26. august 2007



Hvaltannkniver fra L.O., K.O.

og flere



- taterkniver i toppklassen


Del 2


Dette er jeg ikke ferdig med å skrive, men jeg legger det ut likevel. Det er i det minste bilder av en del supre kniver å se på.


Det dreier seg om en av hoveddiskusjonene, og det som var Harald Kolstads store spørsmål i artikkelen i Knivbladet 1989 nr 4: Hvem var L.O.?



To typer L.O.-kniver


Ofte signerte disse knivmakerne ikke. Det kan være irriterende når kniven er et tvilstilfelle, slik svært mange usignerte kniver er.

Kniver som har L.O.-signatur bak på øvre slireholk, kan deles i to typer:



Type 1: kniver med stemplet signatur

Jeg mangler bilde av denne signaturen. Skal se å få tak i den.

På disse knivene er L.O. slått inn med negativt stempel, det er ikke gravert inn.

Sølvgraveringen er enklere enn på de andre, og baksiden av slira er mye oftere enn de andre (kanskje alltid?) skåret i enkelt rutemønster.

Jeg regner med at alle disse knivene er laget av Lauritz Olsen. Men dette er en antagelse som ennå ikke har passert Oxum-testen. Ole Jacob er langtfra så sikker som jeg er:

  1. Vi har ikke kommet over en eneste kniv som med sikkerhet er laget av Lauritz Olsen.
  2. Det kan hende at dette er Griffenfeldt-kniver fra en annen periode enn knivene av Type 2.
  3. Ikke særlig sannsynlig, men: De kan være fra en tredje knivmaker som vi ennå ikke vet om.


Type 2: kniver med gravert signatur


Her er LO gravert inn, ikke stemplet. Det kan også stå L.O. der. På en del av disse knivene er det dessuten gravert inn 830S og eventuelt SØL (sølv). Bokstavene kan være mye mer av håndskrift-type enn på dette bildet.

Disse knivene har mer avansert gravering og skjæring enn Type 1.

Det er svært sannsynlig at alle disse knivene er laget av Lars Oliversen Griffenfeldt.




Lauritz Olsen (1882-1956)


Dette er en kniv som det er jukset mye med, men jeg har ikke bilde av noe bra eksemplar av dette slaget, så jeg viser den. Litt ergerlig er det jo også at dette eksemplaret er skåret i bein, ikke i hvaltann.

Mye her er helt feil: Nedre slireholk er erstattet med holk fra en finsk fabrikk-kniv. Toppholken og kula på skaftet er skiftet. Opphengsfestet er bare noe juks som er stygt loddet på. Selv nederste halvdel av venstre sideskinne på slira er skiftet. Alt dette er katastrofe for en knivs verdi i kroner, men ikke like mye katastofe for en som prøver å finne ut av disse knivene. Denne her har ennå mye å fortelle. Den er eksempel på en kniv som ikke har noe å gjøre hos en samler som vil ha praktstykker, men som kan være en viktig kniv i en samling som er mer innrettet mot forskning.

Det ville ikke overraske meg om øvre slireholk er stemplet L.O. i negativt stempel, under alt loddetinnet.

Jeg tror jeg skal la den bli et restaureringsprosjekt, som den burde egne seg godt til. Da blir dette "før"-bildene. Får se om jeg får overtalt en dyktig restauratør til å ta saken, sånn at jeg siden kan legge ut "etter"-bildene, og blant annet vise det stempelet som jeg tror er der.

Et bedre eksemplar, og i mye bedre stand, er vist i Knivbladet 2007 nr 2, side 90.


I Knivbladet 1992 nr 4, side 26-27, skriver Harald Kolstad om Lauritz Olsen:
"Lauritz var jektefant fra Sørlandet. I 1934 ankret han opp med kone og 6 barn i Hølen i Vestre Halsen utenfor Larvik . . . Han var på mange, lange turer oppover i Telemark . . . reparerte klokker . . . laget bl.a. gebiss - tinngommer med hvaltenner!"
I neste nummer av Knivbladet, 1990 nr 1, side 12-14, forteller Jan Eriksen at Lauritz Olsen vokste opp ved Brunlanes ved Larvik og flyttet til Arendal som ung. Og at han var født 7/3-1882 og døde 25/2-1956.

Lauritz skal ha laget en del enkle brukskniver, men også utskårne kniver i hvaltann.

Det passer svært godt med de knivene jeg tror er fra ham, at han i følge sønnen Karl ikke var noen stor gravør, for graveringen på disse knivene er av enkleste slag. Hvaltannarbeidet er mer avansert, men heller ikke det kommer opp mot de andre her.



Lars Oliversen Griffenfeldt (1869-1953)


Griffenfeldt laget kniver i bein og tann, og mer typiske telemarkskniver med lærslire og treskaft. Ved første (og annet) blikk kan det være lett å forveksle en hvaltannkniv fra Griffenfeldt med en Karl Olsen eller Lars Fredriksen, spesielt når du har et usignert eksemplar.

Men først viser jeg en typisk Griffenfeldt i telemarksmodell, med treskaft, lærlire og graverte holker. Særlig graveringen viser hvilken betydning denne knivmakeren hadde for utviklingen av staskniven i Telemark.















Når man er god til å gravere, er det ikke rart om man ønsker seg større flater å gravere på. Da går det ikke lenge før holkene blir bredere enn de var den gang det var utskjæring som var det helt store. Dette kunne vært en del av forklaringen på utviklingen av staskniven i Telemark fra de gamle knivene med smale holker og utskåret skaft og slire, og fram mot de nyere knivene med brede holker med super gravering, men der utskjæringer ikke lenger er viktigste dekor. Neste kniv er en som har begge deler.

Griffenfeldt hadde direkte påvirkning på størrelser som Aasmund Hovden og Bjørn Kleppo, som vi skal se lenger nede. Særlig i graveringen er det trekk som går igjen. Bjørn Kleppos velkjente "Kleppo-rose" finner vi igjen i Griffenfeldts gravering. Som Oxum sier: Denne rosa kunne nok like gjerne kalles "Griffenfeldt-rosa".

Så til en kniv av det slaget dette her handler om, altså en kniv utskåret i hvaltann:

Den ligner mye på en jeg har vist bilde av fra Karl Olsen. Ingen sak å se hvor Karl fikk forbildene fra? Griffenfeldt hadde nok selv sine forbilder. Som vi vet svært lite om.




























Legg merke til nervene i Griffenfeldts akantus på beinknivene. De dekker nesten hele bredden på bladet, ikke bare halvdelen som hos Lars Fredriksen eller Karl Olsen. Likevel er dette et upålitelig punkt å skille dem på, for de gjorde unntak.

Det er flere eksempler på Griffenfeldts samarbeid med knivmakere i Telemark. Dette er omtalt i mange knivbøker. Jeg skal se å få satt opp en liste over alle de aktuelle stedene der det er noe å lese.

Det går lett an å tenke seg at mens bygdeknivmakere flest holdt seg i ro i hjembygda og ikke kom seg så mye rundt, fartet taterknivmakerne vidt omkring og fikk impulser og ideer utenfra. For en typisk bygdeknivmaker må det ha vært svært interessant å få en taterknivmaker innom. Iallfall når det var en på et slikt nivå som disse knivene viser.

Både Telemark og taterne hadde sterke kulturtradisjoner. I knivene passet de bra sammen, og vi fikk et vellykket møte mellom to kulturer.

Og så vil jeg igjen minne om Oskar Gravøren, som kan ha hatt betydning også for Griffenfeldt, eller lært av ham. Gravøren er virkelig et usikkerhetsmoment. Jeg skulle ønske vi hadde et arbeid som sikkert var fra ham.


Så til en annen kniv:

Denne usignerte kniven er det gode grunner til å anta er laget av Griffenfeldt, men her er det også gode grunner til å holde diskusjonen varm. Kniven har klare Griffenfeldt-trekk, bare se graveringen av øvre slireholk, men den er likevel litt på siden av det han ellers laget. Kan det ha vært en stor knivmaker vi ikke kjenner til?

Antagelig ikke. Så foreløpig er den en kniv fra Lars Oliversen Griffenfeldt.























Lars Fredriksen (1885-1965)



Aust-Agders store knivmaker Lars Martinius Fredriksen hadde en søster som var gift med Griffenfeldts bror, og Lars skal ha lært knivmakerarbeid av Griffenfeldt. Når det ble sagt at "Nå er Lars snart like god som Griffenfeldt", må dette ha vært fordi han ikke bare snart var teknisk like god, men at han laget samme knivtype. Hadde han laget en annen knivtype, ville han heller blitt sammenlignet med en som laget denne andre.

Nå var Lars en usedvanlig allsidig knivmaker som laget kniver av flere andre typer, men noen av dem passer altså fint inn i denne sammenhengen. Jeg kommer til å legge ut et utvalg av knivene hans i en egen artikkel.

Her er en Lars Fredriksen i hvaltann, av samme slag som knivene fra Griffenfeld og Karl Olsen. En fabelaktig sak, fint skåret og fint gravert.


















Hovden og Kleppo


Her er foreløpig en kniv fra Aasmund Hovden. En fra Bjørn Kleppo kommer, og noen opplysninger.

Sammenlign særlig øvre slireholk med Griffenfeldts.