5. oktober 2008
Oscar 2-kniv?
I et nummer av Svensk Knivförenings tidsskrift Knivmakaren er det en artikkel der det blir diskutert om kniven på dette bildet kan ha tilhørt kong Oscar 2. Kniven er tidligere blitt vist på Knivtorget på Elverum i 2004. Du kan også se den i Knivbladet 2004 nr 2, side 86-87, og i Knivbladet 2004 nr 3, side 23.
Se også denne artikkelen i nettavisen www.sydsvenskan.se fra 18. april 2005, om samme kniv (de hadde fjernet bildet sist jeg så etter). Artikkelen i Sydsvenskan er artig å lese, men det er noe jeg ikke forstår:
Hva i all verden er det som knytter akkurat denne kniven til Oscar 2?
Vi har en viktig og stadig tilbakevendende knivdiskusjonen om hvem det var som laget disse fint utskårne knivene. Borgar Borgarson (1836-1916) er et sannsynlig navn, og det samme er Olav Glosimot (1821-1901). Og dessuten elevene som disse to hadde. Og andre. Når det er en utskåret kniv i buksbom av denne typen, uten signatur, er det vanskelig å vite sikkert.
Men altså: Hvor sannsynlig er det at den har noe med Oscar 2 å gjøre? Hvis kongen hadde en kniv som dette, og mistet den, hvorfor kan det ikke like gjerne ha vært et av de andre eksemplarene som finnes av samme type? Etter bildene å dømme er det ikke noe som utmerker akkurat dette eksemplaret framfor de andre. Skjæringen er av vanlig god kvalitet, og mønsteret er et av de vanlige.
Og dessuten: Hvem vet om det virkelig var en kniv av denne typen han mistet? Hvorfor ikke like gjerne en hvilken som helst annen fin kniv?
Uansett, dette er en riktig fin kniv i utmerket stand. En relativt kostbar sak og et fabelaktig godt kjøp: Eieren fikk den på auksjon for 96 kroner!
En bedre kandidat
Hvis nå altså Oscar 2 mistet en kniv - og greide å miste både kniv og slire - er dette en langt bedre kandidat enn den ovenfor.
I motsetning til den forrige har den diverse kongelige symboler, og ser dermed vesentlig mer kongelig ut. Her er det både "krone" nederst i slira, og riksløve i skaftet. Og så har den noe som knytter den direkte til kongen: Oscar 2s monogram.
Det er likevel vanskelig å begrunne at den skal ha tilhørt kongen.
Kniven har vært vist i Henrik Vensilds artikkel i Knivbladet 2004 nr 3, side 4-12. Dette er det grundigste som har vært skrevet om denne knivtypen, med flere eksempler vist. Men ennå vet vi ikke hvem det var som laget disse knivene. Man kan gjerne si: utrolig nok.
Her har altså vi en kremkniv som en knivsamler kan sitte i timevis og studere. Masse detaljer å nyte. Jeg har studert den noen ganger, men siden den er av det slaget man aldri blir ferdig med å se på, vil jeg gjerne se den igjen. Jeg håper noe av det kommer fram på bildene her.
Slire i horn, skaft i tann, og graverte holker (i sølv?). Svært høy kvalitet på arbeidet. Avslutningen nederst på slira er uvanlig, og man kan gjerne si at den bidrar til det kongelige.
Kanskje den ble laget i 1872 da Oscar 2 overtok som konge i Sverige og Norge, eller i 1973 i forbindelse med at han ble kronet i Nidarosdomen?
Super skjæring, med gjennombrutt akantus i skaftet, og med monogram og løve. Og super gravering også.
Men, monogram til tross: Det er kanskje mer sannsynlig at denne kniven har tilhørt Oscar 2 enn kniven ovenfor, men så veldig sannsynlig er det ikke her heller. Det finnes bra med andre gjenstander med kongens monogram, som ikke har tilhørt kongen, så hvorfor ikke også en kniv?
En kniv av nær beslektet type
Kniven med Oscar 2-monogram er et praktstykke.
Her er en kniv til, som muligens er laget av samme knivmaker, eller kanskje av en annen i samme miljø og på samme høye nivå. Super skjæring i tann. Og igjen kan vi gjerne si at det er utrolig at en knivmaker på dette nivået kan være ukjent.
Den har årstall: 1877.
Denne også er i Henrik Vensilds artikkel i Knivbladet.
I motsetning til den forrige har den blad av Eskilstuna-type. (Bladet på Oscar 2-kniven må jeg studere nærmere neste gang jeg får sjansen. Etter bildene å dømme ser det ut til å være laminert, men jeg så altså ikke ordentlig etter.)
Grunnere og enklere skåret geitehorn enn i forrige slire. Nydelig gravering i nysølv.
Noe som går igjen på de aller fleste slirer av denne typen, er at de har avrundet kant langs ryggsiden, og skarpere kant langs eggsiden.
Et forslag
I Knivbladet 1998 nr 3, side 46-49, forslår Branislav Blasevac den interessante muligheten at Hans Lindsø har laget kniven med Oscar 2-monogrammet (se artikkelen om kniver fra Dovre).
Ved første blikk ville jeg sagt nei, og at det ikke er tilstrekkelig likhet mellom disse knivene og dem som Lindsø er kjent for. Men de knivene Lindsø er kjent for, er laget senere enn de to ukjente jeg viser her. Lindsø kan godt ha vært uhyre dyktig lenge før han ble lærer i treskjæring, og det finnes strålende ting etter ham. Da han begynte å undervise, og kanskje særlig da han ble ansatt som lærer på Hjerleid, ser det ut til å være noe enklere kniver han laget. Kanskje han hadde nok å gjøre med elevene til at han rakk å fortsatte med sine egne mest avanserte kniver. En annen mulighet ligger i dette at han etter hvert ble blind. Han kan ha hatt problemer med synet i svært lang tid før han mistet det, og lenge nok til at det kan ha hatt innvirkning på hva slags kniver han laget. Men det vet jeg ikke noe om.
Sammenlign disse to Lindsø-graveringene med graveringene på bildene rett ovenfor. De to til venstre her er ganske forskjellig fra hverandre, selv om de lange hovedlinjene har mye felles, og de viser at han varierte både akantus og bunner.
Sammenlignet med graveringene på forrige kniv, er det mye som ikke er likt. På den annen side: Forskjellene er ikke større enn innbyrdes mellom disse to typiske Lindsø-graveringene.
Men, når vi først begynner å se grundig nok etter likheter, greier vi ofte å se dem også der de ikke finnes. Jeg gleder meg til å sammenligne Lindsø-knivene mine med de to knivtypene ovenfor ved neste anledning.
"Kom senerehen til andre resultater . . ."
Lenge etter at jeg skrev dette, fikk jeg studere kongens Lindsø-eksemplar, en kniv Lindsø laget da han var søtten år. Den er laget helt som de senere (altså de som ble laget før han gikk over til den nyeste av hans to typer). Han hadde altså ikke noen helt annerledes type i sine tidlige knivmakerår, som jeg hadde håpet. Og det er jo trist, for dermed er han likevel ingen kandidat til å være mannen bak Oscar II-klassen.
