Knivprat fra Per Thoresen

Dyrsku'n 2008

Vanligvis har jeg manglet et sted å overnatte i Seljord, men i år ordnet det seg plutselig, og jeg kunne være der alle dagene. Hah!

Det er ren luksus å komme kvelden i forveien, og treffe knivfolk allerede på torsdag. Sånn ser knivsamlernes hovedområde ut kvelden før, mens jeg går og gleder meg:

Dyrsku'n 2008 hadde 66.000 betalende, og de regner med at besøket totalt var på rundt 80.000. Noe tall for hvor mange knivfolk som var der, har vi jo ikke, men mange var det.

Venstre bilde viser redningen hvis det regner. Men det var et år da det regnte så kraftig, og så rett inn, at veggen der inne var våt helt opp til taket. I år ble det kaldt oppholdsvær.

Jeg begynner med å vise noen dyr. Så litt fra Sterke-Nils-tunet, og fra Husflidshallen, og til slutt noen knivmakere på knivtorget. Gamle kniver utsettes til senere.

Dyr

Hvis man får med seg bare én dag, for eksempel den viktige lørdagen, er det ingen tid å sløse bort på andre aktiviteter på området, da må man bare konsentrere seg om knivtorget. Men siden jeg hadde bedre tid i år, kunne jeg bevege meg litt utenfor. Og det jeg da passer på å få med meg på et sted som dette, er kuer.

Dyrskue-delen av Dyrsku'n er fremdeles viktig. Masse kuer og andre dyr. Jeg var der fredag morgen mens telemarkskuer og annet fe ble klargjort for utstillingsringen. Fine dyr. Veldig glad jeg ikke har sånne selv, men artig å se dem nypusset og fine.

Dyrsku'ns signaturrase er så klart telemarksfe, men mange raser var representert. Jeg fikk se en sjelden rase som jeg ikke har sett før: jarlsbergfe. Her får tre stykker av dem finpuss før de skal vises fram.

Høylandsfe er en attraksjon overalt hvor de blir vist.

Vel. Dette var en digresjon, kan vi si.

Sterke-Nils-tunet

Knivtorget på Elverum samler alle typer knivfolk på ett sted. Sånn er det ikke på Dyrsku'n. Mens knivsamlerne holder seg på plassen ved Husflidshallen, er det et annet sted der det også foregår noe: på Sterke-Nils-tunet.

Dette er i den andre enden av området, og mange knivfolk har knapt fått med seg at noe slikt tun finnes. Det har derimot mange andre, og her er det en annen slags liv og røre enn ved Husflidshallen.

Det er ikke her det blir handlet med gamle kniver, og det er ikke her knivmakerne holder til. I stedet kan man se folk som bruker kniv, og få prøve selv. Man kan for eksempel prøve å smi. I bakgrunnen midt på bildet kan det skimtes et par hester, for her blir det skodd hest.

Olav Bysveen kurser barn og ungdom i smiing, og han er veldig pop. Fullt av unge som vil prøve seg. Om det kanskje ikke er masse nye knivsamlere han rekrutterer på denne måten, kan det godt være at noen siden smir knivblader. Og like ved var det spikking.

Gøy å se helt unge folk som sto og diskuterte blader de hadde kjøpt. Det var rent så det gikk an å tro på at det ser lyst ut for knivinteressen framover.

Når du har fått en egen bygning med navnet ditt på, er du blitt en institusjon. Håvard Bergland har smidd på Dyrsku'n i masse år. Nå er han flyttet fra sin tidligere plass ved Husflidshallen til Bergland-Smia på Sterke-Nils-tunet.

Kjente Dyrsku-smeder. Håvard Bergland til venstre, sammen med Øivind Klausen.

Håvard hadde en del blader med seg. De med smellopp gikk først, og havner vel i diverse staskniver utover vinteren.

På lørdag gjorde Øyvind sitt velkjente smed-stunt, og smidde et nygift par i hymens lenker.

Knivsmiing har vi hatt fint nivå på i alle år, mens det har vært verre med annen smiing. Men nå ser vi en opptur av andre smidde gjenstander også. Håvard kan nok ta en stor del av æren for dette, ikke minst på grunn av hans store bok Kunsten å smi.

Knivsmed Birger Bastiansen i Bergland-Smia, og knivsliper Jakob Lavoll rett ved siden av.

Mange slags håndverk ble vist. Og det er utrolig hvor hyggelig det er med en gammel motor bare den vil gå.

Underholdning og kunstneriske innslag på knivtreff har jeg liten sans for. Viktig knivdiskusjon og knivhandel må ikke forstyrres av sånt. Men det spørs jo hva det er. På Sterke-Nils-tunet foregår det ikke denslags seriøse knivsaker, og der er det spill og dans og diverse annen opptreden. Her ser vi en av de gamle store på hardingfele, og en av de nye store: Knut Buen og Torgeir Straand ved Gongestogo.

På knivtreff er det smart å samle de forskjellige typene knivfolk på ett område, og jeg hører det har vært forsøkt på Dyrsku'n. Men samlerne holdt seg visst der de vant vant til, selv om plakater og piler prøvde å få flyttet dem.

Husflidshallen

Knivutstillingen er rett ved knivtorget, slik at vi raskt kan stikke innom hvis vi diskuterer en utstilt kniv. I motsetning til på Elverum, der knivene ligger langt unna.

Knivutstillingen

Premieliste for årets konkurranse ligger her.

Noen førstepremiekniver.

Og knivblader.

Jeg tok bilder med blits gjennom montrene. Enda verre er det at jeg ikke brukte stativ, og at jeg tok dem på ren automatikk. Jeg vet at jeg ikke må gjøre sånt, men det var bare så fristende å legge igjen stativet på rommet. Det gikk dårligst ved montrene her, så jeg lar være å vise flere. Vel. Vi får nok se noen pene bilder i Knivbladet.

Spesialutstillere

Årets innbudte spesialutstillere i Husflidshallen var fra Toten: kunsthåndverker og knivmaker Tore Gimle og smykkekunstner Liv Blåvarp.

Kniver først. Etter at vi lenge ikke har sett stort til knivene fra Tore Gimle, er han altså i gang igjen. På Dyrsku'n viste han femten kniver.

Kunsthåndverkerne er verdifulle i knivmiljøet, særlig når de lager noen "galskaper" som kan gi andre knivmakere nye ideer. Her var knivene av det mer moderate slaget, med den nederste her som den mest uvanlige.

For en del år siden hadde Tore en svært aktiv periode som knivmaker. Så gikk han mer over til å lage skap. På veggen i Husflidshallen var det flere av dem. Spennende saker. Det hang en lapp om at de ikke skulle røres, men stadig var det noen som ikke kunne la være å åpne dem. For eksempel jeg.

Liv Blåvarp stilte ut smykker av tre: halsklaver og armbånd. Det var også bok om henne å få kjøpt: Marjorie Simon og Gunnar Sørensen: Liv Blåvarp 1984-2001 (ISBN 82-995852-0-1).

Nyskapingsprisen

Nyskapingsprisen for 2008 gikk til Lars Kristian Bronken for et arbeid med tittelen "Peishyllekniv".

Du kan lese dommernes begrunnelse her. Han fikk også førstepremie i Åpen klasse for denne kniven.

Kniven hans er uten slire, men med speil. En uvanlig sak, men knivmakeren kunne kjennes igjen på sin typiske, helt spesielle innfesting av bladet. Bladet er fra Einar Lauvlid.

Andre ting

Kniver er bare en del av Husflidstevlinga (men dette er selvfølgelig den delen som betyr noe). Rosemalt fat fra Ingunn Oxum, og kubbestoler fra flere.

Nils Graudo fikk førstepremie for kniv, men hadde også en annen knivting å vise: et knivskap. Plass til seks kniver i hver av de tolv øverste skuffene, pluss en skuff nederst uten inndeling. Fine greier.

Han fikk også førstepremie for dørlåsen.

Mer smiing: Norsk Smedforening arrangerte norgesmesterskap.

Håvard Bergland (venstre bilde), Steen Nielsen (høyre) og Jan Remøe fikk førstepremien i hver sin klasse.

Knivmakere på knivtorget

Knivtorget på Dyrsku'n. Folk med campingbord med nye og gamle kniver til salgs, folk som går omkring og ser og prater, og folk som kjøper mat i huset i bakgrunnen og sitter ute og spiser. Som vanlig var lørdag den dagen da flest kom. Noen foretrekker fredag og ikke fullt så mye kø alle steder. Selv mener jeg at jo flere knivfolk desto bedre.

Her er bilder av noen av knivmakerne og knivsmedene på torget.

To kjente smeder fra Vestlandet: Johan Hamre fra Etne til venstre, og Knut Arne Skjervheim fra Nedre Vats. Jeg så ikke at Hamre hadde noe bord med blader i år, men det hadde Skjervheim.

Knut Arne Skjervheim stempler vanligvis KAS, men han har også et par spesialiteter. I 2000 begynte han å sette årstall på noen blader, og siden har han hatt noen med årstall hvert år. De første årene fylte han tallene med messing og oksiderte bladene.

Og så lager han noen med diverse runde år til bruk i kniver som skal bli bursdagspresanger, for eksempel dette til en åttiåring.

Kjent telemarkssmed: Leif H. Jakobsen fra Gransherad.

Svenske Jan Jonsson har hatt stor suksess i norske knivkonkurranser, også i Seljord.

Gunnar Hope fra Kongsberg med staskniver av telemarkstype. Av andre viktige ting på bordet er diplomet for førstepremie fra Elverum i år. Ingen grunn til å holde sånt hemmelig.

Knivene på Gunnar Hopes bord.

Ole-Jan Engh fra Jessheim med gullkniv. Staselig, fint utført sak. Velgjorte gullkniver vekker alltid oppsikt, også blant dem som mener at gull er litt over kanten.

Terje Karlsen fra Raufoss. Bare minikniver til ørepynt på bordet hans denne gangen.

Noen kniver på bordet til Rolf Grasmo, Eidsvoll. Tre av Vestby-type, men den nest lengst til venstre er vel mer en halling.

De to som hadde årets særutstilling i Husflidshallen, Liv Blåvarp og Tore Gimle, ute og handler trematerialer.

Knivmakerne Inger Kolsrud Buraas fra Solbergmoen (over), Morten Håkonsen fra Skien (til venstre), og Leif Reiersen fra Tyristrand (under) overtok plassen ved Husflidshallen der Håvard Bergland tidligere sto og smidde. Iherdig jobbing her.