Noen gamle kniver på Dyrsku'n



På knivtorget på Dyrsku'n er det massevis av fine gamle kniver å se, og mye pent å få kjøpt. Nå var det ikke stort jeg kjøpte denne gangen, men jeg tok da alltids bilder av en del kniver, og viser noen her.

Det gøye er å se knivene, studere dem, og diskutere dem. Ikke å ta bilder av dem. Så når jeg kommer hjem og ser hva jeg har bilder av, blir jeg stadig overrasket. Hvor er kremsakene som jeg husker best? De var jeg visst bare opptatt med å studere.


Mye kniv på bordene, som alltid, særlig brukskniver som ikke er ekstremt mye verdt. Her er det mye å finne, om du ikke hører til dem som har alt fra før, og som bare jakter sjeldenheter i kremklassen.






Hvis du har huset fullt av fine kniver og jakter på råere saker, er det nødvendig å dukke ned i knivmappene til folk som har satt seg til rette på stolsekkene sine på denne måten, for gransking av klenodier og for utveksling av kunnskaper.







Blant knivfolket på Dyrsku'n er det samlet store mengder kunnskap om gamle norske kniver. En som var tidlig ute med å sette noe av alt dette på trykk, er knivbokforfatter Øystein Kostveit med sin Norsk knivbok fra 1985.






Det passer godt å begynne med noen telemarkskniver i superklassen, men jeg gjør ikke det. Riktignok er den en Omdal-kniv, den jeg viser først her, men ikke av det slaget som gjorde ham berømt.



Gunnar Omdal


Kniver fra Gunnar Omdal (1901-1984) hører til våre mest ettertraktede, og mange (i Telemark-lobbyen) vil ha det til at han er landets største knivmaker. I stedet for stasknivene han er kjent for, viser jeg denne:


Foldekniv laget av Gunnar Omdal, til hans eget bruk. Som første forsøk på å lage foldekniv er den ikke verst, med bladsperre og greier. Men noen stor foldeknivmaker ble han som kjent ikke. Det ble nok med denne ene.






Hadde den vært uten pålitelig historie, og uten eiernavn, hadde interessen for den vært ytterst beskjeden. Men nå er den altså en Omdal. Da hjelper det.








Og så denne:


Det er ikke sikkert hvem som laget den, men dette er den kniven som Gunnar Omdals bror Øystein Omdal gikk med i beltet. Blad fra Kjetil T. Hauglid.

Det blir sagt at kniven er laget av Øystein selv, men det er tvilsomt om dette går an å få bekreftet.

Hadde ikke Øysteins bror vært Gunnar Omdal, hadde kniven ikke blitt lagt merke til. Det viser litt av Omdals status når en sliten kniv som denne får oppmerksomhet bare fordi det er den som broren hans brukte.




Over til noe annet. Her er fire kniver med hode på, de fleste av usikkert opphav:




Hvalrosskniv


En kniv med opprinnelse langt borte fra Telemark: en hvalrosskniv. Av en eller annen grunn er det den første jeg har hatt av dette slaget, men nå kjøpte jeg altså en på Dyrsku'n, for å lære litt om sånne.























Den er av det vanlige slaget med skaft og slire skåret i hvalrosstann, og med hvalrosshode i skaftenden. Sliretuppen er bare avrundet, og er altså uten den vanlige avslutningen der det er skåret ut en kule eller lignende. Den har ikke hatt noen kule som er brukket av, men er laget slik, slik de ikke sjelden er.

Blad av Eskilstuna-type. Lengde skaft/blad: 18,5 cm.


De fleste av disse morsomme knivene skal være laget i Tromsø, selv om for eksempel Axel H. Schreiner i Trondheim, med sin "Fabrik for hvalrosstolleknive" på 1890-tallet, også kan være under mistanke.

I dette tilfellet ser det ut til at vi har en sikker tromsøkniv. Jeg vet ikke hvem knivmakeren er, så da tar jeg det jeg har: gullsmeden som laget slireholken. Hvis sølvstempelet er fra Tromsø, er det sannsynlig at kniven også er derfra, eller at den iallfall er laget nordpå et sted. Det er ikke like sannsynlig at slike holker ble sendt særlig langt sørover.


Holken er stemplet S.D. 830S, og ifølge Østbys stempelregister er dette Severin Dalbye (1872-1959), gullsmed i Tromsø fra 1900 til 1959. Altså ikke en kniv fra 1800-tallet. Men kanskje ikke så langt inn på 1900-tallet? Kanskje alle disse knivene er fra før første verdenskrig?

I folketellingen i 1900 for Tromsø er Dalbye oppført som gullsmed Severin Nilsen Dahlbye, født i Ringsaker i 1872, og med adresse Storgaten 40. I sin bok Tromsø bys historie staver N. A. Ytreberg navnet hans Dalbye. Han forteller at Dalbye åpnet sin forretning før jul i 1900, at han i 1922 flyttet den til Kirkegaten 14, at han hadde stor omsetning i byen og i omegnen, og: "Han la også, i likhet med Claus Andersen, an på turistvarer", som gullsmeder mange steder må ha gjort. Hvalrossknivene må ha passet pent for salg til turister, og det er vel ikke usannsynlig at denne kniven engang ble solgt i Dalbyes forretning.


Siden også denne Claus Andersen (1859-1911) satset på turistvarer, kan vi kanskje vente å finne hans stempel, CA, i sølvet på en hvalrosskniv. I så fall kan den kniven også med stor sannsynlighet plasseres i Tromsø. Andersen kom fra Voss, og hadde forretningen i Tromsø fra 1889 til 1911.


Andre gullsmeder i Tromsø, som kanskje har stempel på hvalrosskniver:

Carl Nicolai Edelsteen ble født i Trondheim i 1839, åpnet forretning ca 1862. Stempel: CNE.

Thorvald Petter Øwre, født i Trondheim i 1871 eller 1872, og døde i 1909. Forretning fra 1898 til 1923. Stempel: Th.Øwre.

Kanskje litt for ny for hvalrosskniver (eller hva?), men jeg tar ham med:
Kristoffer Johannesen ble født i Tromsø i 1880 og døde i 1960. Han gikk i lære hos Edelsteen, hadde eget verksted i Mo i Rana fra 1902 til 1911, og åpnet forretning i Tromsø i 1922. Stempel: KJ.


Kniver av dette slaget har hvalrosshode av flere typer, med sterk familielikhet innenfor hver type. Mange har litt luft mellom tennene og halsen, mens denne her har bakovervendte tenner som ligger klistret inntil hodet og nærmest ligner barter. I samme familie, altså sannsynligvis fra samme knivmaker, finnes kniver i flere størrelser, og også med kule i sliretuppen, og med tenner med mer normal retning nedover.













Materialet avslører seg som vanlig i endene av kniven, som et marmorert område der tannkjernen stikker fram. Da er det hvalross. Holker og miniatyrskjæring gjør det av og til vanskelig å avgjøre.


Jeg har hittil ikke sett så mye på disse hvalrossknivene, men husker at jeg har sett en med et bergensstempel i sølvholken. Knivmakere i Nord-Norge på steder der det ikke var gullsmed med egen produksjon, kan vel ha kjøpt holker sørfra, mens det vel er mindre sannsynlig at Tromsø-gullsmedene solgte holker langt sørover?

Mange av knivene har ustemplede holker som nok er av nysølv. Kanskje de med sølvholker ble solgt hos gullsmed og de andre ble solgt andre steder?




Kinsarvik-tradisjonen


Dette er også usikre saker. Denne kniven er skåret slik mye ble skåret av Lars Kinsarvik (1846-1925), og av hans mange elever, og av disses elever igjen, og da blir det ikke lett å si noe bortimot sikkert. Det meste av dette ble laget på Vestlandet og ble solgt til turister. De kan være fra de siste par tiårene av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet.

Blad av Eskilstuna-type.




Igjen er sølvstempelet i slireholkene det eneste som det kan sies noe sikkert om. De er stemplet K. W. 830S og kommer fra Karl Westerlund (1883-1968) som var gullsmed i Odda fra 1911 til 1968.

Kniven er altså tidligst laget i 1911.


At holkene er fra en gullsmed i Odda, er veldig interessant akkurat her. Lars Kinsarvik var fra Kinsarvik som nå er en del av Odda kommune og som tidligere var nabokommune. Nå gjør ikke bare geografi denne kniven til en ekte Lars Kinsarvik-kniv, men at holken er fra hans nærmeste gullsmed er jammen et poeng verdt å ta med seg.









Kniven har to hoder: fabeldyret i skaftet, og mannen foran på slira med sverd og med krone på hodet.






Baksiden er skåret litt enklere, i vanlig mønster for diverse slike pyntegjenstander som ble dekorert i mer eller mindre dragestil.




Sammenlign med den Kinsarvik-aktige brevkniven øverst på disse to bildene:













S. Nimstad


Gamle, utskårne trekniver er det mye av, og de er tema for mye rå gjetting. Denne her har et uvanlig løvehode som ikke sier stort om hvem som har skåret det.



Denne gangen er det bladet som er stemplet, ikke slire holken:
S. NIMSTAD. Hm. Ikke akkurat noen kjent smed.

Så da måtte jeg jo prøve å finne noen som het Nimstad, men jeg fant det hverken som personnavn eller som stedsnavn. Det vil si, ikke i Norge, men i Sverige er det noen som heter det. Det er en svensk statistikk for etternavn på folk som lever nå, oppdelt på fylker og kommuner, og med antall personer med hvert navn. Nimstad er et sjeldent navn. Bare elleve personer i Sverige heter Nimstad, og åtte av disse bor i Skövde. Jeg har ikke gjort noe mer for å finne ut av denne smeden, men det er altså ikke umulig at Skövde er stedet. For alt jeg vet kan det være skrevet mye om ham.


Norske knivmakere kjøpte mengder av svenske knivblader, særlig fra Eskilstuna. I utskårne trekniver beregnet på turister (som denne) er disse bladene de vanligste av alle. Men de er nesten alltid ustemplet, så ofte at når det sitter et stemplet Eskilstuna-blad i en norsk kniv, kan det mistenkes for å være tatt ut av en kniv laget i Eskilstuna.

Uvanlig og morsom hundeaktig løve (eller løveaktig hund?). Men altså svensk? Antagelig. Vet ikke.