21. november 2007



Kanestrøm?


Her er jeg på tynn is. Akkurat det er ikke første gang på disse sidene, og det skal heller ikke bli den siste. Jeg skal skrive om taterknivmakeren Kanestrøm, uten å vite stort.

Det er svært ofte vanskelig å få sikker beskjed om taterknivmakere. Bare prøv å få en pålitelig oversikt over Stor-Karl og Stum-Karl og Dum-Karl, eller Aleksandersen i Namsos og Aleksandersen på Sørlandet, eller Hedenberg, eller noen av dem jeg allerede har skrevet om her på bloggen, de som laget kniver i hvaltann. Det er fullt av opplysninger der ute, men ikke mye som man kan slå seg til ro med.

Det blir gjerne til at vi trekker på skuldrene og sier: Hvem vet? Er kniven bra nok, kjøper vi den kanskje. Er den dårlig, lar vi den ligge.

Her bidrar jeg vel til forvirringen, men jeg tar sjansen. Jeg skal rette det opp straks noen forteller meg hvordan det skal være. Hvis jeg tror på det.




Kanestrøm?


Kanestrøm er et gåtefullt taterknivmakernavn, og et navn vi ofte hører. Noe sikkert fornavn har jeg ikke hørt, og jeg antar det var flere av dem som laget kniv. Det jeg har hørt om disse knivmakerne, er at de holdt til i eller ved Kristiansund, at de ofte skar i bein, og at de var svært dyktige.

En "helt sikker" Kanestrøm-kniv som jeg ble vist på et knivtreff, var opplagt laget på Toten. En annen "helt sikker" var sannsynligvis svensk. Og ikke mange av de andre knivene heller har vært slik at jeg har trodd på dem. Jeg er råskeptisk hver gang noen drar fram en Kanestrøm og vil selge den til meg.




Kniv nr 1


Noen ganger er det mer sannsynlig. Beinkniver som denne pleier å bli påstått å være ekte Kanestrøm, og det kan godt hende at det stemmer.













Kniv nr 2








Her er en til av samme slaget. Slireholken har eiernavn T. Thuseth og årstall 1940.

T. Thuseth er antagelig en av disse to: Enten Torstein Thuseth, født i Selbu i 1876, og for eksempel i 1900 og 1925 politikonstabel i Trondheim. Eller hans sønn Tolger Thuseth (1921-1977).




Kniv nr 3


Denne kniven hører til en gruppe taterkniver med betydelige fellestrekk, og som jeg ikke har visst noe om, bortsett fra at jeg har trodd at de var fra Trøndelag, ut fra detaljer og hvor de befinner seg. Men laget av hvem? De passer ikke med de familiene jeg kjenner litt til, og de er altfor gode til å være fra noen som tilfeldigvis ikke har vakt oppsikt. Hva om de i stedet er fra et sted like i nærheten av Trøndelag, og laget av noen dyktige taterknivmakere for eksempel i Kristiansund?

På Dyrsku'n i høst fikk jeg se en slire maken til denne, og jeg fikk høre at den var en bomsikker Kanestrøm. For første gang syntes jeg opplysningen virket sannsynlig. Til noen korrigerer meg, gjetter jeg på at den er laget av en Kanestrøm.

Slira er i reinshorn, skaftet er jeg usikker på.

Noen detaljbilder av kniven:










Nydelig laget. Fin skjæring i slira, og graveringen er heller ikke av veien. Elegant skaftkule. Bladet har et merkelig stempel med et eller annet som jeg ikke greier å tyde, og med en prikk ved siden av.




Kniv nr 4
















Ingen har påstått at denne er en Kanestrøm, og den virker mer moderne enn de forrige knivene, men det er morsomt å sammenligne den med dem.

Jeg kjøpte den for noen år siden på eBay fra USA. Selgeren hadde kjøpt den av en gammel mann der borte som fortalte at han kjøpte den da han fisket laks i Norge i 1950 eller 1951. Han hadde fisket her i flere år og i flere elver, og husket ikke lenger hvilken elv dette var, men den var iallfall i Midt-Norge, og da hadde han kjøpt den av en som laget kniver om vinteren og var roer og klepper i lakseelva om sommeren.











Denne også er nydelig laget, både i fasong og detaljer og dekor. Igjen med gjennombrutt dekor i slira. Svenskeblad.



Kniv nr 5


Og så er det denne kniven, som er en ganske spennende sak. Jeg har sett flere lignende, der slektskapet med kniv nr 3 har vært tydeligere enn for denne, men jeg tror at denne kniven også kan ha samme opprinnelse. Ikke helt av samme kvalitet som kniv nr 3, men det gjelder akkurat dette eksemplaret. Andre kniver nesten som denne har vært bedre (og noen dårligere), og denne også har flere trekk som tyder på at her har det vært en som kan sine saker, og som sikkert kan briljere hvis han bare får anledning til å lage noe mer påkostet. Endekula i skaftet, for eksempel. Ingen tilfeldigheter der. (Foto: OT Ljøstad)





Kniv nr 6
















En kniv til, men denne gir meg følelsen av at den kommer fra en annen kant enn de forrige, og at den kanten ikke er i Midt-Norge. Men, som vanlig: Hvem vet?

Jeg tar den med fordi denne også har glatt skaft og utskåret leine på forsiden av slira ("leiner" er plater av horn, bein eller tre inni taterslirer). Derfor har den lenge ligget i samme mappe hos meg som de to første.

Bladet er stemplet TRIO KRA (med strek under A'en), altså fra ca 1912-1914 da TRIO produserte sine blader i Oslo. Det er en påminnelse om at typiske svenskeblader ikke alltid er fra Sverige.










Kombinasjonen glatt skaft og utskåret slire kan lett gi inntrykk av at kniv og slire ikke hører sammen, noe som kan bli ytterligere forsterket når det (ikke sjelden) er brukt forskjellige materialer. På denne siste kniven er det leinen på forsiden som i farge skiller seg ut, men den hører nok likevel hjemme der den sitter. At kniv og slire hører sammen, blir som vanlig avgjort av tilpasning, graveringen på holkene, og det generelle inntrykket.

En viktig grunn til at de ble laget slik, kan være at en slire av dette slaget er enklere å skjære ut enn et skaft. En leine kan legges flatt på bordet under arbeidet, mens et skaft er en mer vrien sak å få kontroll over.




Hvilken Kanestrøm?


Men så tilbake til den vriene Kanestrøm. Spørsmålet er altså: Er de første av disse knivene (eventuelt flere av dem) laget av Kanestrøm?

Og, i så fall, over til neste spørsmål: Hvilken Kanestrøm?

Jeg søkte i folketellingene. De er ikke så greie når man leter etter tatere, som når det er bønder med et gårdsnavn (og det er ikke alltid enkelt, da heller). Jeg regnet det ikke som sannsynlig at en tater som kalte seg Kanestrøm var ført opp med dette som etternavn, men at han like gjerne var registrert på et hvilket som helst navn som slutter på -sen, og at jeg ikke kom til å finne noe.

Men jeg så nå altså etter, og søkte på Kanestrøm i folketellingen for 1900.

Og i Frei kommune, som nå er en del av Kristiansund, var det en aktuell person, registrert som Kanestrøm:

Nils Andriasen Kanestrøm, født 1852 i Straumsnes i Romsdal. Husmann uten jord, omstreifer og hesteskjærer.

Han hadde to sønner med yrke ”Metalarbeide, Omstreifer”:

Andrias Nilsen, født 1879 i Bjørnør, Sør-Trøndelag.

Peder Nilsen, født 1881 i Frei.

Og to sønner som i 1900 var for unge til å være registrert som annet enn ”Søn Omstreifer”, begge født i Frei:

Hermand Nilsen, født 1892.

Nils Nilsen, født 1899.

Dessuten var en ”Metalarbeider, Omstreifer” på besøk hos dem da folketellingen registrerte dem, en som til vanlig bodde i Bremsnes, Møre og Romsdal:

Nikolai Johannesen, født 1880 på Inderøy i Nord-Trøndelag.

Så der sitter vi altså med noen navn. Andrias, Peder, Hermand og Nils. Og så denne Nikolai Johannesen.

I Bremsnes ved Kristiansund bodde det to som vi kanskje også bør ha i minnet:

Johan Peter Andersen, født 1861 i Bjørnør, Sør-Trøndelag. ”Kobber og Blikarb. Omstreifer.”

Og hans sønn, som vanligvis bodde i Frei:

Nikolay Andersen, født 1880 på Inderøy, Nord-Trøndelag. ”Metalarbeide. Omstreifer.” (Er han samme mann som Nikolai Johannesen ovenfor?)

Mange gode kandidater her. De laget nok kniver, iallfall noen av dem.





3. desember 2007


Mer om Kanestrøm


I artikkelen om Kanestrøm fra 25. november fortalte jeg det jeg vet - eller for det meste ikke vet - om kniver laget av Kanestrøm. Etterpå ringte knivsamler Reidar Aasen i Surnadal. Han ga meg noen flere opplysninger som kan hjelpe oss litt videre på vei.

Aasen forteller at det var fire Kanestrøm-knivmakere: Herman, Ludvik, Nils og Peder. I artikkelen hadde jeg tre av dem på denne listen over mulige kandidater, de som er i uthevet skrift her:

Nils Andriasen Kanestrøm, født 1852 i Straumsnes i Romsdal.
Hans sønner:
Andrias Nilsen, født 1879 i Bjørnør, Sør-Trøndelag.
Peder Nilsen, født 1881 i Frei, Møre og Romsdal.
Hermand Nilsen, født 1892 i Frei.
Nils Nilsen, født 1899 i Frei.

Nils den eldre var gift med Marie Pedersdatter fra Melhus, Sør-Trøndelag, født 1857.

Denne Ludvik som Aasen visste om, var kanskje også en sønn av Nils den eldre, født senere enn året 1900 da folketellingen ble laget? De laget nok kniver, alle sammen, også Andrias som i folketellingen er ført opp som metallarbeider og omstreifer. Altså seks stykker.




Peder Nilsen Kanestrøm


Aasen forteller at det var Peder Kanestrøm (født 1881) som var den store knivmakeren. Han laget fine kniver i nysølv og i bein. Han er nok en av Norges betydelige knivmakere, og det skulle vært stas å finne et praktstykke som helt sikkert er hans. I stedet får vi nøye oss med å diskutere om en kniv som for eksempel kniv nr 3 i min artikkel kan være fra ham.

Et søk i telefonkatalogen viser at det er svært mange med etternavn Kanestrøm, men etter hva jeg hører, skal det ikke være noen igjen av Kanestrøm-taterne. Kristiansund var ikke noe sted for tatere, de var for få til å lage noe eget miljø og bevare egenarten. De giftet seg med "bønder" og forsvant inn i den øvrige befolkningen.

Reidar Aasen sier at det skal bli vanskelig å være sikker på hvem som har laget noen av disse knivene, både om de er laget av en Kanestrøm og i tilfellet hvilken Kanestrøm. Her trenger vi adskillig flaks om vi med sikkerhet skal få koblet en kniv og et knivmakernavn.

Vi diskuterte også dette jeg hadde fått opplyst, at kniv nr 4 var laget av en som var roer om sommeren og knivmaker om vinteren. Jeg har ellers aldri hørt at tatere rodde for laksefiskere, og ikke Aasen heller. Men han forteller at det ikke var uvanlig at roerne solgte ting fra diverse håndverkere til laksefiskerne. Det virker mer sannsynlig.




"Bein"


Ordet "bein" må ikke tas bokstavelig enten det er taterkniver eller andre kniver vi snakker om. I knivsammenheng blir ordet gjerne brukt som felles betegnelse på alt som er hardt og hvitaktig, enten det er bein, horn, gevir eller tann. En av knivene i min Kanestrøm-artikkel har slire av reinshorn.

Jeg har sett noen avsagede hjortegevirer fra Nordmøre og Sør-Trøndelag. De har hatt veldig mye marg og vært uegnet til knivskaft.

Jeg kommer nok fortsatt til å skrive "horn" i stedet for "gevir" i alle slike tilfeller, siden folk flest kaller både horn og gevir for horn.

Jeg vet ennå ikke hvordan jeg ser forskjell på en mindre bit gevir fra rein, hjort og elg. Skovlhorn på elg er gjerne grovt og med marg (eller iallfall spesiell struktur) på begge sider av skaftet, men stanghorn? Og når det dessuten er gått hundre år og skaftet kanskje til og med er utskåret?

Og rådyrhorn? Der er dimensjonene for puslete.

.