2. desember 2008
Kniver på Løhre
Igjen har jeg flyttet på noen kniver, og plusset på med noen som ikke har vært vist før. Denne gangen gjelder det noen som var med på en utstilling på Støren i 1988 (se Knivbladet 1988 nr 2, side 54-56).
På utstillingen så jeg at det sto eiernavn A. Løhre på flere av knivene, og jeg har av og til tenkt at jeg en dag skulle ta kontakt med denne Løhre, som bor på Lundamo noen mil syd for Trondheim. Det er aldri blitt noe av, men en dag knivsamler Ole Schult var innom her, hadde han med seg knivene fra Løhre, som han hadde fått låne.
Ikke den store samlingen, men det er flere pene ting her, særlig fra et trøndersk synspunkt.
Det viste seg å være flere generasjoners kniver på gården.
Steffen Olsen Løhre
Den eldste kniven først. Lappen fra utstillingen hang ennå på, og der sto det:
"Barberkniv som har tilhørt Steffen O. Løhre f. 1793 d. 1863."I folketellingen fra 1801 for Støren er han oppført som Stephen Olsen Løhre.
Alder er bra, og 1832 er en tid som vi i Trøndelag ikke ser stort annet enn junger fra. I dette tilfellet er kniven ellers ganske ordinær, men den fint graverte endeholken med årstallet er jo stas.
På bildet ser det nok ut som om endeplaten er festet innvendig i holken, men det er bare en gravert strek. Holken sitter utenpå.
Valbjørk er uvanlig i trønderkniver, men ble av og til importert fra steder der slikt vokser. Her er kvaliteten mer av type vedtre.
Fra Ingebrigt Foss i Meldal, med flott Foss-løve, og i så strøken stand at den knapt kan ha vært brukt.
På baksiden er det gravert inn 123, hva nå det betyr.
Junger hører med når trønderkniver diskuteres:
Den er av et noe annet slag enn de vanlige, både i skaftform og gravering. På den ene siden står det en A ved bladfestet, på den andre en S, så denne også er det tydeligvis Arngrim Steffensen som har eid.
Arnt Løhre (1850-1939) ble kalt Gammel-Arn (t'en i Arnt er ofte stum på trøndersk).
Flere av knivene hadde varierende initialer, som er denne Arnts.
Her er en av knivene han eide, med skaft av Meldal-type (men kanskje laget utenfor dalen, for eksempel i Trondheim). Han var fra Kjelstad på Lundamo
Noe som ofte gjør initialer så vanskelig å tyde, er at man må vite slikt som dette. Det kan gå an så lenge kniven er på den opprinnelige gården, men hvis den kommer ut, er det håpløst å finne ut av.
Og så er det noen fra Budal.
Denne gangen har Gammel-Arn i stedet initialer AL, enda jeg går ut fra at denne slira er et hakk eldre enn skaftet med A.K.. Kanskje begge deler var gaver, fra hver sin side av slekten, for eksempel?Messingslira er laget av Jon Svendsen Enlid i Budal. Et fint eksemplar av hans hovedtype. Artig at han har brukt disse tungene i åpningen på hver side. Jeg gjetter at det betyr at denne slira hører til de tidligste av dem som er laget i ett stykke.
Her er kniven som satt i slira over. Men der har den ikke sittet fra starten.
Jeg regner med at det John Hansen Budalsplads som har laget den. Jeg har vist denne kniven tidligere, i artikkelen om Budal-kniver. Der er det også bilde av en tidligere slire fra Enlid, fra før han laget dem i ett stykke.
Denne her var også på Løhre. Av samme slag, fra samme knivmaker, og også den er omtalt i Budal-artikkelen.Laget av Gammel-Arn:
Slaktekniv. Det var Gammel-Arns sønnesønn, som altså også het Arnt, som skrev lappene til utstillingen på Støren. På lappen til denne står det at den er laget av Gammel-Arn. Han var også smed, og det er sannsynlig at han har smidd bladet. Hvis det bare hadde vært et så enkelt skaft med en såpass enkel holk han hadde laget, hadde han neppe vært nevnt som knivmaker.
En annen slaktekniv, med skaft av neverskiver. Her er skaftholkene av Budal-type, og ikke ulik Enlids, dekoren også. Men utførelsen er litt grovere, og det er ikke umulig at Gammel-Arn har laget én eller begge holker, eller at alt er fra ham. Den ser ut til å ha vært montert på nytt senere, av eldre deler.
Og så endelig en med stempel:
Gammel-Arn har laget denne knapphullskniven, altså en kniv til å stikke knapphull med, som viser bladstempelet hans: AL med ramme. Her har han slått det inn fire ganger, ingen av gangene særlig presist. Rart. Kanskje stempelet var nytt og at han ikke hadde brukt noe stempel før?
En til fra Budal:
Mange gamle trønderblader har smellopp. Her er både blad og endemutter så mye grovere enn skaftet fortjener, og det er sannsynlig at det satt noe mer elegant i begge ender da kniven var ny. Skaftet ser ut til å være i flammeved, men en del glatte knuter på gråor ser også akkurat slik ut, og de ble brukt en god del i Budal.
Holkedekoren ble brukt av flere, men kanskje særlig i Budal av Jon Svendsen Enlid og Ingebrigt Småvoll.
En hyggelig liten eske av kobber. Ikke godt å si når og hvor den er laget, eller hvilken Løhre det var som eide den først.
Denne supre maskekniven har jeg allerede skrevet om, her. Heller ikke her er det godt å si hvilken Løhre det var som fikk den i hus.
