Som vanlig solgte han valbjørk i stort. Her med trøndersk fallhorn.
Sigurd Konstad Haanæs fra Melhus, 16 år, må være den yngste som har hatt egen stand på Knivtorget. Ved siden av sine fine Knut Dahl-inspirerte kniver med blad han har smidd selv, viste han rovfugler av elghorn, og trekopper med dragehode.
Trønderknivsamler Harald Wågø og Britt Wågø fra Verdal.
Knivmaker Bjørn Einarsen fra Stjørdal, og knivsmed Kent Andersson fra Øst-Trøndelag (det vil si området rett østover på feil side av riksgrensen).
Fredrik Haakonsen, Trondheim (til høyre), bemannet knivklubben Trønderknivs bod. Fredrik er metallurg på NTNU og vår store ekspert på knivstål. Og nå nyvalgt styremedlem i Norsk Knivforening.
Været?
Det gikk helt fint.
Været er det som kan ta knekken på et hvert utendørs knivtreff. Det gikk bra i år også. Jeg hørte at statistisk er denne uka årets tørreste på Elverum. I år regnte det til dels kraftig omkring oss på alle kanter, men Knivtorget fikk regn bare lørdag morgen, og om nettene. På fredag var det regn på Glomdalsmuseet noen hundre meter unna, men ikke hos oss.
Måtte vi aldri noen gang få oppleve fire dager med regn!
Bildet viser hvordan det går når det regner: Da dør alt sammen, og alle finner på noe annet. Det er sol parasoller skal beskytte mot, ikke regn.
Knivhandler i regn:
Bjarne Delbekk er klar til å utfordre naturkreftene.
Utenfor Knivtorget?
At det foregår masse morsomt utenfor Knivtorget, er noe vi bare må fortrenge. Man har kniv å holde på med og kan ikke rekke alt det andre. Det eneste viktige unntaket er Knivforeningens konkurranseutstilling inne på museet, som vi jo må få med oss.
Men noe foregår så nær oss at vi likevel får det med.
Tett inntil Knivtorget er Ingvar Haugen i gang med årets jernblestring, der myrmalm omdannes til stål. Flere av knivsmedene har prøvd seg på dette stålet.
Like bortenfor jernblestringen driver Trond Burud med tjærebrenning. Det gir tjære i bøtta ytterst til høyre. Når prosessen er ferdig og den store jerngryta blir snudd, er den full av den lekreste trekull en knivsmed kan tenke seg. Rene skulpturen. Still den ut inne på museet.
Bak ham er Håndverkstorget, der mye tradisjonelt håndverk ble vist. Når bodene ikke er i sving på dette bildet, er det fordi jeg tok det tidlig på morgenen før museet åpnet.
Riktignok ikke inne på Knivtorget, men likevel noe de aller fleste får med seg: I magasinhallen rett ved Knivtorget har Jørn Jensen sin faste plass med lær og knivmakerutstyr.
Bildet viser nye generasjoner i gang både utenfor og innenfor disken. Kent Jensen innenfor. Generasjonen utenfor likte de aller største knivbladene best.
Jørn på standen, med Gunn til høyre. Til venstre Mickael Öberg som selger skinnklær.
Nettstedet deres finner du her.
På Prestøya ute i Glomma er Norges største utstilling av jakthunder, med 701 påmeldte hunder i år (ny rekord). Noen av dem kommer innom Knivtorget. Neste år er denne her stor nok til å delta på ordentlig.
Men hundeutstillingen er altså eksempel på sånt som foregår for langt unna, og som det er uaktuelt å forlate Knivtorget for å se.
