.

7. januar 2009



Noen flere junger




Fra Adresseavisen


Aller først kan vi se på dette bildet fra Adresseavisen, 25. januar 1943. Jeg fant det helt tilfeldig da jeg lette etter noe annet. Det står:

"Vi har tidligere brakt meddelelse om lommekniver av gammel dato og vi ettersøker stadig flere. Kniven som gav oss "støtet" var fra 1829. Kort etter kom en fra 1790, og endelig lørdag ble det vist oss en fra 1701! Vi syntes de to første var noen riktige gamle travere, men de blir bare "ungdommene" sammenliknet med sistnevnte."

Gøy at avisen skrev om gamle foldekniver. Dette fører jo tankene til Tore Hvåls fine serie i Telemark Arbeiderblad for en tyve år siden, da han ville oppspore Telemarks eldste kniv.

Adresseavisen forteller at knivens eier bodde i Steinkjer, og at han hadde fått den av sin far i Sparbu. På den ene siden står det 1701. På den andre står det ØKS Øya, som Adresseavisen nok feilaktig regnet med var knivmakerens initialer.

Det hadde vært morsomt om kniven var laget i Sparbu, for å finne noen fra den kanten også, men "Øya" tyder på at den stammer fra cirka Midtre Gauldal, som så mange av de andre jungene. Trønderjunger er nok for det aller meste sørtrønderjunger.

Skal vi tro på et så tidlig årstall som 1701? Det er bare så altfor sensasjonelt gammelt. Og stavet de virkelig gårdsnavnet på den måten? "Øya"? Jeg må få oppsporet den jungen!




To som er mye nyere

Så kan vi ta en junge med langt nyere årstall: 1865. Det er sent til junge å være.














Et strålende eksemplar. Fin da den var ny, og fin nå.


Dette er en skaftform som ble brukt flere steder i Trøndelag, men i kombinasjon med denne dekoren, blant annet med denne trekløveren, og bladfasongen, kan vi gjette at den er fra Rennebu/Meldal/Orkdal.

Sånn skal nagler se ut. Ingen tvil om at denne er original. Enda et hakk bedre er det når graveringen går inn over naglene og dermed garanterer at jungen ble gravert etter at den var satt sammen. Særlig når alt er nedslitt er sånt noe bra for å få slått fast at alt er originalt.


Initialer og årstall. Men hva med denne F'en etter 65? Er det bokstaven for gårdsnavnet som er plassert på denne måten?




Her er en av tilnærmet samme slag:











Ikke særlig eldre enn den forrige: 1861. Initialer EHSL.

Skaft og blad er ikke altfor langt unna den forrige i formen, men dette er skumle saker å trekke for langt. Elling Alsvik viser i sin årbokartikkel en støpemodell i tre som skal være fra Jens Sivertsen Halset (1796-1859) i Soknedal, og en fra Ole Elevsen (1797-1883) i Orkdal. De to skaftformene deres er sørgelig like.




Standard Midtre Gauldal


Den neste er av annen type, en dem som gjerne regnes til Soknedal, men der vi kanskje heller burde utvide området og i stedet si Midtre Gauldal:














Her ser vi at mer av dekoren er med i støpeformen, og så er kanskje en del gravert etterpå. Men bare kanskje. Det er ingen støpekuler å se, men nervene kan godt ha blitt ettergravert så alt skulle bli bra.

Initialer og årstall er litt klønete inngravert og neppe gjort av knivmakeren selv: RPD 1803. D'en står for "datter", så denne hadde kvinnelig eier.




.