To kniver med spor til Dovre


I knivsammenheng vil Dovre særlig si Hjerleid husflidskole, en sentral institusjon i norsk treskjæring. Se også denne bloggen for treskjærerverkstedet.

På denne husflidskolen var Hans Lindsø (1843-1925) lærer i treskjæring fra 1903 til 1910, etter å ha hatt en betydelig karriere som treskjærer, og etter å ha hatt flere elever. Hans største elev i tiden før skolen ble opprettet, var Lars Prestmoen. En av elevene på skolen var Lindsøs sønn Lauritz Bergseng (1884-1976).









Kniven på dette bildet har det typiske Lindsø-skaftet, med lett kjennelig mønster og de spesielle skaftkonturene som dette mønsteret lager. Men Lindsø laget også skaft med annen skjæring enn denne, og elevene hans skar på samme måte som han. Altså vrient, som vanlig.


De to knivene

Så til de to knivene jeg har plukket fram.

Begge kniver har spor til Dovre. Begge bladene har også spor til Blikstad i Trondheim. Og i begge tilfeller er svært mye usikkert.

Jeg har brukt litt tid på de to i Digitalarkivet.

Digitalarkivet er supre saker. Her kan vi søke i folketellingene for 1801, 1865, 1875 og 1900, der det er knivsmeder og knivmakere i haugevis. Og vi kan bla i kirkebøker, og det er mye annet der også.



Kniv nr 1: Gaustad/Parelius









Denne første kniven er pent skåret, av en med betydelig rutine. Den er litt slitt, men ikke verre enn at alle detaljer kan studeres.


Det ganske rustne helstålbladet er av tilnærmet Blikstad-type, med en hel del av Blikstads elementer, men smelloppene er annerledes og langt mindre elegante enn på typiske Blikstad-blader.

Bladstempelet er utydelig, og kuttet i begge ender. Jeg ville vel ikke ha funnet ut av knivsmedens navn, men en dag fikk jeg besøk av en som hadde med seg en typisk trønderkniv med samme bladstempel, slått inn helt tydelig. Der sto det H. GAUSTAD, og han var det lett å finne i Digitalarkivet: Henrik Gaustad, smed, Byneset ved Trondheim.

Henrik Gaustad er registrert i årene 1865 og 1900, men ikke i 1875 (det er svært ufullstendig registrering for det året):

Han ble født i 1834 på Byneset, som dengang var egen kommune og nå er en del av Trondheim.

I 1865, da han var fylt 32 år, bodde han i Kjøpmannsgt. 34 i Trondheim, som ugift skjærsliper.

Senere flyttet han til Dovre. I 1900 bodde han der på gården Toftemo. Han var registrert som enkemann, og "smed for egen regning". Ifølge Bygdabok for Dovre bodde han ikke på Toftemo i 1875, så han kom dit altså en gang mellom 1875 og 1900.

1865-tellingen viser at på samme gård bodde Ole Syversen, 68 år, husmann med jord og smed. Der bodde også en losjerende smed: Ole Olsen som i 1865 var 38 år. 1900-tellingen er det en Ole Olsen Toftemoe (født i 1874) der, jordbruksarbeider og smed for egen regning.

Tilbake til dette med "skjærsliper". Det er interessant at Gaustad var registrert med en slik yrkestittel. Det må ha vært massevis av skjærslipere i 1865, men det var likevel bare seks stykker i hele Norge som var registrert med skjærsliper som yrke. Jeg får en mistanke. Bortsett fra smelloppen er bladet i denne kniven omtrent som et Blikstad-blad. Det er i helstål, med de samme profiler og detaljer som Blikstads blader (svakt konkave sider, avrundet rygg, m.m.). Kanskje Gaustad ikke gikk omkring og slipte da han bodde i Trondheim, men at han var bladsliper for Blikstad? Kanskje det er han som laget en stor del av Blikstad-bladene?

Siden Henrik Gaustad altså var knivsmed, bosatt på Dovre, og smidde helstålblader av bytype, er det svært sannsynlig at han leverte blader til Lindsø og andre treskjærere.

Lindsø-kniven jeg har vist aller øverst her, har også helstålblad med svakt konkave sider (og er senere slipt av en eller annen som burde holdt fingrene av fatet). Kanskje laget av Gaustad?

Så til knivens eier. På baksiden av bladet, opp-ned, står det inngravert et navn som nå er ganske utydelig:
G. Parelius.

Jeg har kjøpt kniven av knivsamler Reidar Aasen, som igjen hadde kjøpt den på Nordmøre. Det passer fint med disse to i 1900-folketellingen: far og sønn Gram Parelius, fiskeeksportører i Kristiansund. Senior var født i 1851, junior i 1884. Så spørs det hvem av dem vi skal gjette på. Senior er kanskje mest sannsynlig, men junior kan ha fått den til konfirmasjonen.

Det var smeden og eieren. Hvem som har skåret det pene skaftet, er det verre med. Uvanlig med naturalistisk rose og naturalistiske blader i denne type skjæring. Firebladrose er derimot ikke sjelden å se, for eksempel i kniver fra Blikstad.

I 1865 var det flere smeder på Dovre. Jeg tar med disse også:

Erland Jørgensen, husmann med jord, smed, 58 år
Johannes Tostensen, smed, 67 år
Johan Tjøstelsen, grovsmed, 21 år
Ole Syversen, husmann med jord, smed, 68 år
Ole Olsen Toftemoe, smed, 38 år
Johannes Iversen, husmann med jord, smed, 70 år
Jesper Johannessen, smed, 24 år
Hans Olsen, smed, 34 år
Jacob Engebregtsen, gårdbruker og smed, 73 år
Johannes Hansen, husmann med jord, smed, 58 år

Jacob Engebregtsen var født på Frøya, de andre på Dovre.

Det er sånn det er i Digitalarkivet. Masse smeder alle steder, og noen av dem smidde nok knivblader, men der stopper det. Selv om vi for eksempel skulle finne et blad på Dovre med stempel OS, kan vi ikke si "sannsynligvis Ole Syversen". Men noen spor kan det gi oss.



Kniv nr 2: P. MYHR


Den andre kniven har også spor til Dovre, men enda mer til Trondheim, siden det står Trondhjem på bladet.




Det er en riktig pen kniv med helstålblad av typisk Blikstad-modell, men med et annet stempel. Hvem var P. Myhr? Her er det vrient å finne ut noe. Mens det gikk an å få knyttet noen personer til den første kniven, ender det her mest i rot. Så her er det mye mer graving som skal til.


Jeg gjentar litt fra det jeg tidligere her har skrevet om Blikstad:

Han som brukte bladstempel P. MYHR, kan for eksempel være denne karen i Trond­heim, fra folketellingen for 1875:

“Peter Myhr, Bøssmagerlærling, født 1856?? i Størdalen”

Denne karen var lærling hos batal­jonbøssemaker Hesselberg i Trondheim. Det høres jo bra ut. Det finnes flere andre P. Myhr i Trøndelag, men ingen med så pas­sende yrke.

Jeg gjetter at bladet er fra omkring 1890, og at Myhr fikk laget det hos Blikstad med sitt stempel.

Skaftdekoren er ikke som noe jeg har sett på Blikstad-kniver.

Men så er det altså flere kandidater enn denne bøssemakerlærlingen, for P. Myhr var et sørgelig vanlig navn.

Folketellingen 1865:

I Trondheim var det en stolmakersvenn Peter Nicolai Johan Myhr, 21 år, født i Nedre Stjørdal.

I Stjørdal var det en Peter Andrias Myhr, 11 år. Far: L. Myhr, "Grdbr Leilænd Kirkesanger".

Folketellingen 1875:

Bl.a. disse bodde hos Hesselberg i Schultz gate 7 i Trondheim (folketellingen skriver feilaktig nr 76):

Carsten Drejer Hesseberg, Gaardeier, Bataillonsbøssemger, født 1827?? i Størdalen.

John Sivertsen, Bataillonsbøssmager, født 1822?? i Størdalen.

Peter Myhr, Bøssmagerlærling, født 1856?? i Størdalen.

Carl Mjøen, Bøssmagerlærling, født 1858?? i Størdalen.

(Alle spørsmålstegn og skrivefeil er som i folketellingen. Det skal være Hesselberg.)

Siden er det ikke spor av bøssemakerlærling Peter Myhr, hverken i folketellingene eller i Trondhjems adressebok. Det er sannsynlig at han utvand­ret til Amerika, men det er det overraskende mange med det navnet som gjorde. Når man begynner å søke i databaser i USA, viser det seg at flere Peter Myhr fra Stjørdal utvandret til Douglas i Minnesota, og også flere andre norske utvandrere het Peter/Peder Myhr. Noen er uten fødselsår, og selv med fødselsår rundt 1856 er det flere å velge mellom. Jeg mistet farten etter å ha fulgt noen tråder som ikke ga resultat.

Siden det vel ikke er bladet som er laget av Myhr, må det være resten som er fra ham, altså skjæring og gravering. Skaftet er ikke i Lindsøs vanligste knivskaftstil, men jeg har sett en brevkniv fra ham som er skåret slik, og Lindsøs metallslirer har mønster av dette slaget. Myhr har nok enten hatt en Lindsø-kniv å se etter, eller vært elev av Lindsø, i så fall antagelig før Lindsø ble lærer på Hjerleid.












Graveringen er enkel og pen og fint utført. Gravering kunne man nok også lære av Lindsø, også mens han var lærer på Hjerleid, selv om man kom dit for å bli treskjærer. Lindsø var opprinnelig gravør, men da han ble ansatt på Hjerleid, var det treskjæring som var på moten, og det var dette han skulle undervise i.

Hverken skjæring eller gravering er utført av noen nybegynner. At Myhr hadde eget stempel, er også noe som tyder på en viss produksjon.

Som dere skjønner, er det mye mer å finne ut om disse knivene. For ikke å snakke om hvor mye mer det er å ta fram om Hjerleids og Lindsøs betydning for norske knivtradisjon.


Hm. Når jeg først er i gang med Lindsø, slenger jeg på en sak til. Legg merke til hvordan han skjærer denne typen akantus: Den ytre linjen i hovedbladet er som vanlig heltrukken, men ikke den innenfor, som gjerne er delt i tre.

Se også hvor dypt innskåret skaftkonturene er.