25. november 2008
Heldigvis ikke hvaltann?
Jeg fikk en mail fra en knivsamler som hadde kjøpt en pen kniv på Internett-auksjon i Sverige, og som hadde fått problemer i tollen. Problemet var at kniven var laget av hvaltann, som ikke fritt kan sendes over landegrensene, og som kan gi både avsender og mottaker problemer. Og nå hadde den satt seg fast.
Kjøperen hadde ikke sett kniven ennå, bare et bilde. Han regnet med at den var av hvaltann, slik det var beskrevet, men han hadde ikke tenkt over at det er ulovlig å sende over landegrensene truede dyrearter eller deler av truede dyrearter.
Tollvesenet sendte kniven til Direktoratet for naturforvaltning.
Alderen
Her er det klart at knivens alder har avgjørende betydning. Hvis kniven ble laget på en tid da hvalfangst ennå var tillatt, og dette kan dokumenteres ved inngravert årstall, skulle det ikke bli problemer. Men uten årstall?
Antagelig går det bra til slutt da også, etter en del fram og tilbake, hvis kniven altså er gammel nok. Når det gjelder samleverdige norske kniver som vi nå kjøper hjem igjen fra utlandet, er de alltid laget før fangsten av spermhval ble stoppet. Problemet er å bevise alderen.
Moderne kniver av hvaltann blir noe annet. De også blir laget av gamle tenner fra den gang spermhval var lovlig vilt, men i deres tilfelle er dette ikke enkelt å bevise.
Redningen
Den overraskende redningen i vårt tilfelle var at kniven slett ikke er laget av hvaltann, men av bein! Den er av samme slag som den på dette bildet, altså en førkrigs beinkniv fra trønderske Karl Fredriksen.
Litt morsomt er det jo. Her skriver selgeren på auksjonssiden at materialet er hvaltann. Hvaltann høres mye bedre og dyrere ut enn bein. Men dermed gjør han altså kniven sin om til noe som det ikke er fritt fram å handle med.
Jeg lurer på hvor spesielt dette tilfellet er. Kanskje flere har fått beslaglagt kniver og andre gjenstander fordi de var laget av noe som ble utgitt for å være tann fra spermhval, hvalross eller elefant, og som faktisk var laget av kubein.
Men hva nå om denne kniven virkelig hadde vært laget av hvaltann, med en alder som ikke lot seg bevise? Jeg vet ikke hvordan det da ville ha endt. Kanskje det hadde gått an å få gitt den til et museum. Men hva med pengene som var betalt?
Hva gjør vi?
Det hele avhenger av hva som står på pakken, og i eventuelle følgeskriv. Står det at kniven er av bein, bør den passere problemfritt. Står det hvaltann, kan det gå dårlig.
Du må sørge for at alt er i orden før kniven blir sendt. Det må ikke bare stå "hvaltann" eller "elfenben" uten noe mer. I det minste må det stå hvor gammel kniven er.
For selger, kjøper, tollvesen og direktorat er det egentlig greiest at det står "bein", selv når dette er feil. Det sparer alle for unødig arbeid, når kniven uansett er gammel nok til at den fritt kan sendes over grensen. Men det korrekte er altså å oppgi materiale og alder.
Hvis du i stedet ser på en moderne kniv laget av hvaltann eller elfenben, må du bare la den være. Jeg ser at det på eBay står "pre ban ivory", altså elfenben fra tiden før forbudet. Jeg vet ikke hvordan slikt kan bevises og hvordan det ville gått i tollen. Det er ikke tilfeldig at knivmakere for en stor del har gått over til å bruke mammut, som er uproblematisk i denne sammenheng.
Skulle en kniv sette seg fast i tollen, er det ikke noen grei løsning at en privat samler sender bekreftelse på at den enten er gammel nok eller at den er av bein (slik det ble gjort i dette tilfellet). Får du problemer av dette slaget, må det greieste være å få Norsk Skogmuseum til å bekrefte knivens alder, og at museet eventuelt bruker kniveksperter utenfor til å skrive bekreftelsen.
