23. januar 2009




En utskåret trekniv


og litt om norske "svenskeblader"


og litt Toten




Her viser jeg en utskåret trekniv, og en Toten-kniv, og ser litt på bladene. Bladene er vel kanskje svenske, men kanskje ikke.














For en hundre års tid siden ble flere norske knivtyper produsert i enorme mengder. Én type er de utskårne husflidsknivene, en annen er Toten-knivene. Toten-knivene er i like høy grad som de utskårne treknivene for husflid å regne, men det er bare en fordel at vi nå har disse to betegnelsene som ikke blir forvekslet. At vi skulle hatt etablert en hovedinndeling av Toten-knivene, er en annen sak.

Begge knivtyper ble mest solgt som pyntekniver, souvenirer og presanger. Mange av dem ble selvfølgelig også brukt til det en kniv brukes til, men selv om det finnes svært nedslitte og nedslipte eksemplarer, er de sjelden av de mest brukbare til allsidig knivarbeid.


Ta først en titt på den utskårne og graverte husflidskniven.


Den er langt bedre enn flertallet av slike kniver, om ikke akkurat på høyde med de helt store. Og i likhet med omtrent alle kniver av dette slaget er det vanskelig å sette knivmakernavn på den. Det er bare å vente på det nødvendige lykketreff.

Det ustemplede bladet kommer jeg tilbake til lengre nede.


















Hvis man lar være å skjære ut baksiden av en slire, slipper man unna mye av jobben og kan selge billigere (eller tjene mer?). Skal kniven brukes, er sliras bakside et stort sett usynlig område. Men utskårne pyntekniver var vel mest til å beundre, og da beundrer man like mye en bakside.














Grunn gravering, men ganske pen siden den sitter på smale holker som ikke dominerer. Alltid bra å se samme gravering på alle holker, som ekstra bekreftelse på at kniv og slire er laget av samme mann? Men hvis kniven er laget på et verksted der flere arbeidet, trenger det ikke bety mer enn at det var samme gravør.


Ganske egenartet mønster, sikkert karakteristisk for en eller annen. Men hvem? Noen som kjenner det igjen og vet hvem som har skåret det?

Kanskje endekulene kan si noe? Kula i skaftenden på bildet over til høyre bør være lett å kjenne igjen.




Bladet


Så tar jeg fram en typisk Toten-kniv, av relativt høy kvalitet, og i det minste i utmerket stand. Knivmaker ukjent. Som vanlig.

Bladet er som vanlig i helstål. Ofte var de polert og med strøken finish. De kunne også være forniklet, som her.








Bladet i Toten-kniven er nesten maken til bladet i den utskårne trekniven, det er bare bedre bevart. De kan godt være fra samme produsent.

Øverste blad: lengde 8 cm (men en tanke lengre da det var nytt), bredde 1,6 cm, tykkelse 0,4 cm.

Nederste: 8,4 cm, bredde 1,5 cm, tykkelse 0,4 cm.

Helstålblader av denne typen kommer oftest fra Sverige, og med Sverige menes her Eskilstuna. De kalles derfor "svenskeblader". Men de er likevel ikke alltid laget der borte.




TRIO


Denne illustrasjonen fra TRIOs 1910-knivkatalog viser to blader i helstål, av en type som vi ofte ser i pyntekniver. Hvert av dem var å få i fire størrelser.

I 1910 ble alle firmaets blader laget ved avdelingen i Stavanger, det som tidligere het Stavanger Beslagfabrik. Litt tidligere laget de også blader i Skien. Jeg har en artikkel om dette i Knivbladet 2003 nr 4.

Konturene i det øverste bladet på bildet er utydelige, men de skal nok være helt som på det nederste.

I katalogen er bladene vist med stempel, men de ble vel også levert ustemplet, som de svenske. At TRIO solgte løse, stemplede blader, ser vi av at det sitter slike i håndlagede kniver fra knivmakere som må ha kjøpt dem løse. Hvis TRIO (og de tidligere fabrikkene som ble til TRIO) i tillegg solgte ustemplede blader som nå sitter i gamle kniver, kan vi ikke vite det, siden de ser på prikken ut som alle de ustemplede svenske.


Klassisk helstål eskilstunablad i den aller vanligste utførelsen, med karakteristisk ryggfas på hver side, men illustrasjonen viser altså et blad laget i Stavanger. Blader av denne typen er mye vanligere i pyntekniver enn dem uten slike ryggfaser. De sitter i pyntekniver av de fleste slag, for eksempel i mange utskårne taterkniver.

I TRIO-katalogen står det:

"Bestillinger paa Knive udenfor de i nærværende Prisliste illustrerede, samt andet Arbeide i skarpslebet Staal, udføres paa kort Varsel, imod Opgave og Skisse eller Illustration."
Det betyr vel at hva som helst kan ha kommet fra den kanten. Det gikk nok bra å sende inn et hvilket som helst Eskilstuna-blad og få laget en haug kopier som ikke er til å skille fra de svenske.

Et og annet svenskeblad er laminert. Disse er neppe fra Eskilstuna, der laminerte blader var unntak. De laminerte bladene kan være uten det lille hakket innerst i slipefasen, det som begynte som et styrehakk til hjelp ved slipingen, og som etter hvert kanskje like mye ble sett på som noe som bare hørte til. Noen har altså smidd et vanlig laminert blad og filt det i fasong og gitt det ryggfaser som på et svenskeblad. Denne "noen" kan ha vært hvilken som helst eggsmed, men det kan også godt ha vært TRIO, som leverte laminerte blader i tillegg til dem i helstål.


På Toten-knivens blad står det:

O. H. THRANE KRISTIANIA

Ifølge folketellingen for 1875 var Obert Henrik Thrane (født i 1848) kjøpmann i byen. I folketellingen for 1865 var han handelsbetjent, og i 1900 var han ikke lenger med. Han solgte tydeligvis kniver fra Toten på slutten av 1800-tallet.




Toten og andre

TRIO er bare ett eksempel. Det er ennå ganske uklart hvilke blader som ble produsert på Toten, der det var mange smeder. Totens bygdebok forteller:
"Flere av knivmakerne var også gode bladsmeder. Til finere kniver kjøpte de til dels polerte stålblad fra Eskilstuna i Sverige. Men etter hvert ble det spesialister på dette område, og de smidde knivblad mest hele året."
Til finere kniver bare? Hva med alle de andre, enklere knivene derfra som også har blad av Eskilstuna-type?

Bygdeboka forteller også at smedene på Toten leverte både smidde blader og polerte blader, som jeg antar betyr henholdsvis laminerte og i helstål.


Produksjonen av svenskeblader i Norge var nok beskjeden sammenlignet med den i Eskilstuna, så statistisk er det vel stor sannsynlighet for at bladet i kniven din er svensk. Men sikkert er det ikke.



En annen Toten-sak:

En kniv som den utskårne trekniven i starten her, er ikke fra Toten. Toten-kniver finnes i alle kvalitetsklasser fra aller øverst til nokså nederst. De er enten med neverskaft og lærslire, eller med slire med sideskinner og magebelte, eller med helmetallslire med åpninger.

Dette er et knivområde jeg ikke vet særlig mye om. Men jeg lurer på hvordan vi vet at det ikke også ble laget utskårne kniver der.

Når vi tenker treskjæring i Mjøsas nærområder, er det alltid Lillehammer-skjærerne vi trekker fram. Men treskjæring fantes mange steder, og jeg gjentar noe om Pipe-Larsen i artikkelen om Martin August Larsen:
"Boka forteller:
"I midten av 1830-årene gikk det i Ringsaker en ung treskjærer . . . og han var langt fra å være alene i sitt fag i de bygdelag hvor han hørte hjemme. Han var bare en av de mange unge som ville føre videre de rike treskurd-tradisjonene i Gudbrandsdalen og Mjøsbygdene . . . skar merskumspiper med god form og fine forsiringer, rent personlig kunsthåndverk."
Det var altså mange treskjærere på disse kanter på den tiden. Da Pipe-Larsen (og gullsmed Julius Frisenberg) begynte å levere utskårne kniver, må det ha vært mange som kunne skjære en pen kniv."
Hva med andre steder rundt Mjøsa enn bare Ringsaker og Lillehammer? Hva med Toten? (Eller Hadeland, eller . . .)

Men: Vi har jo ikke sett noen slik kniv fra Toten. Mulig det, men hva har vi sett av treskjæring fra Ringsaker?